30. mars 2015:
Min gamle kompis Ronny var på besøk i distriktet tidlig i påsken, og da benyttet vi anledningen til å teste om flyndrene hadde våknet.
Det ble bare noen kjappe timer med fiske denne mandagen, men vi fikk i alle fall tatt pulsen på en av de lokale sandstrendene. Kort fortalt var den lav, på lik linje med sjøen. Forholdene var langt fra ideelle for flyndrefiske, men vi gav det likevel et forsøk. Fisk ble det også etterhvert, og den hadde faktisk et svært bra potensial, også.
Den første timen skjedde det riktig nok veldig lite. Noen smånapp hos Ronny, men ingenting som ville sitte. På mine agn var det nokså dødt, men det skulle endre seg da en tilsynelatende pen skrubbe kom svømmende langs land, og la seg til rette en meter foran beina våre. Dette skjedde mens jeg holdt på å sveive inn det ene agnet mitt, og da reke/blåskjell-comboen nærmet seg land, ble skrubben umiddelbart interessert.
Jeg gav fisken fem sekunder med agnet i kjeften før jeg gjorde tilslag, men den ble ikke sittende. Flyndren flyttet seg imidlertid ikke langt, og da agnet ble presentert på ny, var den ikke vanskelig å be. Denne gangen fikk den ti sekunder før jeg satte tilslaget, og da festet kroken seg som den skulle. Ronny håvet sikkert, og årets første skrubbe ble plassert i en Gilde-kasse med vann.
Fisken var nokså stor, og om den hadde vært gytefeit hadde den sikkert nærmet seg kiloet. Dessverre var den tynn. Veldig tynn. Sånn sett var det ikke rart at den var sulten. Vekten stoppet på 700 gram, noe som likevel er en godkjent fisk reint vektmessig. Etter noen bilder fikk den svømme tilbake igjen for å jobbe med kondisjonen til en seinere anledning.
Etter dette skjedde det ikke stort. Vi hadde noen napp og et par smårun, men ingenting ble sittende. Dermed fikk vi god tid til å mimre om gamle fiskebragder fra skoledagene, slik vi alltid gjør når Ronny er på gamle trakter. Det ble da også noen artige timer før regnet kom, og vi bestemte oss for å kalle det en dag. Flere flyndrer kommer nok utover våren.