Fiske sjøørret – med vanlig fiskestang



Del dette:


Utstyr for å fiske sjøørret

 

Les også: Sjøørretfiske med fluestanga

Les også: Sjøørretfiske om høsten


 

Sneller

Sneller finnes i mange utførelser, men til sjøørretfiske er en haspelsnelle å foretrekke. Skal du kun ha ei stang og snelle, så velg en snelle som rommer omlag 150–200m 0,25 mm sene. Den bør tåle saltvann, men skyll uansett utstyret etter bruk.

 

Sene

Vanlig monofil er 0,25–0,30 millimeter mer enn godt nok. 

Tykkere sener vil kun virke negativt inn på fisket. I tillegg er de aller fleste ørreter en fanger i sjøen under 2 kilo, slik at en sene på 0,35 millimeter eller tykkere sant å si blir som å skyte spurv med kanon.

Tenker du båtfiske, kan du sterkt vurdere multifilament (flettet snøre).

 

Stenger

Velg fortrinnsvis ei stang du får anledning til å prøve slik at du vet at den passer for deg og din kasting. Stenger mellom 8–10 fot er et godt valg. Til det riktig lette spinnfisket kan du godt velge en noe kortere stang. 

Det er viktig at stangas stivhet er tilpasset senetykkelsen en benytter – for stive stenger medfører unødvendige senebrudd. Primært brukes kunstige agn på 5–20 gram, så om du velger en stang med en aksjon du liker som er beregnet for disse kastevektene er man godt på vei mot et brukbart utstyr.

Mye av det utstyret som selges for ”kystfiske”, som ofte er beregnet på sluker opp til 30–40g, er med andre ord i kraftigste laget dersom sjøørreten, og en og annen torsk, er hovedmålet med fisketuren!

 

 

Sluker, spinnere og wobblere

Selv stor sjøørret har relativt sett liten munn. De spiser dessuten stort sett det samme som sine mindre artsfrender. Dette gjør at sluker og annet kunstig agn ikke er av samme størrelse som det en eksempelvis ville benyttet etter torsk. Majoriteten av slukene vil i et velassortert sjøørretskrin ligge mellom 8–15 gram. Vær uansett ikke redd for å prøve ut virkelig små sluker og spinnere, men da bør selvfølgelig det øvrige utstyret være deretter. Wobbler er også bra imitasjon.

Fargene blå, hvit, rosa, grønn er erfaringsmessig gode.

 

  

  



Naturlig (organisk) agn

Det vanligst benyttede agnet er fjæremark og brisling. Fjæremarken må en i Norge grave selv, men for den som tar seg tiden til det kan det absolutt være strevet verdt! Brisling av den typen som fås kjøpt frossen på brett i en del fiskeforretninger som ”agnsild” er ypperlig til formålet.

 

 

Fluefiske med dupp

Fluefiske med dupp i sjøen gjøres på samme måte som i innlandet. Eneste forskjellen er valget av fluer.

Til det meste spinnfisket vil nok de fleste velge flue som opphenger, men dersom du eksempelvis ønsker å prøve å etterligne små krepsdyr eller børstemark under sverming, er kravet til lav hastighet såpass stort at opphengervarianten er lite formålstjenlig. Vanlige fluedupper av typen ”komet” fungerer fortsatt helt fortreffelig, men det finnes «bomber dupper» med muligheter for ulik flytegrad som kan anbefales å prøves. Disse kan i større grad fiskes uten for stor striping, samt at de som oftest er gjennomsiktige sikkert mindre betydning, men dog. Om en velger en eller to fluer på fortommen er en smakssak, men jo flere fluer jo større muligheter for at fluene henger seg opp.

 

 

Dorging/trolling

Dorging er fiske med snøre etter båt i fart. Ved tradisjonell dorging vil agnets beskaffenhet (størrelse, type, vekt etc.) sammen med båtens hastighet avgjøre hvor dypt agnet beveger seg. Tradisjonell dorging kan være svært effektivt – særlig om våren når ørreten beveger seg relativt nært land.

Trolling er opprinnelig et engelsk ord for dorging som brukes om den moderne formen for dorging, med flere stenger, dyprigger, planerboards, ekkolodd og gPS (kartplotter) for å lete etter fisken både i dypet og i bredden. Fisket er etter hvert blitt nokså utbredt også i saltvann. Det finnes etter hvert en del sportsfiskebutikker med god kompetanse på dette fisket.

OBS! under fiske etter sjøørret fra båt er det ikke tillatt å benytte mer enn to stenger / håndsnører pr. båt, og opphenger er heller ikke tillatt.

 

 

Fisket

Når det gjelder selve slukfisket, er det i grunnen bare et par grunnleggende sannheter som gjelder. Sjøørreten er en ørret, og da bruker du utstyr til ørretfiske.

Ørreten er også en rovfisk, en allsidig sådan, så da faller det naturlig å bruke sluker som kan etterligne maten som ørreten spiser. Det er nesten lettere å finne ut hva ørreten ikke spiser i sjøen, enn hva den faktisk spiser. Jeg har for eksempel aldri funnet krabber i magesekken på en ørret, men ellers gumper den i seg det meste som rører seg og som er i passe størrelse.  Det betyr alt fra børstemark, diverse krepsdyr til alle typer småfisk. For slukfiskeren betyr det at nær sagt all isenkram beregnet på innlandsørret er gangbar vare. Det betyr alt fra Sølvkroken Spesial via en Panter Martin spinner til Møresild og alle andre sildesluker. I tillegg har det etter hvert kommet mange spesialsluker og kystwobblere for sjøørretfiske i sjøen, for ikke å glemme alle ”gummidyrene”, der spesielt fiske- og børstemarkimitasjoner er aktuelle.

 

Forskjellene på ferskvannfiske etter ørret og sjøørretfiske i sjøen ligger mer i når du skal velge hva! Jeg tror de fleste opplever at de i mye større grad bytter sluk oftere, vurderer vær, bunnforhold, topografi osv under sjøørretfiske enn de gjør under ørretfiske i innlandet. I alle fall burde de det! 

OBS! Sjøørreten kan du treffe helt oppunder land og i enkelte situasjoner kan det er derfor være viktig å ligge lavt i terrenget også ved sjøen.

 

Slukvalget

De fleste fiskere ender på et eller annet tidspunkt opp med noen favoritter, enten det er sluk eller flue. Har du noen favoritter er du alltid trygg, og det er en kjensgjerning at du fisker best med det har trua på. Det er greit, men pass på så du ikke til stadighet går i favorittfella. 

En viktig suksessfaktor for en sjøørretfisker er ”dristighet”. Dristigheten består i å tørre å prøve noe annet enn det du fikk fisk på forrige gang. Det gjelder både nye fiskeplasser og utstyr. Selv når vær, vind, lys og andre forhold tilsier at du absolutt bør tenke annerledes, er det veldig lett og menneskelig å gå i ”favorittfella” fordi du ikke tør å ta sjansen. Du tør ikke ta sjansen på ikke å få fisk! Vil du bli en dyktig sjøørretfisker må du være villig til å ta sjanser, villig til å lære både av feil og suksess. 

 

”Kremforhold”

En vårkveld når vær og vind er kurant, med en fin bris som gir fine krusninger på overflaten, som ikke hindrer kasting med lett utstyr, men er nok til at ørreten føler seg trygg. Det er kveld / skumring og fisken er sulten. Da kan de fleste slumpe til å få en sjøørret

Valg av sluk: Nesten hva du vil i passe vekt mellom 5-15 som fiskes i passe fart. På grunne områder kan en skjesluk eller en liten kystwobbler være rett medisin. Spinneren gjør seg fint på det nære fisket rundt knauser og skrenter oppunder land. 

 

”Lett ruskevær”

Da er vinden litt sterkere og det er bra med bølgeskvulp mot strand og svaberg. Du må forholde deg til vinden når du kaster. Spinnere og de letteste slukene blir i boksen. For mange det optimale sjøørretværet.

Fisker du på en plass med pålandsvind, fisk av de nærmeste områdene først, for fisken kan stå svært nær land. 

Valg av sluk: Kompakte sildesluker kaster lettere i slikt vær, men også en litt større skjesluk i 12-15 gram.  

 

”Kraftig vær”

Mye vind med regnbyger….også kalt drittvær. Været da mange lar fiskestanga ligg i ro og fjernkontrollen ta over. Er du likevel ute, har du sjansen til å komme i kontakt med de litt større fiskene. 

 

Valg av sluk: Tyngre sildesluker kanskje opp mot 25-30 gr. og større kystwobblere må til. Både for å få kastet skikkelig, og for rett og slett å ha kontakt med redskapen. En større og fargerik sluk vil også fange oppmerksomheten til fisken lettere i svært urolig sjø. 

 

Fargevalg

 

Dagslys og klarvær: Fargene sølv / blått eller sølv / grønt er populære allroundkombinasjoner. Det samme gjelder alle møresildvariantene. 

Skumring og grålysning: Prøv en hvit sluk (Morild f.eks.) i skumringen eller i tidlige morgentimer. Da vil du oppdage at den hvite sluken synes svært godt. Den bør også prøves på grå dager med spesielt dårlig lys  men klart vann.

Kaldt vann og treg fisk: På vinteren og tidlig vår kan en liten 7 gr. Jensen eller Atomsild i gult og rødt gjøre susen. Prøv også sterke farger i grumsete vann etter dager med sterk vind.

 

 

Innsveiving

Her er det snakk om å variere metoden, men som en grunnregel kan du huske at med kaldt vann og treg fisk sveiver du saktere enn når det er varmt i vannet. uansett vil du oppleve at du aldri klarer å sveive inn sluken fortere enn ørreten klarer å svømme. Har den bestemt seg for å ta, tar den uansett hvor fort du sveiver. 

Legg gjerne inn et par bråstopp på vei inn. Da stuper sluken og kan lokke fisken til hugg. Vær spesielt oppmerksom når du begynner å sveive inn igjen etter en bråstopp. 

 

Har du hatt fisk som bare følger etter sluken inn flere ganger, kast på nytt i samme retning som forrige kast, gjør det motsatte av sist. Sveivet du fort og rykkvis, setter du tempoet ned og sveiver i jevn fart helt inn. Sveivet du forholdsvis sakte, setter du opp farten og bråstopper et par ganger. Altså, variér metode og teknikk. 

 

 

Kjøring og landing

Pass på at bremsen ikke er for stram. Da risikerer du at enten snøret eller krokfestet i fisken ryker. Når fisken nærmer seg land, pass på at du ikke har stangtuppen for lavt. Vær forberedt på at fisken plutselig får igjen kreftene når den kjenner grunt vann under buken. Er det stor fisk, løs opp bremsen i tide og la den få et siste utras. Når fisken roer seg, prøv å få løftet bare hodet klar av vannet. Da er det som oftest bare å la den seile inn i hoven. Er det fint å lande fisken på stranda, gjør du akkurat det samme og seiler fisken pent på land i stedet for å fikle med håven. 

 

 

Flue og dupp

For slukfiskeren har ørretbomberen blitt et spennende og effektivt alternativ.  ”Bomberen” er laget slik at problemet med fortommer som hekter seg opp nærmest er borte og er en meget kastevennlig dupp. Bomberen leveres i ulike synkegrader, og til sjøørretfiske i sjøen er nok intermediate (fisker like under overflaten) den mest anvendelige. 

 

Det viktigste er likevel: Være ute, skaff deg erfaring, prøv alt! Ingen sluk i vannet, ingen fisk på land

 


 


Etterlikning av ulike næringsdyr

Småfisk

All småfisk som kommer i sjøørretens vei er et potensielt bytte. Særlig etter at klekkingen av mange arters egg begynner på våren er det masser av yngel tilgjengelig. I tillegg finnes det en del arter som aldri blir større enn 10–15 cm som er tilgjengelig byttedyr i hele sitt livsløp.

Små yngel på 1 til 4–5 cm imiteres best med små saktegående sluker og fluer i passende størrelser.

 

Av viktige småvokste arter er diverse kutlingerstingsildbrisling/sild og småsil verdt å merke seg.

 

Kutlinger:

Det finnes en rekke arter, men her omtales de under ett. De fleste artene har en utbredelse som grovt sett strekker seg langs kysten fra svenskegrensen til om lag Trondheimsfjorden. Det er arter som i stor grad lever langs bunnen, en art, tangkutlingen, lever i de frie vannmassene inne i tangsonen. uansett er kutlinger sett under ett svært vanlige og derfor viktige næringsdyr.

Gode fluer og sluker til dette fisket er litt kraftige med brukbar synkeferdighet. Når det gjelder fluer bør de forsynes med kulehode eller blyes godt i fremkant slik at de får en ”jiggende” bevegelse under innfisking.

Muddler minnow ligner veldig utseendemessig, men om en skal benytte den for å imitere kutling bør en enten benytte synkeline eller klemme på et splitthagl på fortommen. Fisk agnet slik at det dumper ned på bunnen i ny og ne og trekk inn i 30-40 cm lange rykk. Det vil ofte trigge til hugg.

 

 

Brisling/sild:

Brislingen/silda lever det meste av sitt liv i de frie vannmassene, og det er der den må søkes med flue og sluk. Den liker å ha litt vann mellom seg selv og bunnen, så brådjupe plasser er ofte gode plasser for sjøørreten å søke etter dette byttet.

Blanke, slanke sluker og lyse glitrende fluer er gode valg. Siden brislingen/silda svømmer jevnt og trutt, kan innsveivingen/inndragningen med fordel være relativt jevn og rask, selv om det  som med annet fiske kan være fornuftig å gi et lite rykk i ny og ne for å imitere en fisk som prøver seg på en unnamanøver.

Ser du en brislingstim, kan det ofte lønne seg å kaste ut agnet i utkant av der du tror stimen slutter. Ofte vil sjøørreten ta agnet akkurat der, siden forvirringen midt inne i stimen er for stor til at den greier å velge seg ut et enkelt bytte.

 

 

Stingsild:

Stingsild finnes langs hele kysten. Den lever nær land og gjerne helt inne ved strandkanten.

Stingsilda har kraftige pigger på ryggen, men blir aldri stort større enn 10 cm, så sjøørret over en viss størrelse bryr seg lite om dette. Du imiterer den best med små sluker og ulike streamere. Den er ingen utpreget rask svømmer, så en vanlig rykkvis inndragning er å foretrekke. I mai–juni kan imitasjonen med fordel utstyres med rød/oransje farge for å imitere hanner i gytedrakt. Ørret, som annen fisk, velger ofte ut de individene som er mest synlige, og i magen finner en i perioder ofte hannene i flertall – mest sannsynlig fordi de er lettere å få øye på enn de grågrønne hunnene.

 

 

Småsil:

Dette er en langstrakt bunnfisk som kan bli opptil 20 cm. Den svømmer med ålelignende bevegelser og graver seg straks ned i sanden om den blir skremt. Den jakter først og fremst på dagen, og ligger nedgravd om natten. Småsilen mangler svømmeblære, og dersom den stopper å svømme synker den nedover mot bunnen. Småsilen finnes først og fremst der det er godt med strøm i vannet, og på vei mot flo og fjære er de mest aktive. De er også ganske stedegne, så om du finner dem har du sannsynligvis funnet en stabilt god fiskeplass.

Lange, meget slanke sluker er uovertrufne til dette fisket. La den gjerne synke helt til bunnen før du begynner innfiskingen som bør være raskt, med innlagte pauser slik at sluken kan synke mot bunnen igjen. Lange lett dressede fluer fisket med intermediate eller synkeline er også et godt valg. uansett er det viktig å gi line og flue god tid til å synke før inntrekkingen begynner.

 

 

Les også: Sjøørretfiske med fluestanga

Les også: Sjøørretfiske om høsten


 

Kilde: NJFF. Last ned hele brosjyren om sjø-ørret her.

Del dette:
Prev Radiomerking i Begna
Next Rotenonbehandling av i Telemarkskanalen begynner i morgen

Comments are closed.