Slik fisker du kveite

Asgeirs fiskeskole, del 7

Kveita er fisken de fleste sportsfiskere drømmer om å fange på havet. Ikke bare kan den bli veldig stor, den er også en sterk fighter som bruker sin store overflate til å kjempe imot med store utras ned mot bunnen. De senere årene har sportsfiskere i Norge blitt flinkere og flinkere til å målrettet fisket etter den store flate jegeren og fiskepresset er blitt stadig sterkere. Heldigvis har flere fått forståelse for at de største fiskene bør settes tilbake levende for at bestanden skal bestå. Heldigvis er det også slik at de mindre kveitene også er de best matfiskene. Det er fanget kveiter på stang i Norge på over 200 kg. I dag skal vi altså inn i kveitas verden på Asgeirs fiskeskole.

FØRST LITT FAKTA OM FISKEN:

Varianter og utbredelse

Det finnes to ulike kveitetyper i norsk farvann: atlanterhavskveite (Hippoglossus hippoglossus) og blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides). Det er liten forskjell på utseendet til disse to artene, men atlanterhavskveita blir betydelig større enn blåkveita. Blåkveita har en mørkere (lett blålig) farge på oversiden. Atlanterhavskveita regnes som svært utsatt. Begge kveitetypene finnes langs hele norskekysten, men er vanligst lengst nord – fra Trøndelag og opp til kysten av Finnmark.

Kjennetegn

Annonse

Kveita er en langstrakt flyndrefisk. Atlanterhavskveite skiller seg fra blåkveite ved at sidelinjen går i en høy, slak bue over brystfinnen. Blindsiden er hvit. Kveita har et nokså langt og smalt hode.

Biologi

Kveita er den største av alle flyndrefiskene. Som ung lever den på relativt grunt vann, mens store kveiter vanligvis holder til på 300–2000 meters dyp. Gytingen foregår fra desember til mai på 300–700 meters dyp i dype groper på havbanken langs kysten eller i fjorden. Kveita er en art som er svært følsom for beskatning. Den er stedbunden og har en langsom vekst og sen kjønnsmodning, ved ca. 10 år. Fisket etter kveite er forbudt i gytetiden fra 20. desember til 31. mars.

Føde

Kveita er en rovfisk som spiser annen fisk, krepsdyr og annet den kommer over langs bunnen eller også i vannlagene.

Størrelse

Kveita kan bli over 3 meter lang og over mot 300 kg.

Norsk rekord (fra Villmarksliv):

  • Blåkveite Vekt/lengde: 10.8 kg, 94 cm Fisker: Marcus Åhlund Tromsøflaket, 2. august 2011
  • Atlanterhavskveite: 233,5, Marco Liebenow, Laksefjord, 04.07.2013

Utstyrsvalg til kveitefiske

Når du skal fiske kveite, er det viktig å ha utstyr som er dimensjonert for dette fisket. Det er spesielt viktig at snøret og fortommen er feilfri, og at knutene sitter som de skal. Altfor mange kveiter har sluppet unna fordi det er slurvet på dette området, eller at man fisker etter annen og lettere fisk slik at utstyr og snøre blir for spinkelt.

Snelle

En snelle som rommer nok snøre og har en god og jevn brems, er viktig. Stanga kan du variere etter tyngden på loddet eller pilken du bruker. Det er oftest snøret og snella som får den største påkjenningen når kveita hogger og skal fightes opp til båten. Med de moderne og tynne multifilamentsnørene, og det fakta at de fleste kvitene fiskes på grunt vann trenger enn ikke ha de største modellene av sneller. Flere og flere velger lettere utstyr, men det krever som sagt at fiskeren kan håndtere utstyret. Mitt førstevalg er PennFathom Level Drag 2-speed i størrelsen 30 ellr 40. På den har jeg Fire Line 0,32 eller 0,39mm.

Stang

Du må velge stang etter hvor dypt du fisker, og tyngden på agnet, men det må samtidig være en stang med kraftig rygg slik at du kan legge skikkelig trykk på fisken på vei opp. Noen sverger til korte stenger mens andre gjerne vil ha litt lengde, her er det kun smak og behag som avgjør. Jeg velger gjerne en med litt lengde slik at jeg har mer muligheter til å sette bevegelse i lokkemiddelet. Mitt førstevalg er Penn Regimente halibut 30lbs som nettopp er utviklet for dette fisket. Den er 8`lang.

Dypt vann

På dypt vann med tunge lodd vil det være riktig å bruke en kortere standup-stang rundt 6 fot i klassen opp mot 50 pund (500 gram slukvekt) og en ditto kraftig snelle med lav utveksling. Altså et utstyr du kan kombinere til annet dypvannsfiske som for eksempel lange, brosme og håkjerring.

Grunt vann

Fisker du derimot på forholdsvis grunt vann med shad eller agnfisk, bør du ha en lettere og lengre stang som gjør bevegelsene av lokkemidlene lettere, for eksempel en 7–8 fot stang rundt 30–40 pund (300–400 gram slukvekt). En slik litt lengre stang, med en snelle med litt høyere utveksling, gjør at du kan fiske aktivt og raskt gjennom de aktuelle vannlagene.

Kveite er utbredt på begge sider av Nord- Atlanteren, og i Norge finnes den langs hele norskekysten, men er vanligst å få på stang utenfor de tre nordligste fylkene. Kveita holder oftest til på større dyp fra 300 til 2000 meter, men vår, sommer og høst trekker også de store fiskene inn på grunt vann antagelig på næringsvandring.

Gyting

Kveitene blir som regel ikke kjønnsmodne før de er 10 år eller mer. Ved norskekysten foregår gytingen på 300–700 meters dyp enten i dype groper på havbankene eller inne i fjordene. Gytingen foregår fra desember til mai avhengig av hvor de er i landet. Viktige gyteområder i tillegg til norskekysten er blant annet på platået som strekker seg fra Grønland, via Island, Færøyene og til Skottland. Kveita er en glimrende svømmer og kan krysse de store dypene i Norskehavet.

Ekstra glupsk etter gytingen

Kveita tar ofte til seg mindre næring under gytingen og er derfor ekstra glupsk i månedene etter fordi den må fete seg opp etter den strevsomme gyteperioden. Vår- og sommermånedene er derfor den tiden da sportsfiskerne lettest kan komme i kontakt med kveita på noe grunnere vann.

Føde

Kveita er en god svømmer til å være en flat fisk. I tillegg kan den være lynkjapp idet den angriper byttet, som for det meste er annen fisk. Den store munnen skytes nærest opp og danner et dragsug slik at byttet forsvinner inn i kjeften. Den spiser mange fiskearter som uer, brosme, torsk, sei og sild. Den kan også ta blekksprut, sjøkreps og andre bunndyr.

Historikk og sportsfisk

Kveita, eller hellefisken (betyr i utgangspunktet «hellig fisk»), har til alle tider vært en ettertraktet fisk. Det viser gamle helleristninger og arkeologiske funn.

Kjent fra steinalderen

Helleristninger fra Rogaland, Trøndelag og Nordland og funn av kveitebein fra steinalderbosettinger langs kysten, viser at kveite var en kjent fisk i steinalderen. Den var da sannsynligvis svært tallrik og gikk helt opp i vannflaten om sommeren. Det er nok her steinalderfolket har klart å fange den, antagelig med harpun eller med kroker laget av tre eller bein.

Utviklingen av kveitefiske

På 1600- og 1700-tallet utvikler det seg et eget kveitefiske. Til å begynne med var det harpunredskaper som gjaldt i kveitefisket. Vi hører om bruk av snøre (juksa) både fra Nord-Norge og Mørekysten i mer moderne tid. Fra 1930-årene ble det tydelig at kveita (som torsken) hadde vært overfisket, og at kveitebestanden nærmest hadde kollapset. I krigsårene fikk kveita være i fred, og dermed tok bestanden seg litt opp igjen. I dag er kveitebestanden stadig truet, og kveitefisket skjer med strenge kvoter og reguleringer.

Kveite - Asgeirs fiskeskole (2)

Sportsfiske – et forholdsvis nytt fenomen

Selve sportsfisket med stenger og havfiskeutstyr, gjerne i regi av profesjonelle fiskeguider lokalt, langs kysten av Trøndelag og nordover i Nord-Norge er ganske nytt. Dette fisket begynte i 1980- og 1990-årene og er i dag et av de mest attraktive turmålene for fisketurister fra både utlandet og Norge.

Spesiell betydning

På grunn av en framtredende plass i helleristningene og tilnavnet hellefisk forstår vi at kveita har en spesiell betydning helt fra urgammel tid. Fremdeles er det slik at de riktig store eksemplarene som blir fanget, får en selvskreven plass i spaltene i alle lokalaviser og regionaviser. Ja, til og med riksaviser skriver om de store monsterkveitene. Det ligger nokså langt framme i enhver fritidsfiskers bevissthet at dersom en kveite skulle bite på, er det selve lykketreffet.

Trusler mot kveita

I 1950 fisket norske fiskere 6000 tonn kveite, i 1970 2000 tonn, og i dag er det ned mot 1000 tonn. Men for sportsfiskere som fisker på riktige plasser, kan fisket fremdeles oppleves som et lite eventyr. Det er også overfisket som har vært kveitas største trussel. Miljøorganisasjonen Greenpeace har gått så langt at de ønsker å frede all kveite. Et kanskje bedre alternativ er oppdrett av kveite. Flere av forsøkene på dette har lyktes. Dersom det profesjonelle fiskeriet etter kveite kan reduseres som følge av oppdrett, betyr det bedre kveitebestander og til sjuende og sist bedre forhold for sportsfiske etter kveite. Forutsetningen for dette er selvfølgelig at kveiteoppdrettene har lært noe av lakseoppdrettenes store feil og mangler når det kommer til sykdommer, forurensing og rømninger og det spørs vel?

De beste fiskeplassene

Kveita holder oftest til på større dyp fra 300 til 2000 meter. Men i lange perioder av året trekker også de store fiskene inn på grunt vann antagelig for å finne mat. Den foretrekker ganske kaldt vann, men kan vandre over store områder og beveger seg svært mye opp og ned i de forskjellige vannlagene. Kveita er til tider mye mer pelagisk enn før antatt.

Vinterstid er kveita oftest på dypt vann og vanskelig å lokalisere for en sportsfisker, men vår, sommer og høst er det imidlertid fullt mulig å få kveite helt inn på 10–30 meters dyp nær land. Fordypninger og dyprenner som danner en trakt, er områder hvor kveita trives. I strømsatte sund og fjorder jakter kveita på stimer med sild, sei eller annen fisk. Her kan den oppholde seg i lengre tid, og ofte er det flere eksemplarer av arten her.

Også i nærheten av topper og grunner lenger ute til havs finner du kveita. Her samles det ofte mengder med sild og sei og annen fisk som kveita jakter på. Har du for eksempel to grunner som ligger tett, vil kveita vekselvis gjerne være i strømmen mellom dem og nær toppene for å jakte. Ofte er den aktiv i perioder hvor strømmen er sterk eller går i en spesiell retning, og deretter hviler den. Kveita trives på flere typer bunn, men vekselvis lys sand og mørkere partier med grus og stein er der vi oftest finner kveite.

Den gråbrune oversiden er perfekt kamuflert til denne typen bunn, og den er derfor ikke lett å få øye på av vandrende byttefisk som svømmer over den. Hvis disse områdene er i nærheten av et større dyp hvor kveita kan vandre ned, og topper hvor det befinner seg byttefisk som sei og sild, er dette perfekt. Kveita kan nok gi utslag som enkeltfisk på gode ekkolodd, men en GPS med godt sjøkart er nok absolutt den beste måten å lokalisere potensielt gode kveitefiskeplasser på.

Slik fisker du kveite

Å kjøre kveite med stang og snelle er selvsagt uovertruffent. Kveita er i tillegg til å være stor også en god fighter. Når vi også legger til at det er førsteklasses mat og en fisk som er proppfull av historie og betydning, er det åpenbart at kveita er en av fiskene i havet som er den ultimate sportsfisken for sjøfiskere.

Hard kamp

Du vil som regel kjenne et dypt drag i stanga når kveita biter. Hvis den ligger helt nede på bunnen, kan de større eksemplarene være vanskelig å få løftet opp, og nesten alle vil kjempe flere ganger med lengre utras for å prøve å komme ned igjen. Når fisken endelig er nesten helt oppe ved båten, kan du nesten garantere et nytt utras idet den bryter vannflaten. Ofte er det i denne situasjonen mange mister kveita. Fiskeren har kanskje begynt å miste tålmodigheten og strammet til bremsen for mye eller prøver å kleppe før fisken har gitt seg helt.

Fordel med båt

Det er en fordel å ha båt dersom du vil fiske kveite. Svært få kveiter kan fiskes fra land. Som regel kan det være lurt å ha med en kjentmann. Du trenger imidlertid ikke nødvendigvis å gå langt til havs. Som nevnt går kveitene ganske langt inn mot land og ligger på grunner. Slik sett kan du få kveite på alle dybder.

Fisk med agn

Kveita er en skikkelig rovfisk, som ligger stille på bunnen og sikter seg inn på fisk som svømmer over, for lynraskt å skyte opp og angripe. Derfor fungerer agnfisk og mest mulig virkelighetstro fiskeimitasjoner godt på kveita. Du kan agne med store fileter av makrell, sild og akkar presentert bak en bom. Du kan sågar (om du er ute etter store kveiter) agne med hel fisk av nær sagt alle slag. Sei, makrell, sild er mye brukt, men laks, sjøørret og regnbueørret har et flott blink og mye lukt som gjør at de fanger minst like bra.

Uer er en fisk kveita ofte beiter på i havet, og er også en agnfisk kveita vil sette pris på. Vær oppmerksom på at størrelsen på agnfisken har en del å si, spesielt hvordan du får tredd den på agntakkelet. Husk uansett å bruke en assistkrok bak mot halen slik at du får kroket kveita hvis den sluker agnfisken din bakfra, slik den veldig ofte gjør. Generelt vil agnfisken være vanskeligere å håndtere jo større den er, mest på grunn av avdriften den gir. Regelen er: Stort agn gir stor fisk.

Pilk til kveitefiske

Siden kveita er en jaktende fisk, vil en pilk være et godt redskap til å fange kveiter. Pilk er jo egentlig en fiskeimitasjon, og en kveite i jakthumør vil neppe la den slippe unna. Større pilk med sølv og blink kan være å foretrekke, men kveita vil nok ikke si nei til andre farger heller. Problemet med pilkefiske etter kveite er at det er så mye annen fisk som hogger på pilken og da vil komme kveita i forkjøpet. Dette gjør at du ikke kan fiske målrettet og effektivt etter fisken. I et område med mange forskjellige arter vil pilken være et godt allroundredskap for å fange det meste men altså ikke kveite spesielt.

Shad og gummifisk

Myke gummiimitasjoner av fisk fungerer ekstra godt på kveite. En såkalt shad er en gummikropp montert på et blyhode med krok. De finnes fra bitte små til opp mot 40 cm og er godt egnet for kveitefiske, siden de store individene nesten utelukkende er fiskespisere.  Shaden har flere fordeler framfor pilk. Den ligger vannrett i vannet og vil derfor se mer ut som en vanlig fisk som svømmer. Den har en krok som står opp, og derfor vil den ikke så lett sette seg fast i bunnen. I tillegg vil shaden på grunn av formen og den myke halen ha en mye bedre bevegelse og ser mye mer livaktig ut enn for eksempel en metallpilk.

Kveita vil helt sikkert oppfatte denne myke kroppen som noe mer livaktig også. Det er svært positivt da kveita ofte smaker en stund før den sluker. Du finner shaden i en rekke farger og utforminger, men uansett bør du huske en assistkrok bak mot halen og tre på en gulpmark på kroken for luktens og smakens skyld.

Fiske på grunt vann

En effektiv metode å fiske på i grunne områder er å bruke store gummishad eller større naturlig agnfisk som du monterer slik at de går naturlig i vannet. Fisk fra drivende båt, for da fisker du effektivt over større områder når strømmen fører båten over kveitas jaktområder. Slipp shaden eller agnfisken helt ned til bunnen og sveiv den deretter rykkvis opp et stykke i vannlaget, før du igjen slipper den ned til bunnen. Dette gjentar du hele tiden, men teknikken bør varieres alt etter hastighet, bevegelse og hvor høyt i vannlaget du fisker.

På dypt vann

På dypere vann fra 100 til 500 meter er det å anbefale et mer stasjonært fiske når vannet er roligere, eller fra oppankret båt.

Store fileter av agn fra makrell, sild og akkar fungerer godt og presenteres gjerne bak en bom. Du kan også med hell på dypt vann bevege agnet litt opp i vannlaget, men for det meste konsentrere deg om bunnen

Bløtkake eller knekkebrød

Her følger en historie som viser at det kan være lurt å eksperimentere litt når det gjelder agn og fiskemetode ved kveitefiske. Her følger en selvopplevd kveitefiske nordpå:

En tur til Røst med team Mustad ga 15 kveiter på tre fiskedager. Vi begynte rolig med innaskjærs fiske mellom øyene fra småbåter – fire fiskere fordelt på to 20 fots åpne båter. Vi fant områder med ca. 20 meters dyp hvor det var vekselvis sand og mørke flekker med gress og tang innimellom. Driften var god på grunn av den sterke tidevannsstrømmen. Vi fisket på noen hundre meter i sundene mellom de karakteristiske øyene som ser ut som hatter som stikker opp av havet. Shad med gulp er bra Vi kjørte store shad på rundt 300 gram i forskjellige farger. Jeg hadde gardert meg med gulpmark som jeg tredde på kroken til shaden for å få luktaspektet i tillegg til den lokkende gangen fra fiskeimitasjonen.

Den første dagen var vi bortpå flere fisk, og det var tydelig at gulpmarken var forskjellen på fisk i båten eller bare napp. Shaden ble rolig sveivet opp og stoppet ca. hver femte meter opp til båten. Kveita tar gjerne på første eller andre stopp litt oppe i vannet. Det ser ut som den følger opp fra bunnen og jakter med øynene. Når kveita tar shaden og suger den inn, smaker kveita i mange sekunder … da kjenner du en kraftigdirring i stanga, og da må du være tålmodig og ikke dra shaden ut av munnen. Vent til fisken snur og du kjenner et skikkelig drag i stanga, da settes kroken. Det var et helt klar forskjell på shad med gulp og uten. De tre første kveitene på 5–12 kg var mine, og gulpen var nok en av de viktigste faktorene. Det viste seg helt tydelig at når kveita smaker (opp til 30–40 sekunder), spytter den ut ting uten smak, og skuffelsen var stor for fiskerne som ikke hadde gulp med seg. Neste dag var det gulp i alle fiskeboksene, det kan jeg love deg.

Blink bedre enn agn

Neste dag valgte vi noen grunne områder ute i havet på utsiden av Røst. Toppen var bare rundt 10 meter, men områdene rundt var helt ned i flere hundre meter. Mellom toppene var det flere slake renner på 30–50 meters dyp. Her var det vekselvis stein- og sandbunn, og tidevannsstrømmen var til tider veldig sterk mellom strømskiftene – altså et helt typisk sted for kveite som kan vandre mellom byttefisken som er rundt toppene, og større dyp hvor den kan stikke seg vekk. Vi kjørte shad og sei som vi fisket på toppen av grunnen, som agn på slepet etter bom. Vi kjørte samme taktikk med å sveive rolig opp med innlagte stopp.

Under strømskifte var det ikke særlig mye som skjedde, tre–fire torsk og noen brosmer var det som beit. Men når strømmen satte inn for fullt et par timer etter flo, ble det liv, og den første kveita satt på shad, 18 kg blank. Flere var bortpå sei, men det var ingen tvil om at shad med mye glitter og perlemor var det som fanget kveitas oppmerksomhet mest. Dagens fangst ble 4 kveiter mellom 8 og 18 kg, og shaden var vinneren. Det var fisk bortpå seien også, men det virket som det som blinket mest, fikk størst oppmerksomhet. En annen ting som også var gjennomgående, var at nesten alle kveitene hang på assistkroken (en treble som henger nær halen på shaden/agnfisken). Det virket absolutt som om kveita tok byttet bakfra og dermed fikk den ekstra kroken inn først.

Blinkende regnbueørret gjorde susen

Det var da vi gikk gjennom status for de to første dagene, at jeg fikk ideen om at jeg skulle ta turen innom den lokale Spar-butikken og kjøpe en frossen regnbueørret. Den er stor og med sølv-rosa blink og lukter masse god, fet fisk. Kveita må elske det! I tillegg må stort agn gi stor fisk, tenkte jeg. Resonnementet er som følger: Hvis en kveite får presentert sei og shad som etterligner småfisk, er dette å regne som knekkebrød (hverdagsmat) for den. Senker jeg derimot ned en bløtkake (regnbueørreten), kan den ikke se nei.

Fiskekompisene i teamet himlet litt med øynene da jeg kjøpte ørreten som veide 1,7 kg, men vi er vant med å eksperimentere, og alle gledet seg til å se dette i praksis. Ute på havet ble regnbueørreten tredd på et tilpasset blyhode for agnfisk, og en assistkrok ble i tillegg satt bak mot halen på den store agnfisken. Jeg må si jeg var noe usikker, men fikk kjempetro da jeg fikk se den store agnfisken som nærmest lyste opp havet på vei ned mot bunnen. Det tok ikke mer enn en halvtimes tid da det dro tungt like over bunnen. Jeg kunne snart kjenne de karakteristiske torskedunkene, og en fisk på 17 kg fant veien til båten og ble satt ut igjen. Da strømmen tok til, skjedde det plutselig flere ting. To stenger i nabobåten og Torunns stang i min båt ble bøyd, kveita var i farten. Jeg bestemte meg raskt for å sveive opp for å hjelpe å lande Torunns fisk, men kom bare halvveis opp før snøret bråstoppet og ristingen begynte. Jeg slapp opp med en gang og pustet dypt.

Etter 30 lange sekunder dro jeg til, fast fisk og på det agnet tenkte jeg! Fire kveiter på samtidig, ikke til å tro! En kveite gikk, og en kom om bord i den andre båten, og Torunn måtte uten hjelp dra om bord sin på 15 kg! Jeg hadde begynt å få min på gli og regnet med å få se den om få sekunder. Jeg kjente at dette var en skikkelig fisk. Da jeg så vidt fikk se silhuetten av fisken, raste den til og forsvant rett ned til bunns og ble stående der. Jeg klarte ikke å rikke den av flekken på 15 minutter og tenkte at den 8 fots og 30 pund stanga var i veikeste laget, men så begynte ting å skje. For å gjøre en lang historie kort hadde jeg fisken opp til båten tre ganger med påfølgende utras helt ned til bunnen, og jeg holdt på over en time før fisken begynte å vise hvitsiden. Fisken ble sikkert landet av Torunn og Geir, som var kommet til fra den andre båten. Det viste seg at kveita (som veide 45 kg) hadde bitt bakfra og fått assistkroken inn i gapet, men på vei ned i første utras hadde en av treblene hektet seg i ryggen på den. Dermed skjønte jeg at jeg nærmest hadde heist et levende spisebord på midten opp gjennom havet, ikke rart det var tung jobb, jeg var helt utslitt … Senere tok jeg også en 20 kg kveite på den samme regnbueørreten. Totalt landet vi 15 kveiter og hadde noen fantastiske dager.

(Alle foto: Barry O Clarke og Asgeir Alvestad)

Skitt kveitefiske!

/Asgeir

SPENNENDE SAKER FRA VÅRE ANNONSØRER

video

Bruk Deeper under sommerens ørretjakt

Ørretfiske kan som kjent være like enkelt som vanskelig, men med Deeper blir alt så mye enklere. Av: 3 på Kroken – Natur- og villmarksopplevelser Vi befinner...
video

Hunden lurte døden med GPS

Da hunden gikk igjennom isen under jakt var det peileren som ble redningen for hund og eier. En spennende historie fra våre svenske brødre,...