Gutten har nok muligheter for å bli en storfisker, at det tillegg er festet nydelig på film hjelper jo sikker når gutten blir eldre!
Lever man et bevisst liv? (video)
Noen ganger tar man valg i livet, og noen ganger tar livet de valgene for deg. Men til syvende og sist er det hvor du legger hjertet og sjela di som virkelig betyr noe!
Nydelig filmet og fortalt!
Steg for steg knuter til fiske!
Vi har jo en egen side på hooked med steg for steg fiskeknuter. Vi har også funnet en webside med enkle steg for steg bilder på hvordan slå de mest brukte knutene til fiske, og en hel haug av knuter til andre formål hvis du skulle ha bruk for det..
Hooked sin egen knuteguide finner du her
Nevnte webside kommer du inn på ved å klikke på bildet under.
Lykke til!
Sløye gjedde! Noen raskere? (video)
Ser ut som fyren har gjort det før for å si det sånn!
Tropisk – Bonefish på flue (video)
Nå ser det ut på denne videoen som Kai Finbråten ikke syntes det var noe gøy, men det er helt feil ifølge han selv: «jeg var veldig fokusert på at fisken ikke skulle stikke inn i mangrovene»..
Nå er dette langt fra noen trofèfisk, men den gjør jo «jobben» sin allikevel! Utrolig sterke fisker!
Tropisk fiske – Flatsfiske
At flere og flere sportsfiskende nordmenn velger og reise til karibien for og fiske er det liten tvil om, stort sett alle kommer hjem med stjerner i øynene og vil tilbake så fort lommeboken tillater det. Her vil vi gi dere noen opplysninger om de 3 mest ettertraktede artene, og hvordan man kan komme på talefot med dem.
Om bonefish (Albula vulpes):
Kan bli opptil 90 cm lang og veie opp mot 9 kilo. Men vanlig størrelse er 1-4 kilo. Sølvfarget. Svømmer ofte i store stimer, men de største individene går ofte alene eller i par. Blir omtalt som ”the ghost of the flats” eller ”grey ghost”. Kjent som en av de sterkeste og raskeste fiskene ”pound for pound” av alle fiskearter. Lever av reker, krabber og småfisk. Er lite egnet som matfisk.
Om fisket etter bonefish.
Fisket etter bonefish foregår ofte på grunne sandflats som er 20 – 100 cm dype, og man fisker stort sett bare på fisker man ser. Fluefiskerne bruker stort sett 9 fots stenger i lineklasse 7-9, og rekeimitasjoner og krabbeimitasjoner er det som oftest er i enden av fortommen. Haspelfiskerne agner som oftest med krabber eller reker i jakten på den råsterke fisken. Det er fang og slipp som gjelder de aller fleste steder på denne arten.
Om Tarpon. (Megalops atlanticus)
Kan bli 2,5 meter lang og veie +150 kilo. Svømmer ofte i store stimer, men man finner de også i små grupper med få individer. Blir kalt ”the silver king”, og er kanskje en av de mest akrobatiske fiskene man kan få. Utrasene til disse fiskene består ofte av voldsom fart og luftige spektakulære hopp. Lever hovedsakelig av fisk, men spiser også krabber og andre krepsdyr. Er lite egnet som matfisk.
Om fisket etter tarpon.
Fisket etter tarpon er kanskje mest populært på grunne sandflats som er 0,5 til 2 meter dype, men de fiskes også på dypere vann hvor man ser etter rullende tarpon. (man ser fisken viser seg med en type ”head & tail” vak.) Fluefiskerne bruker som regel 9 fots stenger i lineklassene 9 – 14, men dette er helt avhengig av forventet størrelse på fisken i området man fisker i. Av fluer så bruker man fiskeimitasjoner med meget skarpe kroker. Tarpon er kjent for og være ekstremt vanskelig og kroke, fordi de har benplater i munnen som er vanskelige og penetrere, så stengene som brukes må være harde/stive. Sportsfiskerne bruker agnfisk, wobblere etc, og harde/stive stenger til å sette kroken og bekjempe fisken så fort som mulig. Det er fang og slipp som gjelder de aller fleste steder på denne arten.
Permit. (Trachinotus falcatus)
Kan bli opptil 25 kilo, men fisk fra 2-10 kilo er vanlig. Man finner de i store stimer, men de største fiskene går ofte alene eller i små grupper med 2-3 fisker. Blir kalt ”A flyfishermans curse” fordi fiskene har en helt egen evne til å se forskjell på ekte og uekte imitasjoner, og derfor veldig vanskelige og lure. Disse fiskene er en av de desidert sterkeste fiskene man kan få hvis man skulle være så heldig og kroke en. Utras på 150-300 meter er ikke uvanlig! Lever i hovedsak på reker og krabber, men spiser også småfisk. Fantastisk matfisk, men fang og slipp er en uskreven regel.
Om fisket etter permit.
Fisket etter permit foregår ofte på grunne sandflats som er 0,5 til 1,5 meter dype, og man fisker kun på fisk man ser. Krabbeimitasjoner er mest brukt, men også rekeimitasjoner og fiskeimitasjoner. Fluefiskerne bruker 9 fots stenger i lineklasse 8-10. Haspelfiskerne bruker oftes krabbe som agn etter permit, noe som skal være meget effektivt!
I løpet av et par dager vil vi skrive om 3 destinasjoner hvor du kan oppleve fisket etter disse artene!
Nordmenn på New Zealand (video)
Den ikke helt ukjente filmfotografen Kristian Topp reiste til New Zealand i begynnelsen av desember og joinet Gisle Helgesen som allerede hadde vært der en stund. Gutta ga f…. i medister, julepølse og ribbe for å gjøre det de syntes er kulest i hele verden. Nemlig fiske ørret med flue! Gisle som har bloggen FangeTV skriver dagbok fra oppholdet, og man blir jo dårlig av å se den fantastiske naturen og ikke minst noen vannvittig fine fisker de fanger DAGLIG!! Les bloggen her, de har ikke oppdatert på en stund nå, men det skyldes vel at de er i bushen uten internett……Stay tuned!!
Her kan du se en video fra gutta down under som har tittelen «shit happens»
Laksesykdommen pancreas disease er fullstendig ute av kontroll.
2012 ga en dyster rekord med 132 utbrudd av laksesykdommen i oppdrettsanlegg langs norskekysten. Sykdommen kan føre til betydelig dødelighet i anleggene.
Les mer om saken på NJFF sine sider
Dette er pancreas disease (PD):
PD ble observert for første gang i Norge i 1989, men har vært kjent siden 1976. Sykdommen er forårsaket av et virus, Salmon Pancreas Disease Virus (SPDV). Utbrudd av sykdom er kun observert på laks og regnbueørret, men viruset er funnet i flere ville arter villfisk, samt i lakselus.
Det finnes flere ulike subtyper av PD viruset. Ved PD utbrudd i Norge har det tidligere vært subtype SAV3 som har vært årsak til sykdom.
I 2011 var imidlertid alle PD påvisninger nord for Hustadvika av en til da ny variant av viruset, en SAV2 lignende variant. Etter virus undersøkelser av tidligere PD påvisninger er denne varianten også funnet ved PD utbrudd i Romsdalsområdet i 2010. Det er til nå 14 påviste tilfeller av SAV2 lignende virus i tilknytning til PD utbrudd.
SAV2 lignende variant er hittil ikke påvist ved PD utbrudd sør for Møre og Romsdal. Samtlige PD utbrudd i 2011 på regnbueørret er undersøkt, og kun vanlig SAV3 er funnet.
Det er funnet patologiske forandringer som er typiske for PD i forbindelse med påvisningen av den nye varianten. Det er imidlertid usikkert om denne varianten gir like stor dødelighet som SAV3.
Det pågår nå et smitteforsøk med den nye varianten av viruset i laks. En vet foreløpig ikke tidspunkt for introduksjon av den nye varianten av viruset til Norge.
Infeksjonen kan pågå i flere måneder uten kliniske tegn, og blir utløst i forbindelse med stressreaksjoner som sortering, avlusing eller liknende. Sykdommen oppstår gjerne 5-7 måneder etter sjøsetting. Viruset er svært smittsomt og smitter både fra fisk til fisk, via vann, utstyr og brønnbåter. Det er ikke påvist smitte via rogn.
Det er utviklet en vaksine mot PD-viruset, som så langt ser ut til å ha bra effekt. I de tilfellene hvor fisken på tross av vaksinering blir infisert, viser foreløpige resultater at tap i forbindelse med dødelighet og nedsatt kvalitet blir redusert.
Sykdommen kan forveksles med HSMS (hjerte- og skjellettmuskelbetennelse), CMS (kardiomyopatisyndrom/hjertesprekk) og IPN (Infeksiøs Pankreasnekrose).
Små punktvise blødninger er framtredende i pancreasvevet som ligger som øyer i fettvevet
Sykdomstegn
PD er funnet både på fisk som kun har stått noen måneder i sjø, samt slaktemoden fisk. Første tegn på sykdom er brått nedsatt appetitt og etter hvert redusert svømmeaktivitet og sturere som står spredt i overflata av merda. Økt dødelighet utløses av stress, med en topp 4-6uker etter første tegn til sykdom. Etter 3-4 uker går gjerne appetitten opp igjen, mens 1-15% av fisken fortsetter og avmagres pga. pankreasskader og blir gående i merda som såkalte ”pinner”.
Fisk som overlever PD-sykdom har lite pancreasvev, som gjør de i dårlig stand til å fordøye fôr og de utvikler seg til pinner over tid.
Obduksjonsfunn
Første forandringer er tom fordøyelseskanal, gule tråder i tarmen og små punktblødninger under buken. Ved økt dødelighet sees væske i buken, fibrinbelegg på lever, utstående øyne, skjellommeødem, blekt hjerte, blødninger i hjertehulen og punktblødninger i fettvev. Som senvirkninger ser man avmagring samt bleke felter eller grå skygger i filèten.
Labratoriefunn
Histologisk ser man en nedbrytning av Pankreas (bukspyttkjertelen) og betennelsesreaksjoner. Senere i kan det påvises nedbrytning av hjerte- og skjellettmuskulatur. Virus kan påvises gjennom PCR-testing av hjertet.
Behandling
Ingen. PD står på liste 3 over nasjonale sykdommer. Dette medfører automatisk varsling til Mattilsynet ved påvisning av sykdommen, som kan sette i verk de tiltak de finner nødvendig for å begrense og bekjempe sykdommen
Kilde: Kystlab
Utstyr til isfiske
Det er serlig tre produkter jeg har forsøkt å få tak i uten hell, så da tenker jeg det er på sin plass å spørre isfiskeeksperten om noen av de følgende produktene finnes, og i så fall hvor man kan få tak i dem.
Liggeunderlag til kikkfiske
Jeg har sett noen mer eller mindre vellykkede hjemmelagde varianter av liggeunderlag til kikkfiske, men finnes det underlag som er produsert for formålet, som altså er lengre og bredere enn tradisjonelle liggeunderlag og som har kikkehull i den ene enden?
Skrin til lokkeskjeer med fortom
Når en legger lokkeskjeer med fortom i et vanlig slukskrin tvinner snørene seg sammen og sena får gjerne krøll eller knekk som gjør den ubrukelig. Finnes det noen skrin eller mapper der man kan feste kroken, strekke ut fortommen og så feste lokkeskjea?
Skrin til pilkestikkene
Det siste jeg lurer på, er om det finnes noen skrin som egner seg for pilkestikker. Jeg har flere ulike pilkestenger og stikker, men mest av alt bruker jeg vanlige Wigglerstikker til mormyska, pimpel, balansepilk og lokkeskje. Før en fisketur klargjør jeg gjerne 10 ulike stikker for å slippe å sitte på isen og knytte hver gang jeg vil prøve noe annet. Problemet er at stikkene med sine ulike kroker ofte henger seg fast i stolsekken, i den ekstra genseren som ligger i sekken, eller i hverandre. Finnes det noen enkle litt lange skrin som ikke rommer for mye til oppbevaring av ferdig riggede pilkestikker? Et alternativ kunne være noen konvoluttliknende mapper av for eksempel skinn eller annet materiale som krokene ikke fester seg til.
Håper å høre fra deg, vennlig hilsen Morten
Morten,
Liggeunderlag: Jeg fikk tak i en isolasjonsmatte som var 2×2,5 meter lang laget i tynn foam. Denne skråskar jeg så jeg satt igjen med to biter i skrå V-form. En halvmeter fra den bredeste enden skar jeg ut et hull med diameter 20 cm. Dette skar jeg ut med en tallerken som mal. I og med at underlaget er tynt veier det ikke all verden, og tar ikke all verdens plass i sammenrullet tilstand heller. Om man ikke får tak i slike matter kan man alliere seg med en kompis og kjøpe tre rimelige ligge underlag. Det ene klipper man av på midten og med hjelp av kontaktlim og gaffateip lapper man sammen dette til man har et T-formet underlag. Midt i toppen av T-en skjærer man hull. Da ligger man varmt og tørt med armene selv om det er bløtt på isen. Et tips er å sette inn en malje med hull i det ene hjørnet nede i fotenden og feste en meterlang snor i denne. Ved forhold med mye vind kan man knytte snora rundt støvelen for å unngå at underlaget blåser avgårde når man reiser seg. Snora er også hendig når man ruller sammen underlaget og knytter snora rundt.
Kikk etter fortom-mapper! Det finnes også enkle skrin til dette, der man via strikk eller nåler kan strekke ut fortommene slik at disse ikke er krøllete. Ellers finnes også små hendige mapper med plastlommer der hver enkelt blink ligger i egen plastlomme. Om man coiler opp fortommen pent slipper man krøll. Fox har lange fortomsmapper, mens Snowbee har enklere saker som er enkle å stikke i lomma.
Et mye brukt triks for å unngå at kroker setter seg fast i stolsekken er selvsagt å lime fast en bit foam på stikka der man fester kroken. Også løse foambiter man dytter kroken i for deretter å sveive inn helt til toppøyet er en annen nødløsning. Plastrør man putter stikken nedi (med toppen først) montert i pilkekasser er en mye brukt løsning hos konkurransefiskere. Med litt kreativitet og bruk av borrelås kan man finne på en liknende patent som også passer i en stolsekk. I sin enkleste form bruker folk brusflasker der bunnen er kappet vekk. Ellers kan de nevnte fortomsmappene fra Fox funke også her. Nok en gang er borrelås et nyttig hjelpemiddel. Dette får du på butikker type Clas Ohlsson og Biltema.