More

    En messe utenom det vanlige

    Den svenskbosatte hordalendingen Matthew G. Hauge har laget sitt eget fiskeutstyr siden han gikk på barneskolen. Nylig deltok han på en messe for likesinnede i Polen. Her er hans reiseskildring.

    Av: Matthew G. Hauge

    Som sportsfiskeentusiast har min hobby bragt meg langt utover det som regnes som normal grense for lidenskap. Fiske er ikke lenger bare en hobby, men også en livsstil som har drevet meg til å finne måter å benytte tiden borte fra vannet til fiske, også.





    For mange blir dette fluebinding, eller å pusse på fiskeutstyret. For meg har dette gått mye lengre. Ikke bare har jeg bundet fluer siden jeg var åtte år gammel, men jeg snekrer også wobblere, mormyshka, skrin og en heil haug med andre lure saker til fiske, også.

    For fluebindere har det alltid vært diverse messer og klubbkvelder i de lokale jakt- og fiskelagene, men for oss som tar skrittet litt lenger, har det aldri vert noen gode samlingssteder. Klart om man har noen i nærheten som man tilfeldigvis er kompis med, og som deler samme lidenskap, så har man kunne møtes der, men det er omtrent alt.

    For nesten et år siden kom jeg i kontakt med en kar nede I Polen som også hadde gått og fundert på hva som kunne gjøres med dette. Han hadde gått I gang med å arrangere en messe for hovedsakelig wobblersnekkere, men hvor også fluebindere og andre som lager eget fiskeutstyr kunne være med. Messen skulle være totalt ulik de store salgsmessene, og all økonomi skulle drives av sponsorer og inngangsbilletter, mens utstillerne skulle være trekkplasteret.

    Ideen var å la oss med uvanlig lidenskap for fiske få presentere hva vi driver med, og gjerne få selge litt av produktene våre. Messen skulle holdes I en liten landsby ute på kysten i Polen, der han holder til.

    Landsbyen er plassert midt i et større jordbruksområde, og foruten jordbruk er det mange sommerturister fra Tyskland som står for økonomigrunnlaget. Jeg takket ja til å delta umiddelbart, selv om dette betydde å ta meg en høstferie midt i september måned, og en ti-tolv-timers kjøretur fra Sveg, midt I Sverige til Trelleborg, deretter båt til Polen og ytterligere 2,5 timer med kjøring østover langs kysten til Mrzezyno.

    Gleden ble stor da min samboer fikk høre om messen. Hun ville gjerne gjøre hele turen om til familieferie, hvor hun og vår datter på 2,5 år også ble med. Hun tok straks på seg å arrangere alt det formelle med reisen, samt stå for pakking av alt vi skulle ha med. Wobblere, varpestikker, mormyshka, fluer, 3D-øyne, wobblerskjeer, jigger og en haug andre saker ble pakket I kartonger ukesvis I forveien og lagt klar for å bæres I bilen. Selv klær og det mest nødvendige var pakket minst en uke før vi dro.

    Mrzezyno viste seg å bestå stort sett av en hovedgate med diverse butikker og den lokale skolen plassert langs denne. Bak raden med offentlige bygninger og butikker fant man en lettere spredt bebyggelse. Like ved innkjørselen til byen renner en større elv hvor utløpet danner molo og kaianlegg for byen. Kysten rundt består stort sett av en diger sandstrand som strekker seg så langt en kan se i hver retning. Bryggen er tettpakket med små restauranter som serverer fisk i ulike variasjoner. Langs hovedgaten hadde de også satt opp en haug med små salgsboder som solgte alt fra suvenirer til diverse fastfood. Her var det mest fiskeretter å kjøpe, men man fikk også ulike andre godsaker. McDdonalds, Burgerking og andre kjente fastfoodkjeder fant vi ikke I hele tatt.

    I enden av hovedgata fant vi fort hotellet vi skulle bo på for de neste tre dagene. Hotellet heter Venus, og er meget godt tilrettelagt for familier. Et stort område bak hotellet er gjerdet inn og her finner man utebar, flere bygg med rom, små leiligheter, konferansesaler, lekeplass for barn og parkering. Gjestene får eget adgangskort som styrer porten inn til bakgården. Hotellet var med på å sponse messen og gav oss 50 prosent på hotellregninga. 104 slotty, eller 260 per natt var ingenting å klage på. Da var også frokosten inkludert. Hotellet har også spa som gjestene får bruke uten ekstra kostnad, så her fikk min samboer og datter kose seg når de ikke var med på messen. Der finnes andre småhotell I byen, men disse fikk vi ikke sjans å kikke nærmere på.

    Messen var blitt lagt til en større hall på den lokale skolen. De 45 utstillerne fikk flytte inn sakene sine kvelden i forveien, og det ble naturligvis en god del handel og diskusjon satt I gang ganske så umiddelbart. Alle var jo minst ti ganger mer spent over å få se hva de forskjellige drev på med som de besøkende ville være. Produktsortimentet bestod av alt fra bittesmå mormyshka og mikrowobblere til digre jerkbaits, fiskestenger og til og med kunstnere som hadde spesialisert seg på malerier eller dekorasjon av fiskeutstyr.

    Som trekkplaster var det en utebar og grill for både gjester og utstillere på baksiden av bygningen. Det var flere muligheter for å “parkere” barna. Enden kunne de få ansiktsmaling, leke I hoppeslottparken på baksiden, eller de kunne la seg underholde av aktivitører som hadde ulike saker å holde dem opptatt med.
    Etter at selve messedagen var over, fortsatte utegrillen å holde åpent utover kvelden, og en lokal gruppe spilte musikk til ca. midnatt da kvelden ble avsluttet med et flott fyrverkerishow.

    På dagtid tror jeg nok der var mange samboere, kjærester og koner som fikk tålmodig steppe inn for sine “dårligere halvdeler”, for utstillerne forsvant stadig fra bodene sine for å snakke med andre utstillere, gjøre en handel, eller for å kikke på de ulike arrangementene som foregikk hele tiden.

    Der ble utvekslet mye utstyr som bare ble gitt bort som gaver også. Selv fant jeg flere ganger wobblere på glassdisken min som andre utstillere hadde lagt igjen som gave da de kom for å handle og ikke fant meg på plassen. Det hendte like ofte at jeg gikk for å kjøpe noe, og fikk plutselig tildelt tre-fire småwobblere I tillegg til det jeg hadde kjøpt.

    Det var fotokonkurranse og konkurranse for de beste wobblerne. Det var fluebinderdemonstrasjon og der var satt opp et stort akvarium der utstillerne fikk teste sine sluker, jigger og wobblere, og fortelle tilskuerne hvorfor deres redskap var det rette å kjøpe. Selv ble jeg som var reist lengst, bedt om å fortelle om wobblersnekring i de nordiske landene, hvordan dette skilte seg fra resten av Europa, samt gi noen tips om hva som måtte til for å lage utstyr som faktisk fisker.

    Antallet besøkende på messen var ikke det aller høyeste jeg har sett, men så ble også denne messen arrangert i en liten landsby med et folketall på ca. 1200 mennesker. Det var dog en god del besøkende utenifra. Messen fikk enorm dekning av pressen, og det var stadig TV-reportere og journalister som stoppet ved bodene for å ta bilder og stille noen spørsmål. Der var også stadig en eller flere droner svevende rundt I rommet som filmet aktiviteten på messen.

    Da messen var slutt gikk det flere timer før alle utstillerne fikk pakket sakene sine og gått. Noen bare pakket direkte, tok seg en runde og takket de andre utstillerne for laget og kjørte, mens andre fortsatte å dele erfaringer, handle og skaffe seg nye venner og kontakter. Vi ble invitert til å reise på fiske dagen etter, samt være med på konsert ved utegrillen på baksiden, men måtte dessverre nå båten tilbake til Sverige.

    Da vi kjørte derifra var det med tungt hjerte for å måtte forlate all moroa, og med fast beslutning om å komme tilbake til neste år. Da gjerne sammen med andre med felles interesse fra Norden.

    Til andre som er nysgjerrig på denne messen, så vil jeg absolutt anbefale dere å reise. Om ikke for å delta som utstiller, så for å besøke messen og gjerne kombinere dette med ferie for familien. Plassen er som nevnt meget barnevennlig, og det er mange aktiviteter å velge mellom utenom selve messen. Mange av disse er lokalisert i området rundt byen, så det vil enten involvere noe gangavstand eller en liten kjøretur, men alt i alt er det store muligheter for hele familien. Neste års messe er satt til slutten av august, og da har de fortsatt sommervarme og badetemperatur I vannet. Dermed burde alt ligge til rette for underholdning for både mor, far og småtrolla.

    Endre Hoplandhttp://fiskogrask.blogspot.com
    Hooked-redaktør, sportsfisker, skribent og fotograf fra det regntunge, men glade Vestland. Trives best ved eller på sjøen, men er ikke veldig kresen så lenge det handler om fisk og fiske.

    Latest articles

    Her er årets deltagere i Jaktlaget!

    Snart starter innspillingen for årets oppfølger til Jaktlaget. Seks deltagere skal stifte ett nytt Jaktlag og vi får bli med på deres...

    Vi lager pølser og kjøttdeig – Bernt gjør ting han ikke kan Ep20

    Nysgjerrig på å lage pølser eller lage kjøttdeig? Det var jeg og - så ringte jeg Jesper som blei med å lagde...

    5 TIPS til hagleskytinga – Bernt gjør ting han ikke kan EP19

    Her er 5 tips til hagleskytinga før jakta starter. Jeg tok turen opp til Løvenskioldbanen for å...

    Predatorfiske i Østersjøen med Raymarine Element

    Tidligere i sommer ble jeg invitert til Finland av Raymarine for å sjekke ut nye Raymarine Element. Da jeg aldri har...

    Related articles