Nymfefiske med indikator – slik går du frem for å lykkes (Hooked+)



Del dette:

For de fleste som fisker etter ørret med fluestang er tørrfluefiske det aller gjeveste. Men hva gjør man når forholdene ikke ligger til rette for tørt?

Av: Tobias Holter

Tørrfluefisket er spennende, visuelt og utfordrende på mange måter, og en soleklar favoritt hos mange. Men hva om du kommer frem til elvebredden, og ikke ser verken vak eller insekter? Eller hva om værgudene ikke spiller på lag, og alle de nyklekte, ferske døgnfluene blåser rett inn i buskaset før ørreten rekker å ete dem? Dette er situasjoner man kommer opp i før eller siden, og som kan være frustrerende. Jeg tenker derimot at når man først er på fisketur, så får man prøve så godt man kan å få fisk til håvmaskene. Det gjelder nemlig å være løsningsorientert, og akseptere at man ikke alltid blir tildelt 16 plussgrader, periodevis duskregn, gode klekkinger og vindstille forhold.

Nymfefiske med indikator er både spennende og utfordrende. Med mindre man spotter fisken kan man sjeldent være helt sikker på hvor den befinner seg, hvilket dyp den står på og om den er aktiv eller bare hviler på bunnen. Får man ikke fisk, er det enten fordi det ikke er fisk der du fisker, fisken spiser ikke, fisken ser ikke flua di eller fisken refuserer flua nede i dypet. Det er sannelig ikke alltid godt å vite, men svarene finner en ofte ved å variere. Valg av plass, dybder og fluevalg må ofte utforskes for å lykkes, og dette krever ofte litt innsats. Tørrfluefiske er på mange måter lett i forhold (selv om dette også ofte er til å bryne seg grønn på) siden man ofte ser hva fisken spiser, hvor den vaker og at man sjelden trenger å tenke så mye på.



Les også: Nå klekker Vespentinaen – kom deg ut på stillevannsfiske (Hooked+)

Fisker man i en liten og klar elv, kan man aktivt vandre langs elven og prøve å spotte fisk før man kaster på dem. Ved å spotte fisken før den spotter deg, eliminerer du plutselig en del faktorer med en gang. Det er ikke alltid man ser selve fisken heller, men kanskje bare en skygge, eller at en hvit stein på bunnen endrer litt form. Ser du noe du tror kan være fisk, stopp opp og studer den. La øynene hvile på den potensielle fisken og se om den gjør noe utslag. Jeg vil anbefale å vandre oppstrøms slik at du minker sjansene for å bli sett av fisken og skremme den.

Når du har funnet en fisk må du gjøre noen nye vurderinger. Hvor dypt står den? Hvor raskt renner vannet? Hva må til for at fisken skal få øye på min flue? Ser det ut som fisken spiser aktivt og i så fall, hvor mye går den til siden for å plukke det den har lyst på? Dette er spørsmål du burde stille deg og reflektere over før du tar det første kastet. Husk, det første kastet er det viktigste. Det er bedre å starte å fiske litt grunt enn litt dypt fordi en grunn rigg vil gi deg raskere kontakt til indikatoren. Fisker du for dypt risikerer du (1) å sette deg i bunn og deretter skremme fisken, (2) at fisken tar, men rekker å spytte ut flua før indikatoren går under.

Står fisken på grunt og rolig vann, er det en fordel med en lett nymfe. Tunge nymfer plasker mer og det er større risiko for å skremme fisken. Kast gjerne litt til siden for fisken og sats på at den siger ut for å hente nymfa di. Da slipper du å legge fortom rett over hodet på den. Renner vannet derimot raskt er det ofte nødvendig med en tyngre nymfe for å komme ned til fisken før flua driver forbi. Prøv først med noen nøytrale mønstre som for eksempel en fasanhalenymfe i krok 12 eller 14.

PRØV EN NYMFE: Det er slett ikke alltid forholdene tillater tørrfluefiske. Da kan en nymfe med indikator bli redningen.

Hvis du tror fisken ikke rekker å se den eller ikke vil ha kan man gå enda tyngre og evt. velge en flue med litt kraftigere farger og/eller gummibein. Om fisken står dypt, og du mistenker at den spiser små nymfer vil jeg anbefale å knyte på en nymfe til. Knyt på 10-30 cm mono i krokbøyen på den store nymfa. Her er det viktig at den har mottaker så ikke knuten kan gli av kroken. Fest så på en liten nymfe. Å knyte den letteste nymfen i bunn er smart for å få mest mulig naturlig drift nedover.

Mange av de samme prinsippene gjelder om du fisker i en elv der det er vanskelig å spotte fisken fra land. I slike elver blir det naturligvis mer blindfiske, og i stedet for å vandre langs elva for å se etter fisk, ser du etter potensielle standplasser. Vær tålmodig og bruk noen minutter på å studere strømmene. Er du kjent vet du kanskje allerede hvor det pleier å vake, noe som gir deg et greit utgangspunkt i første omgang. Hvis du ikke er kjent, ta deg noen minutter til å lese strømmene i elva. Strømkanter bak store steiner, riflestrømmer i toppen av en kulp eller i strømkanter mellom raskt og litt mindre raskt vann er ofte brukte standplasser.

Les også: Slik fisker du ørret med sluk og haspelutstyr (Hooked+)

Se også langs land etter nedfallstrær som ligger utover i elva. Fisken står som regel på steder hvor det er god tilgang på både mat og skjul, og hvor det ikke koster for mye å jobbe mot strømmen. Men husk at vannet renner raskere på overflaten, og en liten fordypning på bunn kan skape en fin standplass.

Selv om du ikke ser fisken, kan den fortsatt bli skremt, bare at du ikke ser det. Start derfor med korte kast for å dekke partiet nærmest deg. Kast gjerne flere ganger på samme sted for å dekke over best mulig, husk også å variere både dybde og fluevalg. Et annet tips er å starte med nymfefiske i en elv med relativt tett bestand av ørret eller harr, for eksempel Renaelva eller øvre deler av Glomma. Dette vil antakelig øke sjansen for fiskelukt på henda, samt gjøre deg noen erfaringer rikere. Ikke tenk så mye på størrelse i første omgang, men heller på at målet er å finne fisk, bli bedre til å lese elva og få dem til å ta nymfa.

I mitt fiske kaster jeg nesten utelukkende skrått oppstrøms, og bruker derfor om lag 18-20 fot fortom. Med en slik lengde kan man kaste relativt langt ovenfor en fisk uten å legge fluesnøret over hodet på den. Nappindikatoren jeg bruker er «New Zealand strike indicator». Denne indikatoren holder omtrent evig om du tar vare på ull og gummitube etter bruk. Det er heller ingen knuter eller lim involvert, og det er svært lett å justere dybden ned til flua raskt. Ulike farger på ulla er også hendig da enkelte farger er vanskelige å se om det er skinn på vannet eller dårlige lysforhold.

Jeg bruker samme stang og line for nymfefiske som ved tørrfluefiske. En Scott g2 9 fot klasse 5. Det er ikke den beste stanga for supertunge nymferigger eller kraftig motvind, men får som regel jobben gjort. Jeg liker å bruke samme utstyret så jeg enkelt kan knyte på en tørrflue om det skulle begynne å vake. Skitt nymfing!

Del dette:
Prev Degvold vant NM i trolling – Knapp fikk den største fisken
Next Sjekk den latterlig digre flueørreten

Comments are closed.