Med Prey Lightjigger etter grådig kaldtvannsrovfisk

Denne våren har jeg fisket med den myke, men likevel robuste Prey Lightjigger etter flere av de sterke og potensielt store jegerne våre. Det har gitt fisket en ny dimensjon.

Av: Endre Hopland

Lyrfiske med lett utstyr har vært en personlig favoritt siden jeg var en liten pjokk. Lettspinnstang, snelle med 0,20-mono og sildesluker i vektklassen 10-28 gram har vært den eneste utrustningen min på hundrevis av turer gjennom oppveksten, og jeg har ikke tall på alle de storøyde og underbitte rovfiskene som har latt seg friste fra svaberg og kaier.

Det brutale hugget og det første utraset er det som gjør lyrfisket så fascinerende, og dette gjelder uansett om en fisker fra land eller båt. I år er det båtfisket som har blitt prioritert for min del, og stangen jeg har fisket med er en Prey Lightjigger på 7,8 fot.

Denne har en oppgitt kastevekt på 90 gram og tilsvarende jiggingvekt på 150 gram. Jeg har kjørt stangen i kombinasjon med en DAM Quick 3000-haspelsnelle, utstyrt med 180 meter 0.19-multi, og så mye snøre har jeg også hatt god bruk for.

Lyr på Prey Lightjigger

Annonse

Det har blitt to skikkelige økter etter lyren nå i vår, en ytterst i fjorden og en langt til havs, og som vanlig er på denne tiden av året, har huggperiodene vært korte og intense. På den første turen var det Jan Hinriksson og jeg som var ute, og begge fisket med Prey Lightjigger.

I mye vind og kraftig strøm var fisket utfordrende, men de siste 20 minuttene før solen gikk ned var lyren virkelig på hugget. Fem fisker på mellom halvannen og gode fem kilo tok jiggene våre, og gav herlig stangbøy og skrikende sneller.

Dette hadde ikke vært i nærheten av like moro med kraftig havfiskeutstyr, men med myke stenger var alt velstand. Som en rein bonus ble vi ikke helt utslitt av all jiggingen, heller. Dette er enda en fordel en har med slike lette stenger.

En ukes tid senere gikk turen til havs, og denne gangen var det Magnar Ulvatn som var med som mannskap. På samme måte som inne i fjorden var fisket lenge tregt, men i strømskiftet fikk vi 40 hektiske minutter med knallfiske.

Resultatet ble 14 lyrer med en knallfisk på 8,54 kilo på topp. Flere ganger fikk jeg også to fisker i tre-fire-kilosklassen samtidig, noe som naturlig nok satte min Prey Lightjigger på prøve. Men utstyret taklet brasene uten problemer.

Sei på Prey Lightjigger

At Prey Lightjigger er en stang som funker fjell under jiggfiske, fikk jeg en ny bekreftelse på da en stor gjeng med fiskekompiser reiste til Bjordal i mai. En tidlig lørdagsmorgen var Ojan Andersen og jeg først oppe, og la kursen mot kryssningen mellom Fuglsetfjorden og Sognefjorden.

Med 700 meter vann under kjølen, traff vi seien på morgenbettet 20-30 meter under båten. Det ble halvannen time med mer eller mindre konstant fleks i klingene, og da status ble gjort opp i god tid før frokost, viste kulerammen 18 seier mellom halvanne og 7,4 kilo. Alt under to kilo fikk svømme tilbake, igjen.

Lysing på Prey Lightjigger

I motsetning til lyren, er seien en fisk som aldri gir seg. Lyren hugger brutalt, og har vanligvis bare ett skikkelig utras i seg. Seien sine utras er jevnt over mye lengre, og det er ikke uvanlig at en fisk på fem-seks kilo setter av sted tre-fire ganger.

Med en myk stang som Prey Lightligger, medfører dette skikkelig stangbøy og godlyd fra snellen. Stangen har likevel så mye rygg at det fint går an å sette hardt mot hardt uten å være redd for at ting skal svikte.

Dette erfarte jeg virkelig da jeg en vindstill og vakker vårdag rigget min Prey Lightjigger med en fireball, og gjorde et forsøk etter stor lysing. Etter disse fiskene bruker vi vanligvis stenger i 20-30-pundsklassen, mellomstore multiplikatorsneller og tandemrigger med hel agnfisk som slepes etter båten i en knops fart. Denne dagen var det derimot null drift, og da ble det Lightjigger, haspel og fireball.

Metoden fungerte utmerket, og etter at noen mindre fisker var landet, fikk jeg etter hvert kjørt meg skikkelig på en lysing på 8,8 kilo og siden en på 9,34. På såpass lett utrustning, og 115 meter med vann under kjølen, ble opplevelsen fantastisk.

Den aller største fisken jeg kroket denne dagen fikk jeg dessverre ikke opp. Etter en blytung pumpeøkt slapp den bare et par meter under båten. Jeg er 99 prosent sikker på breiflabb, men akkurat det får vi dessverre aldri vite. Min Prey Lightjigger klarte uansett jobben med å få den opp 110 meter, selv om stangen bøyde seg helt ned i snellefestet.

Denne artikkelen er en oppsummering av mine erfaringer med Prey Lightjigger, og ikke noen vanlig stangtest. Jeg kjøpte min Lightjigger etter å ha lånt en tilsvarende stang på en fisketur i fjor, og etter bare noen måneders bruk har jeg fått meg en ny favorittstang til jigging og lettere agnfiske.

Stangen, som finnes i både forskjellige lengder og vektklasser, med snellefeste for både haspel og multiplikatorsnelle, er rett og slett en nytelse å fiske med, også etter nokså store og sterke rovfisker. Bildene over taler egentlig for seg…

Din kommentar

kommentarer