Svein Gabrielsen har vært en flittig bidragsyter på Fiskersiden i en årrekke. Fremover vil en del av artiklene og bildene hans også figurere på Hooked. Svein har skrevet denne smarte saken om modifisering av vanlige sildesluker, som er vel verd å få med seg:
De fleste sluker kommer med krok ferdigmontert og det er strengt tatt bare å binde den på i enden av snøret og starte fisket. Og det kan man godt gjøre – eller man kan være bittelitt nerdete og fikse litt på det først.
Hvor viktig det er å bytte splittringer og kroker kan diskuteres, og jeg sitter selvsagt ikke på noen fasit. Jeg vet bare at jeg foretrekker å gjøre det…
I dag stakk jeg innom en sportsbutikk for å kjøpe med litt smårusk, som vanlig ble jeg overrasket over sluttsummen. » SÅ mye!!! Jeg kjøpte jo bare noen kroker og litt sånt». Nok om det – det har vi jo alle opplevd! Av det smårusket jeg kjøpte var et par sildesluker i str 25 g, av typen Jensen Pirken, en god allround-sluk.
På slukene er det montert en ganske stor splittring bak med en krok som ikke ser så ille ut. Jeg velger likevel å bytte begge deler rett og slett fordi jeg har bedre erfaringer med VMC 8650 enn orginalkroken og fordi jeg faktisk tror at sluken får en litt bedre gange i vannet (+ muligens bittelitt bedre kroking) om splittringen ikke er større enn nødvendig.
Når det gjelder kroker er det også viktig å tenke på tykkelsen. Skal du i Randselva og prøve å perse på brunørret er det selvsagt lurt med en tykk sterk krok, men om du fisker med 0.25mm mono er er det bare dumt med en tykk krok som krever et hardt tilslag for å feste seg. Du får jo aldri gleden av styrken i kroken uansett da snøret ryker lenge før kroken gir etter. Da er det bedre med en tynn krok som lett trenger inn.
Mange foretrekker å bruke 2 splittringer bak – slik som jeg har gjort på Tobyen under. Det kan gi bedre kroking, det gjør at fisken ikke så lett kan bruke sluken som brekkstang under fighten (og dermed komme seg løs), og det kan være en attraktor i seg selv.
Likevel pleier jeg ikke å bruke det på sildesluker som Jensen Pirken som jeg skal bruke til fiske etter brunørret i forholdsvis klart vann. Her er hovedprinsippet mitt at alt annet enn sluken skal være så lite som mulig, gjøre minst mulig ut av seg, og derfor ofrer jeg den lille fordelen jeg ville ha hatt med doble splittringer til fordel for et renere utsende på sluken. For å bytte splittringer finnes det en smart tang som sparer neglene dine for en del juling.
Jeg foretrekker også å bruke splittring og svivel foran i stedet for å binde knuten rett i den ringen man har fremst på sildesluker, og det er fordi jeg registrerer at bruddstyrken blir bedre da, spesielt når jeg bruker tynn mono. Er det ikke tilfelle med dine sener og dine knuter, eller om du foretrekker å bruke skikkelig tykk mono når du fisker, er det bare å droppe det. De aller fleste sildesluker fisker faktisk best med fast (ikke løkkeknute) bundet direkte i ringen foran. (Prøv det på feks Stingsilda på elvefiske og merk forskjellen). Hurtighemper bruker jeg aldri – de er store og innebærer en unødvendig risiko.
Til Jensen Pirken 25 gram synes jeg 6 mm splittringer og VMC krok nr 6 er passe (har brukt 4 også,men synes ikke sluken fisker på langt nær så bra da). Str på hvirvelen husker jeg ikke i farten ,men det er lurt at det har litt ovale øyne slik som Owner sine så de ikke blir lengre enn nødvendig (og gjør mer ut av seg) . Det er også viktig at de ikke er kiler fast splittringen og ødelegger gangen på sluken. Enten må de være romslige nok til at splittringen går fritt eller så må den være så trang at den holder seg i det lille området av splittringen som ikke er dobbel.
Som dere også ser valgte jeg å droppe å bruke de svivelene jeg kjøpte og heller bruke noen svarte som ikke gjør så mye ut av seg. Vel, slik så sluttresultatet ut :
Da er noen noen noen nye killere klare for aciton og det blir ikke lenge til!
Senest i går fikk 25-gramsutgaven vist hva den dugde til:
Akkurat på dette dette bildet var det en harr (820 gram) som hadde latt seg friste, men det er stort sett ørreten. og gjerne den som beiter småfisk, som lar seg lokke av en perfekt utgave av denne sluken:
Et av høstens fiske-høydepunkter var da jeg og ungene traff på skikkelig bra bitt på en av våre turer i Oslo-området (en times radius) . Silje (7 år) fikk hele 5 ørreter (+ et par harr) og vi to andre fikk greit med fisk vi også – og det spesielle var at det var fiskere rundt oss på alle kanter som nesten ikke fikk noe. Hva gjorde vi riktig?
Flaks?
Mulig det, men her er i hvert fall slukene som tok all fisken:
