Ørret i stillevann – sesongen er i gang på Østlandet



Selv om våren var sent ute i år, har det nå for alvor begynt å skje ting i elver og vann. Det priser alle fluefiskere seg lykkelig for.

Av: Tobias Holter

Bjørken har nylig blitt grønn og hestehoven har stått i full blomst i flere uker enkelte steder. Isen har forsvunnet fra de lavtliggende vannene, men begynner også å slippe taket oppover i Oslomarka. Skogen er i ferd med å våkne til liv. Blomster av ulike slag begynner å strekke seg etter vårsola, og de deilige luktene kommer tydeligere frem. Sesongen er i gang!

Det første insektet av interesse for en fluefisker er ofte fjærmyggen, deretter kommer gjerne ulike døgnfluer avhengig av lokalitet. Er man riktig heldig kan man, med et par solrike og varme dager, til og med få oppleve flyvemaursverming tidlig på sesongen.



Disse er, etter min mening, de tre viktigste insektene å ha imitasjoner av tidlig på sesongen i stillevann. Spesielt imitasjoner av mygg og maur vil komme godt med hele året.

ØRRETMAT: Døgnflue. (Foto: Tobias Holter)

Er favorittvannet ditt fortsatt delvis islagt, venter du litt med dette. Dra da heller til et vann som ligger litt lavere i terrenget. Litt høyere vanntemperatur kan være helt avgjørende nå tidlig i sesongen. Det er klart det er store variasjoner fra vann til vann avhengig av hvilket område man befinner seg i, men en grei tommelfingerregel kan være å oppsøke vann som har vært isfrie i minst en ukes tid før man prøver seg. Sjansene er store for at våren har kommet litt lengre her, og at fisken er mer aktiv.

Ørreten begynner fort å forstå at det er mat å hente i overflaten, og avslører sin posisjon der den bryter vannfilmen i jakten på småkryp. Som fluefisker er det lett å bli ivrig etter en lang vinter, men det kan lønne seg å ha ørlitegrann is i magen.

La fisken vake noen ganger, sitt og observer. Kanskje du klarer å se hva den tar? Eller dens vandringsrute? Om du klarer å kartlegge dette, har du enda bedre sjanse for å lykkes i din jakt på årets første brunørret på flue.

Vind er ofte en fluefiskers verste fiende, spesielt tidlig i sesongen, da det ofte ikke er massive mengder insekter. Vann med mange kriker og kroker kan være et godt valg om det blåser litt. Dette gir deg nemlig muligheten til å oppsøke steder som ligger i le.

Her vil du ofte finne en større ansamling av insekter, samt det vil være lettere å observere vakende fisk. Kveldinga kan ofte være verdt å vente på da vinden ofte legger seg. Dette kan gi en kort, men bra bettperiode på tampen av dagen.

KOS: Et lite kaffebål løfter stemningen betraktelig. (Foto: Jon-Erlend Sundnes)

Tross lite overflateaktivitet eller mye vind, er det alltid muligheter. Det blir bare noe mer utfordrende å finne fisken. En liten hareørenymfe eller en streamer, for eksempel en svart Wolly bugger, kan ofte gi resultater når fisken ikke vaker.

Dette fikk jeg selv erfare for en ukes tid siden. Det var kun sporadiske vak, og utrolig vanskelig å lokalisere fisken, så jeg bestemte meg får å dykke ned i nymfeboksen.

Jeg fisket meg strategisk rundt i vannet med ulike nymfer og streamere, og etter noen timers aktiv innsats ble jeg belønnet med en flott ørret.

UTTELLING: Stor fisk og godt kameratskap skaper gode minner. (Foto: Jon-Erlend Sundnes)

Det finnes ingen fasit her, så det gjelder å prøve seg frem. Varier derfor både inntrekkshastighet og dybde for å dekke mest mulig vann. Plutselig smeller det i andre enden, så kom dere ut og ta del i skogens oppvåkning nå.

Skitt fiske!

Prev iSikte 2017
Next Knurren bringer artsfiskekonkurransen nærmere hovedstaden

Comments are closed.