Ukens art finner du langs brygger, festingsanlegg, kaier og steinur.

Den 9. september var solrik, og med ganske begrenset med vind. Vi satset på kystmeite på Hvaler. Vi startet i Skjærhalden, og art nr. 12, 13 og 14 kom på land i løpet av den første timen. Deretter ble det imidlertid bare masse småfisk, og temmelig kjedelig fiske.

Vi dro derfor fra den ytterste øya på Hvaler, Kirkøy, og til den nest ytterste øya, Asmaløy, til det lille tettstedet Viker. Her lå det en molo utenfor en småbåthavn som så riktig spennende ut å fiske fra, og det åpnet da også veldig bra med en fjesing på Leif. Deretter måtte vi ty til fiske inntil moloen for å få noe fart på fisket, og etter en del bomtilslag satt art nummer 15; bergnebb.

Midt i bergnebbfisket, da jeg begynte å prøve litt lenger ut fra moloen, ble det plutselig meget bra motstand på den spinkle bunnmeitestanga. Fisken måtte kjøres, og det var med andre ord definitivt ikke bergnebb i den andre enden av snøret. Etter et par ville utras, om enn korte, kunne jeg løfte opp art nummer 16 klokka 15.05:

Berggylt 610g

Foto: Ole-Håkon Heier

Berggylte. Og da snakker vi en morsom gyltefisk! 610 gram var langt fra noen storfisk, men i alle fall mer enn stor nok til å gi bra motstand på bunnmeitestanga.

Berggylta på 610 gram

Foto: Ole-Håkon Heier

Det ble for øvrig en berggylte til på turen, men denne var mindre.

Senere fiske etter arten
På Sunnmøreturen i slutten av september ble det imidlertid mer berggylter; 12 stykker for å være presis. Det var imidlertid ikke før siste dagen vi gikk målrettet etter arten. Berggylte var imidlertid ikke prioritert for min del her – jeg jaktet først og fremst på gressgylte og tangkvabbe.

Så mens jeg gikk rundt med temmelig lett utstyr, fightet de fire andre berggylte etter berggylte så det knaket i stengene. Dagens største veide hele 2040 gram, og ble tatt av Karl Johan Sæth. Siden norgesrekorden nylig var slettet, meldte han den inn som ny rekord, men ble slått av en fisk tatt av Christer Gjøvaag på 2120 gram før rekordjuryen fikk hatt sitt jevnlige møte. Gratulerer til begge to med flotte gylter!

Etter 3 timers småfiskjakt gikk jeg også over på berggylte, men måtte da nøye meg med en fisk på 1180 gram som turens bestenotering.

Berggylt 1180g – 38cm

Foto: Ole-Håkon Heier

Om berggylte
Berggylte er kilo for kilo etter min mening en av de råeste fiskene man kan ha på kroken i Norge. Den har også en taktikk for å komme av kroken som gjør at fightene alltid blir tøffe: den setter kursen mot nærmeste sted den kan finne skjul. Og den oppholder seg som regel aldri langt fra ett eller annet skjulested. Dette gjør at den eneste måten å lande en berggylte på er å sette hardt mot hardt og ikke fire en tomme. Hvis man jakter på store berggylter på over en kilo eller to er man derfor nødt til å ha utstyr som tåler kraftige påkjenninger.

Jeg liker å bruke en 2,5 punds karpestang når jeg fisker etter berggylte, og helst med minimum 0.35 millimeter sene. Sena slites nemlig raskt mot både stein og rur i kampenes hete.

Kaifiske etter berggylte

Foto: Ole-Håkon Heier

Krokfortommen bør være enda litt tykkere, da gyltas tenner heller ikke er å spøke med. 0.50 millimeter sene gjør imidlertid som regel susen. Til dette hører også kraftige kroker som tåler skikkelig press.

Hvor finner man berggylte?

Gode plasser for berggylte er gjerne bryggeanlegg, kaier, fergeleier og fjellvegger/steinurer. Her finner den både mye mat og skjul. Den står som regel på dyp fra 3-4 meter og nedover til 20 – 30 meter.
Leif fisker over en klassisk plass for berggylte 25-9-11.

Her lurer de store berggyltene

Foto: Ole-Håkon Heier

Takkel og utstyr
Den elsker reker, og de kan gjerne brukes hele og upillede. Den er ikke akkurat beskjeden. Siden jeg som oftest fisker rett ned fra land, kaier eller lignende, bruker jeg gjerne et temmelig enkelt takkel. Husk håv med langt skaft, eller at du har tenkt gjennom hvordan du kan få opp fisken på kaia – å forsøke å løfte ei stor berggylte ender fort med seirende gylte.

Berggylttakkel

Foto: Ole-Håkon Heier

Størrelse
Du har fått ei fin berggylte når den runder kiloen, og berggylte over to kilo er skikkelig storfisk. For øvrig er dette en sommerfisk – om vinteren fanges veldig få.

Berggylte 1940g

Foto: Ole-Håkon Heier

Matfisk
Berggylte er absolutt en kurant matfisk. Det er mye bein i den, men den bakerste halvdelen klarer man faktisk greit å lage beinfrie fileter av. Fisken bør imidlertid veie nærmere kiloen før det blir noe kjøtt å ta vare på, og det er litt jobb siden skinnet og skjellene er ganske tøffe saker å skjære i. Det sies at den duger best som suppebasis der man fjerner beina fra suppa etterpå, men jeg stekte faktisk halefiletene som andre fileter uten å merke bein i det hele tatt. Den er ganske feit, så den bør helst brukes i løpet av en måned eller to hvis den fryses. Anbefales prøvd!

For mer om berggylte les her: Berggylt i HOOKEDS Fiskepedia og Fiskipedia

Ukens apropos
1000 fish blog
Uansett hva man driver med og hvor mye man driver med det, finnes det nesten alltid noen som tar det enda lengre enn en selv. I Norge er det kun noen få personer som har tatt mer enn 100 arter innenfor landets grenser, og noen titalls som har tatt flere enn 80 arter. All den tid man etter hvert må fiske etter både arter som er bittesmå og har liten sportslig verdi, eller bruker timesvis etter en art som biter hvert skuddår, eller ennå verre; en art som ennå ikke er tatt under sportsfiske, er det ikke så mange som gidder å legge ned tiden som kreves for å fange de artene som gjør at man nærmer seg eller passerer hundretallet.

Helt tilfeldig ramlet jeg over en blogg på internett som løftet konseptet artsjakt til et nytt nivå; Steve Wozniak (nei, ikke han i Apple) har de siste årene lagt ned enorm innsats for å nå sitt mål om 1000 arter tatt under sportsfiske. Selvfølgelig er han fra USA.

Det må bemerkes at han fisker over hele verden for å oppnå dette målet, og av alle ting nådde han sitt forjettede mål i Norge 21. juli 2010!

60 land og 10 år etter at han satte seg målet dro han altså sin art nummer 1000 i Trøndelag, og det var en sei på rundt kiloen. Det er ingen grunn til å surre mer rundt temaet her, men sjekk ut bloggen hans: http://1000fish.wordpress.com/
Du finner historien rundt art nummer 1000 under «july 2010», og «The Nordic cliffhanger part II» – den er verdt å lese akkurat som resten av bloggen hans – han skriver på en svært underholdende måte.

Hva gjør man for øvrig når man har tatt sin art nummer 1000 etter 10 års fiske og målet er nådd? Jo, man nyter forvirret øyeblikket i ca. 5 minutter før man målrettet setter i gang med jakten på 2000 arter….

Siden sist
Sist tur var 19. november, og så ble det forkjølelse hos flere i heimen, inkludert meg selv. Kombinert med høststormen ”Berit”, og en del kveldsjobbing for å få ting til å gå i hop, ble det 2. desember før jeg kom meg på tur igjen. Målet var å teste noen lakeplasser, men en helt annen art av anselig kaliber kom på land etter kort tid. Se art nummer 26 i tabellen under – jeg kan garantere en god fiskehistorie litt ut på nyåret…

Per 3. desember har jeg vært på 18 turer i saltvann og 8 turer i ferskvann, og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.

Og nå har jeg også laget en ny tabell over fremdriften i prosjektet – så kan dere jo lure på hva som ligger bak hver «luke» nå som foreløpig bestenotering på de kommende artene er oppgitt…neste art ut er i alle fall en skikkelig sommerfisk.