Slik fisker du sjøørret



Del dette:

Da er vi kommet til en av de fiskeartene som det er skrevet mest om opp i gjennom tidene. Sjøørreten er en særdeles populær fisk å månedene mars, april, og mai regnes som den aller beste tiden for å fiske etter denne flotte sportsfisken. Her tar jeg for meg fisket i sjøen, og de mest vanlige formene for slukfiske, agnfiske, dorgefiske, og fluefiske. Som alle de andre fiskeartene vil også sjøørretfiske påvirkes av hvor du er i landet, så litt tilpasninger må til.

LITT FAKTA:

Utbredelse

Sjøørret/ørret (Salmo trutta) er en av de mest utbredte og mest populære sportsfiskene i verden. Det finnes sjøørret langs hele norskekysten, gjerne i nærheten av de små og store elvene de kommer fra og gyter i.

Kjennetegn

Sjøørreten er blank og ligner laks, men har flere prikker over og under sidelinjen. Ellers er haleroten og øyets plassering noe annenledes enn den ellers ganske like laksen. Sjøørreten lever sannsynligvis kortere tid enn brunørreten og er utsatt for flere farer og generelt et hardere liv, men er ellers samme art som ørreten som lever hele livet i ferskvann.

Biologi

Sjøørreten er anadrom. Det vil si at den gyter i elv og vandrer ut som smolt i sjøen, hvor den vokser til. Den bli gytemoden etter 5 til 7 år, og da vender den tilbake til fødeelva, hvor den gyter i oktober og november og av og til senere på høsten, i noen tilfeller helt fram til januar.

Føde

Sjøørreten spiser annen fisk, fjæremark, insekter, små reker og annet som finnes på grunt vann i fjorder og viker i sjøen.

Varianter

Tidligere trodde man at alle de forskjellige ørretvariantene i verden var forskjellige arter, men genetiske prøver viser at det er snakk om tilpasningsdyktige varianter av samme art. Innlandsørret kalles gjerne brunørret på grunn av sin brunfarge og kan i sjeldne tilfeller nå en alder på hele 20 år og størrelser opp til 30 kg.

Rekorder

Norsk rekord (fra Villmarksliv): 13,20 kg, Sigmund Johansen, Skibotnelva, 27. juli 1975. Flue:  8,7 kg Bent Arild Mathiesen, Skibotn, 06.08.2011

Fisk effektivt og velg rett fiskeplass

Det er viktig å fiske effektivt og på rett plass for å lykkes som sjøørretfisker. Det er ikke tilfeldig hvor sjøørreten oppholder seg i sjøen, og det er derfor liten vits i å bruke store deler av tiden med å fiske over områder der det sjelden eller aldri finnes fisk. Ofte er det dette som skiller en nybegynner fra en erfaren sjøørretfisker. En erfaren sportsfisker leser sjøen som en åpen bok og finner ørretens naturlige standplasser og konsentrerer seg om dem. En nybegynner som fisker på tilfeldige steder og gjerne i vifteform, vil bruke 90 % av tiden på lite aktuelle fiskeplasser. Konsentrer deg om de naturlige standplassene, og sjansen for fast fisk vil mangedobles. Vi skal se på de mest aktuelle plassene:

Viker og sund der det er byttedyr

Når sjøørreten ikke jakter på mat, står den gjerne i ro på en standplass der den føler seg trygg og ikke trenger å bruke mye energi. En perfekt standplass vil være et sted der også eventuelle byttedyr er tilgjengelige. De beste fiskeplassene vil derfor være disse:

  • Bukter med variert bunn der det er mye næringsdyr og kanskje fiskestimer holder til. Dessuten kan det være litt varmere vann der.
  • Odder hvor alle vandrende byttedyr må forbi.
  • Smale sund eller trange fjordarmer hvor strømmen frakter næringsdyrene forbi.
  • Langgrunne viker med såkalt leopardbunn. Karakteristisk for en leopardbunn er at det er vekselvis områder med tang/tare og sand. Her jakter sjøørret snadder som krepsdyr, skalldyr, småfisk og børstemark. Hvilket av disse områdene som er best, avhenger av temperatur og årstid.

Trivselstemperatur er 10 grader

Det er også viktig å ta hensyn til når sjøørreten er mest aktiv på døgnet, og det varierer med årstiden og temperaturen i vannet. En sjøørret har en trivselstemperatur på rundt 10 grader. Når sjøen er langt under trivselstemperaturen, slik den er i den kalde årstiden, er sjøørreten mest aktiv midt på dagen når temperaturen i lufta er høyest. Høst og vår når vannet er rundt 10 grader, er den beste fisketiden morgen og kveld i den gylne timen, det vil si i skumringen. Da er fisken i aktivitet og lettest å fange. Om sommeren er sjøørreten mest aktiv i de mørke timene om natten, og det er da du bør være klar for fiske. Regn og ruskvær gjør også ørreten mer aktiv om sommeren fordi temperaturen da synker noe i vannet. På vinteren vil derimot solskinn påvirke ørreten positivt fordi det varmer opp vannet.

Når tidevannet snur

Flo og fjære har også noe innvirkning på aktiviteten. Ørreten står ofte i ro i tidevannsstrømmen og venter på byttene sine. Når det er topp flo eller bunn fjære, snur tidevannet og bruker gjerne en halvtimes tid på å stabilisere seg. Da snur strømmen fram og tilbake, og ørreten må bevege seg. Det virker som dette er en svært god periode å fiske i.



Også på dypere vann

Husk også at sjøørreten ikke alltid finnes nær overflaten. Hvis sjøtemperaturen kryper under 3–4 grader, kan ørreten ofte trekke ned på litt dypere vann for å få bedre levevilkår. Også tilgang til mat vil styre hvor i vannlaget ørreten er. Skulle fjorden være full av sild, kan sjøørreten gjerne gå ganske dypt for å jakte på disse stimene. Vanligvis vil det likevel være de fem øverste meterne av vannlaget sjøørretfiskerne skal konsentrere seg om.

Om vinteren i elvene og ved elveutløpet

Om vinteren finnes sjøørreten i nærheten av fødestedet. Når fisken vandrer ut i sjøen igjen, oppholder den seg gjerne i områdene rundt utløpet, hvor den jakter på mat. Skulle det bli riktig kaldt i havet, har den da mulighet til å oppholde seg i brakkvannsområdene i lengre perioder. Nyere forskning viser nemlig at hvis vannet i sjøen blir veldig kaldt, har ørreten problemer med å takle saltinnholdet. Derfor kan selv sjøørret som ikke er gytefisk, gå opp i ferskvanns- og brakkvannsområdene på det aller kaldeste. Fiske i disse områdene er lovregulert, så orienter deg om hvor elvegrensa går. Uansett vil fisken ofte være mager og farget etter gyting og egner seg lite som matfisk. Her kan du lese litt om gjeldfisk (fisk som ikke gyter) som er vinterens jackpot.

Om våren er sjøørreten innaskjærs

Tidlig om våren oppholder fortsatt de fleste sjøørretene seg i de indre kystområdene, det vi kan kalle innaskjærs. Spesielt tidlig på våren, når vannet er kaldere enn ørretens trivselstemperatur, vil den søke de sørvendte buktene som varmes opp av sola. Innerst i fjordarmer, i små kanaler og bukter er der ørreten trives best på denne tiden av året. Her jakter den på småfisk, reker og krepsdyr. Etter hvert kommer også børstemarken fram, og da ender det opp som et stort etegilde. Børstemarkimitasjoner, reke og krepselignende fluer kan da være like gode som fiskelignende sluker og wobblere. Men fisken er sulten og jakter i grunnen alt. Videre utover våren når vannet nærmer seg 10 grader, begynner fisken så smått å bevege seg utover fra de innerste kystområdene. Antagelig trenger i alle fall den større ørreten mer mat enn de indre sonene kan gi. I mai finner du derfor sjøørreten spredt ut på vei fra de indre til de ytre områdene av kysten. Det kan derfor være lurt å fiske i strømsatte sund eller mellom holmer og skjær. Her kan du lese enda mer om vårfiske etter sjøørret.

Sommerstid trekker den utover i havet

Om sommeren trives sjøørreten best i de ytre kystsonene, for her er det mer enn nok mat. Gode områder er ved små holmer og skjær helt ytterst mot havet. Også langgrunne områder med varierte bunnforhold er bra. Her trekker ørreten gjerne inn nattestid i jakten på mat. Ellers er odder og strømsatte områder mellom holmer og skjær sjøørretens faste standplasser om sommeren. Her står den og venter på byttedyr som kommer forbi i tidevannsstrømmen. Fisk er hoved føde og sluk/wobbler en sikker vinner. Men sent på kvelden går ørreten langt opp mot fjæra og spiser reker, mark og krepsdyr. Fluefiske kan også være svært effektivt da.

Om høsten trekker sjøørreten mot kysten og gyteelvene

Om høsten gjentas litt av det samme som om våren – bare motsatt vei. Mye av fisken trekker inn fra de ytre kystområdene og inn mot vassdraget den skal gyte i. Det vil si at fisken kan være vanskelig å lokalisere på vei inn i områdene mellom de ytre og de indre områdene, gjerne langs fjordarmer. Etter hvert vil de fleste fiskene igjen befinne seg i nærheten av utløpet av vassdraget de skal gyte i. De samler seg i stimer og venter på riktig tid og vannføring til å ta fatt på den slitsomme vandringen med påfølgende gyting. Dette skjer i all hovedsak om høsten, og fisken er naturligvis fet og fin da, men ikke like lett å få til å bite på. Her kan du lese mer om høstfiske etter sjøørret.

Slik fisker du den

Det er selvsagt ingen fasit på sjøørretfisket. Man kan fiske på enhver strand slik man gjør i Danmark. Fisk gjerne i pålandsvind fordi det da virvles opp byttedyr i kanten mellom stranden og det dypet sjøørreten jakter på. Du kan oppsøke viker og sund, gjerne sørvendte om våren. Med båt kan du forflytte deg til holmer og små øyer lenger ute eller dorge langsmed land på vei ut. Du kan bruke sluk, wobbler, agn eller flue. Fisket er allsidig og passer slik sett for alle og enhver. Belønningen det er å få en blank og sprek sjøørret, er så stor at det er lett å bli bitt av fiskebasillen etter en slik opplevelse. Noen basiskunnskaper gjør at sjansene for å få fisk øker betraktelig.

Sjøørretens sanser og reaksjonsmønster

Hvis vi skal finne et reaksjonsmønster hos sjøørreten, må vi vite hva slags sanser fisken bruker for å finne og fange byttet sitt. Øyet bruker sjøørreten til å se form, farge og størrelse. Med sidelinjen føler og lokaliserer den vibrasjoner i vannet fra byttedyr. Øret brukes til å høre lyder med, og med nesen lukter den mat på lang avstand. Munnen fanger og smaker, mens instinktet styrer fiskens atferd. Vi kan regne med at sjøørreten bruker flere av sine velutviklede sanser i jakten på mat. For oss som sportsfiskere må da målet være å stimulere flest mulig av fiskens sanser på en slik måte at den reagerer positivt på det vi presenterer den.

Miljøets betydning for sansingen

Hvilke sanser fisken har mest nytte av når den skal fange mat, avhenger av en del ytre forhold, for eksempel sikten i vannet. Er vannet svært grumsete, vil det være naturlig å tro at øynene ikke har så stor betydning som sidelinjen på fisken. I krystallklart vann vil det motsatte være tilfellet. Uansett vil samspillet mellom fiskens forskjellige sanser være avgjørende viktig for ørreten når den skal skaffe seg mat, og at de påvirkes av de forskjellige forholdene den jakter under.

Sjøørreten biter på det meste

Det er naturlig å tro at sjøørreten, som brunørreten, av og til er selektiv. Det vil si at den i perioder kun tar én type byttedyr. Undersøkelser viser imidlertid at dette sjelden er tilfellet. Magesekken til sjøørreten inneholder oftest en svært variert meny. Hva slags type sluk, flue eller agn du henger i enden av snøret, er med andre ord ikke alltid avgjørende for om sjøørreten biter. Derimot kan måten godbiten presenteres på, være ganske viktig

Fargevalg etter årstidene

I fargeguiden vil du kunne lese hvilke farger som har fanget best gjennom en tiårsperiode. Over 1000 sjøørreter tar ikke feil! En håndfull svært aktive sportsfiskere har rapportert alle fangster gjennom hele året. Vi har nøye bokført vanntemperatur og årstid og hvilken farge de har brukt på sluk, flue eller wobbler. Resultatene av loggføringen viser at sjøørreten foretrekker forskjellige farger avhengig av temperaturen i vannet og årstiden. Det er også viktig å påpeke at farge bare er en av flere faktorer som gjør at fisken biter. Størrelse og hastighet på lokkemiddelet er kanskje vel så viktig som fargen. Det er kombinasjonen av flere faktorer som gjør at du lykkes.

Hvitt og oransje – gode vinterfarger

Om vinteren er sjøtemperaturen lav, og vannet er ofte klart. Jaktforholdene er gode for sjøørreten. Samtidig er sjøørreten som kommer ut etter gyting, svært sulten og er avhengig av å spise det den kommer over, og som er lett å oppdage. Hvitt og oransje er farger vi har best erfaring med, og dette er farger som skiller seg kraftig ut fra omgivelsene nede i vannet, og som ørreten lett får øye på. Undersøkelser viser at øverst på sjøørretens matseddel vinterstid står småfisk som brisling og småsild. At de nærmest har en hvit og sølvaktig side og buk, kan også ha noe å si for at den hvite fargen er spesielt god i de kalde månedene.

Grønt, gult og rødt – gode høst og vårfarger

Vår og høst ligger temperaturen i sjøen ofte rundt sjøørretens trivselstemperatur (10 grader). Farger som skiller seg ut med ekstra god fangst, er grønt, gult og rødt. Igjen er det farger som er lett synlige for fisken, og dette er også en periode hvor fisken skal fete seg opp etter en mager vinter. Sjøørreten har rett og slett ikke råd til å være kresen og spiser det den får tak i. Husk også at de fleste av sjøørretens naturlige byttedyr er kamuflerte og kan være vanskelig å se. En sterk farge, derimot, fanger fiskens oppmerksomhet umiddelbart. På denne tiden begynner gjerne sjøen å bli noe farget, enten av vårflommer eller mye nedbør om høsten. Dette gjør også sitt til at de sterke fargene er lettere å oppfatte.

Blått, oliven og brunt – gode sommerfarger

I den varme årstiden fisker blått, oliven og brun best. Dette er farger som minner mest om de fargene sjøørretens naturlige byttedyr har, og det samsvarer også i en viss grad med at sjøørreten i denne perioden har god mattilgang og kan helle mot å være noe mer selektiv når det gjelder føde. Vi må også ta med at sjøørreten i denne perioden er mest aktiv i den mørke perioden av døgnet, og disse fargene pluss svart gir best silhuett mot en lys himmel.

Velg rett metallfarge

Undersøkelser viser at innslaget av metallfarger på lokkemiddelet virker inn på fangststatistikkene. Innslag av sølv, gull eller kobber skaper reflekser og blink ut i vannet avhengig av lysforholdene du fisker under. Sølv ved overskyet vær Det er helt klare tendenser til at sølv fisker best når det er overskyet vær. Et skarpt gjenskinn fra sølv i sterk sol virker tydeligvis negativt på fisken, mens et noe svakere blink fra sølv i overskyet vær virker forlokkende. Gull og kobber ved sol Gull og kobber fisker best når sola skinner. Disse fargene har mindre reflekser og fungerer derfor bedre i sterkt solskinn. Om vinteren når sola ligger lavt og er svakere, virker ikke dette metallfargevalget så kraftig inn på statistikkene som resten av året. Her kan du lese mer om fargevalg.

Slukfiske og valg av sluk

Skjesluker fungerer bedre for sjøørretfiske enn sildesluker, da fisket oftest foregår på grunne steder og i eller nær vannflaten. Skjesluken har en større overflate og synker saktere.

Stor eller liten sluk?

Størrelsen på lokkemiddelet kan være avgjørende for fangsten. Det er en klar tendens at sjøørreten foretrekker mindre lokkemidler etter hvert som vannet blir varmere. Er vannet kjølig, kan du trygt ta fram de større utgavene fra fiskeskrinet. Det er ofte overraskende å se hvor store byttedyr sjøørreten kan ta tidlig om våren. Dette kommer antagelig av at sjøørreten er ekstra sulten og må fete seg opp etter en mager høst og vinter, når gyting og vandringer tærer på. Wobblere og sluker opp mot 15 cm kan da være aktuelt å bruke.

Spinnstopp – sveiv inn med stopp innimellom

Det å gjøre et såkalt spinnstopp med sluken kan være et av de beste fisketipsene vi kan gi. Dette gjelder spesielt på sjøørret, selv om spinnstopp også kan være effektivt på andre fiskearter. La sluken stoppe og falle ned ca. en meter noen ganger når du sveiver inn. Når sluken stopper og dermed flagrer nedover i vannet, hogger ofte sjøørreten. Som hovedregel kan vi anbefale tre spinnstopp: Ett gjøres bare noen meter etter at du har startet innsveivningen, så ett halvveis og til slutt ett idet du skimter sluken 5–10 meter fra deg. Det siste spinnstoppet tar du for å lokke fisken til å ta lokkemiddelet før du skremmer den. Hvorfor sjøørreten biter lettere ved slike sveivstopp, kan vi bare spekulere i. Men det vi vet, er at en av yndlingsrettene tobis ofte rømmer rett ned og graver seg ned i sanden når den blir jaget. Kanskje tror sjøørreten at dette er siste sjanse og hogger? Eller at et spinnstopp rett og slett gjør det lettere for ørreten å få fatt i sluken. Det som er viktig, er å ha en sluk som fungerer bra under spinnstopp. En del sluker har uegnet form slik at de tipper rundt eller synker for raskt mot bunnen. Spinnstopp kan også gjøres med flue, wobbler, agn eller andre lokkemidler. Forsøk deg fram og finn den rette teknikken.

Valg av agn

Naturlig agn kan være effektivt på sjøørreten. Børstemark, fjæremark og andre sandormer kan du finne i fjæra. Meitemark kan også brukes. Små brisling, sild og reker fungerer også veldig bra.

Børstemark er effektivt

Børstemarkimitasjoner i form av flue eller andre kunstige imitasjoner (for eksempel gulp, som både lukter og er livaktig) er svært effektive fiskemetoder. Men ekte børstemark er det aller mest effektive. Fang ekte børstemark og plasser dem på kroken med et lite blylodd, en bombardadupp og en fortom til en enkeltkrok (med børstemark på). Børstemark finner du på langgrunne strender. Let etter børstemarken i områder med skjell og tang på steder som er nesten tørrlagt på fjære sjø. Børstemarken lever fritt i vannlagene, men gjemmer seg blant vegetasjon, stein og skjell. Legg markene i vått papir og spe på med litt sjøvann. Hvis du skal oppbevare dem over tid, bør de få plass i kjøleskapet. Men pass på, for børstemarken kan bite. Noen velger derfor å knipe av selve hodet (med bittet) og tre på marken på kroken herfra. Å knipe av hodet gjør at det kommer saft og lukt ut av marken, og det øker sjansene for at sjøørreten finner agnet fristende.

Sandorm og meitemark kan også brukes

Børste- og fjæremarkene er leddormer som er i slekt med meitemarken på land, og alle sportsfiskere som ikke er for begrenset i snobberi, vet at mark er effektivt fiskeagn, noe også salige Walton beskriver i detalj i sin sportsfiskebibel. Det går for øvrig helt fint å bruke meitemark i sjøen også dersom man ikke har børstemark eller fjæremark, spesielt innerst inne i fjorder og viker hvor saltinnholdet i vannet er lavt. Om dette og om agnbruk generelt har forfatteren Ingar Heum skrevet

utførlig i sine bøker om agnfiske og om sjøørretfiske. Sandormene finner du under sanden på sand- og mudderbunn i fjæra, under de karakteristiske sandspiralene. Disse fungerer nok best på andre fiskearter, for eksempel flyndre, men kan være en velfungerende imitasjon om du ikke har børstemark. Husk da på at du trer marken på slik at den henger ganske rett på kroken og ser ut som en børstemark som svømmer (ikke i en markklyse som i innlandsvannene).

Småfisk og reker fungerer bra

Små fisk som brisling, sild og tobis kan noen ganger fås kjøpt på fiskemottak eller konservert på glass. Du kan også fange dem selv med kastenett eller håv hvis du er heldig. Småfiskene kan fiskes passivt med dupp og presenteres der hvor du tror sjøørreten står. Bruk en liten enkelkrok eller treblekrok og la den drive rolig over fiskeplassen. Det vil ofte være enda mer effektivt å kaste eller dorge disse små agnfiskene i litt bevegelse på fiskeplassen. Det kan være et problem å få dem til å henge på kroken og gi dem en god, lokkende bevegelse som sjøørreten lar seg lokke av. En liten agnhylse med påmonterte kroker hvor du stikker hodet på agnsilda inn, løser disse problemene bra. Slik blir silda gående mer rett i vannet og ligner mer på en levende sild. Biter av kokt reke eller rå naturell reke fisker også sjøørret. Reke har en lukt, smak og form som ørreten antagelig kjenner igjen, og som uansett frister godt. Vanligvis fisker man reka passivt bak en dupp eller i små rykkvise bevegelser tredd på en liten enkeltkrok.

Sjøørretfiske fra båt

Sjøørretfiske fra båt dreier seg i all hovedsak om stangfiske nær land og dorging med lokkemidlerslept etter båten. Kast fra båten En veldig effektiv måte å fiske sjøørret på er å kaste fra båten, først og fremst fordi du er svært mobil og kommer på mange gode fiskeplasser som ikke er lett tilgjengelige fra land. Dessuten reduseres ofte problemet med at kroken setter seg fast, og du får bedre oversikt over fiskeområdet. Let opp området du skal fiske på, og la båten drive over, gjerne med motoren i gang om strekningen er kort. Det virker ikke som fisken er redd for motorstøy. Er det større områder og driften er fin, kan det være greit å slå av motoren av miljøhensyn og for å få ro og bedre naturopplevelse. Kast over de grunne områdene gjerne inn mot land eller mot grunner hvor du ser bunnen. Sikt noen meter forbi der du tror fisken oppholder seg, og fisk over stedet. Mørke områder, undervannsskjær og overgangen fra grunt til dypt er typisk gode plasser hvor ørreten står. Kjør gjerne ett eller flere spinnstopp rett ved disse områdene og fisk helt inn til båten. Husk håv og at du ikke alltid trenger å kaste så langt når du er i båt. En kort stang på 7–8 fot er mer presis, og det er mer viktig å treffe presist med kastet enn å kaste lengst mulig.

Dorging fra båt har lange tradisjoner

Det å slepe ett eller to lokkemidler bak båten etter sjøørreten har ganske lang tradisjon flere steder langs kysten. Tidligere brukte man løvtynne sluker som danset lett nær overflaten bak saktegående sjekter. En av klassikerne var sluken «stiklingen», en liten, løvtynn og matt sølvsluk med en rød eller blå stripe, den skulle man kjøre så nær land at den ene bambusstanga nærmest skrapte i svaberget. Å «kylpe» etter «blega» har vært populært i flere generasjoner over hele Sørlandet.

Temperatur i vannet og hastighet på lokkemiddelet

Vi vet at sjøørreten har en trivselstemperatur på rundt 10 grader. Det betyr at hvis det kun er noen få grader i vannet, vil fisken ikke sløse med energien, men derimot spare på kreftene til den er sikrere på fangst. Under slike forhold vil det ikke være lurt å sette stor fart og bevegelse på sluk, wobbler

eller flue. Fisken vil foretrekke sluker eller wobblere som presenteres rolig og med små utslag, slik at den slipper å ta sjanser på energitap til ingen nytte. En lang, smal sluk eller wobbler som dras i rolig tempo etter båten, kan derfor være å foretrekke når vannet er kaldt. Blir dorgefarten for lav, kan du ofte trøste deg med andre fiskeslag som torsk, lyr, sei og horngjel. I varmere vann vil større dorgefart være mest effektiv. Livlig gange og stor fart på sluk og wobbler trigger sjøørreten til hogg.

Wobbler er et godt alternativ ved dorging

Etter hvert har de fleste funnet ut at wobbleren antagelig er det som fanger best dersom man dorger med båt. Ikke bare holder den seg på riktig dyp hele veien, den flyter også opp når du stopper båten. I tillegg har den gjerne flere par med kroker og en større overflate enn en sluk slik at ørreten lettere ser den. Wobblerne har de senere årene også kommet med et utall modeller som fanger bedre og bedre i ulike situasjoner. Farge, form og utseende ellers er tilpasset de forskjellige artene, dypene og årstidene du skal fiske.

Velg rett wobbler

Velg rett type wobbler når det gjelder størrelse, farge, gange og hvilket dyp du skal fiskes på.

Fargevalg

  • Vinter: Hvitt og oransje
  • Vår og høst: Grønt, gult og rødt
  • Sommer: Blått, oliven og brunt

Gange

Velg en wobbler med hissig gange (raske utslag) når vannet er varmt. Når vannet er kaldt vil en wobbler med roligere gange fiske best.

Størrelse

Velg store wobblere, 11–14 cm, når vannet er kaldt, og mindre, 7–11 cm, når vannet er varmt.

Dybde

Prøv deg fram på forskjellige dyp. En vanlig utgangsstrategi er å ha en wobbler som går nær overflaten, 0–1 m, nærmest land, og en som går noe dypere, 3–6 meter, ytterst. Prøv gjerne med litt forskjellige farger til du finner ut hvilken som fanger.

Fluefiske etter sjøørret

Det er ingen tvil om at sjøørreten er fluefiskernes favoritt i saltvann. Da fluefisket virkelig skjøt fart i 1990-årene, fant mange ut at de kunne forlenge sesongen med å fiske etter sjøørreten i sjøen mer eller mindre hele året. Den populære sportsfisken er lett tilgjengelig for fluefiskeren fordi den som

regel oppholder seg nær land og på grunne områder. Opplevelsen med å fange denne livlige fisken på flueutstyr er fantastisk. Man fisker ofte på fisk man ser, og den hogger gjerne hardt og momentant. Den er sterk og hopper eller ruller i overflaten slik at spenningen er stor.

Synkesnøre vinterstid – flytesnøre sommerstid

I vinterhalvåret er det en fordel å bruke synkesnøre slik at man har mulighet for å få presentert fluene litt dypere, men ellers av året er intermediate og flytesnøre å anbefale. Det er vanlig å bruke både WF-snører (weight forward) og selvkomponerte klumpsnører med skyteline for sjøørretfiske fra land. Mest praktisk er det nok å bruke en ferdig WF-line som gjør at du lettere får et feilfritt fiske. Skytelina til et klumpsnøre har nemlig en lei tendens til å sette seg fast rundt steiner og henge seg fast i vegetasjon og tang og tare. En snørekurv (stripping basket) kan være til stor hjelp langs kysten. Da legger du snøret i den når du trekker inn flua, i stedet for at det ligger på bakken rundt beina dine.

Imitasjoner av naturlige byttedyr

Fordelene du har som fluefisker under sjøørretfiske, er at du kan presentere lokkemidler som er mer naturlig for fisken, i alle fall om du skal imitere annet enn fisk som byttedyr. En fluefisker vil for eksempel kunne fiske en liten reke- eller tangloppeimitasjon på en slik måte at sjøørreten ikke merker forskjell fra de naturlige før det er for sent.

Ta hensyn til vind og bruk polaroidbriller

Utfordringen kan være vindforholdene, og den mindre rekkevidden man har med fluestang, gjør at det ikke alltid er like lett å fiske så effektivt som med sluk. Det er en stor fordel å fiske med polaroidbriller, ikke bare for sikkerhetens skyld (unngå flue i øyet), men også for å kunne få god oversikt over fiskeområdet, standplasser og fisk.

Beveg deg over større områder

Når du fisker sjøørret fra land, bør du bevege deg over større områder for å dekke over flest mulig gode sjøørretplasser. Selv om sjøørreten kan bevege seg mye og sige inn på fiskeplassen din mens du fisker, vil det å skifte områder ofte være mer hensiktsmessig, i alle fall hvis ikke sjøørreten biter etter gjentatte forsøk. Selv om det skulle være sjøørret der, vil det ofte være lettere å få fisk i andre områder hvor sjøørreten er mer aktiv. Vanligvis vil en halvtimes tid på hvert sted holde. Prøv med forskjellige størrelser og farger på lokkemiddelet du bruker, og sveiv med forskjellige hastigheter. Er det ingen reaksjon, finner du et nytt område hvor det er naturlige standplasser.

Unntaket er nattfisket

Unntaket fra denne regelen er når du venter på vandrende fisk som kommer inn på grunna for å beite når mørket faller på. Da vil det ofte være lurt å få oversikt og finne den rette fiskeplassen og vente til mørket har lagt seg. Da gjelder det å være tålmodig og ikke begynne å kaste i risiko for å skremme fisken før det er mørkt og fisken føler seg trygg. Dette er spesielt aktuelt i den varme årstiden, sommerstid og mot høsten.

Viktigste råd: finn standplassene

Uansett tid på døgnet gjelder det å fiske på de naturlige standplassene. Oppsøk standplassene og fisk effektivt og riktig etter årstiden og hvor du venter at fisken står. Som regel vil det ikke være nødvendig å vade langt ut i sjøen, men en vadebukse med gode sko som ikke er glatte, gjør at du kan komme ut på steiner og holmer hvis området er langgrunt. Fisk først av området helt inn til land før du beveger deg helt ned til vannkanten. Fisken står som regel i overgangen fra grunt til dypt vann (i molbakken) men kan til tider også stå helt i fjæresteinene eller i de frie vannmassene, slik at det er svært fordelaktig å få oversikt over området før du kaster. Bruk polaroidbriller og ta gjerne en titt fra en høyde i nærheten hvis det finnes.

Utstyr til vanlig haspelfiske

Som en standard utrustning til sjøørretfiske fra land ville jeg valgt en 9 fots stang i slukvekt rundt 7-28 gram som kaster langt. Det vil si en stang med rask og spenstig aksjon (for eksempel Berkley Skeletor). En haspelsnelle i størrelse 3 eller 3000 (samme) med en god del kulelagre og god snørepålegging (Cardinal eller Penn etter egen lommebok). Mitt førstevalg for og få de lengste kastene er Nanofil i tykkelse 0,18 eller 0,19 eller FireLine i 0,17. Jeg bruker ofte fluorocarbon (0,25-30mm) den siste meteren for og få maksimal usynlighet og slitasje mot lokkemiddelet. Her kan du lære Albright knuten som jeg bruker til og skjøte multifilamenter til fortommen (fluorocarbon).

Her finner du sjøørretsesongens viktigste punkter i stikkordsform.

Det er jo nesten unødvendig å nevne at sjøørreten er god mat. Om du steker, baker, koker, røker, eller spiser rå så er det opp til deg. Det er som vanlig bare kokkens fantasi som setter begrensingene. Jeg vil allikevel anmode deg sterkt om å sette tilbake fisk du ikke spiser selv, og heller ikke fylle fryseren med denne fisken (husk minstemål på 35cm). Sjøørreten er truet fra mange hold, og vi som sportsfiskere bør i alle fall ikke bidra til å svekke stammen unødvendig. Det og ta med en fisk eller to hjem er ingen problem, og her kan du se et forslag hvor du baker ørreten i folie.

Her kan du se et par korte filmer jeg har laget om sjøørretfiske:

Skitt sjøørretfiske!

/Asgeir

Del dette:
Prev En blå onsdag
Next Kanskje den største Oslomarka-gjedden på ti år

Comments are closed.