Vegar er også en ivrig bruker av forumet på fiskersiden, og la i går ut en rapport om «filmeventyret». Her har dere den i sin helhet.

«Hei Vegar,
Kan du ringe meg så fort som mulig?»

Det var med stor overraskelse jeg mottok denne meldingen fra en ansatt i NJFF like før jul, og det var nesten i vantro jeg mottok beskjeden som ventet fra røret på andre siden:

«Bernt skal lage isfiskefilm med Bekkis, og du skal være med!»
(Nå var det ikke akkurat det han sa, men nesten iallefall)

Dette kom helt ut av det blå for en kystmeiteamatør fra Trondheim, og det var ikke få spørsmål jeg hadde når jeg senere snakket med Bernt Nor på telefon.

«Har du fisket på isen før?»

«Mnjææ, fått småørret og røye på statisk blink?»

«Kult! Har du fisket på Sjøisen før?»

«Nope»

«Dritkult, dette blir kjempebra!»

(Dette er også ganske fritt etter hukommelse)

Vel, plutselig var torsdagen her og jeg satt på bussen til Stjørdal, der jeg og fotografen, Kristian Solli, skulle plukkes opp av Bekkis. Kul fyr, som pratet mer enn nok for alle tre i bilen, non stop helt til Tydal. Hjemme hos Cato ventet Bernt, og planen var at vi skulle filme ørretfiske før det ble mørkt. Etter kjapp utstyrsbriefing, pakking og fortæring av brødskiver var vi på vei bortover en kronglete og glatt landevei som førte oss til det som visstnok skulle være ett fint ørretvann

Vi satt ut ei meitestang hver med mark før vi setter igang myskhafisket. Det startet tregt, men helt ut av det blå begynte myskhatuppen min å gynge og tilslaget satt. Etter en noe kronglete fight med votter på fikk jeg landet fisken som visste seg å være en sølvblank feit rakker på 620g. Dette ble dagens eneste godkjente fisk, ellers fikk vi kun småtteri. Slikt fortsatte også lakefisket i kveldinga, men Cato reddet dagen med ettpar laker i lillefingerstørrelse. Kveldens pluss var dog ganske kraftig nordlys i horisonten som underholdte frosne sjeler en kald og stille vinterkveld på knakende is. Er man på tur så er man på tur, så kvelden ble selvfølgelig avsluttet med partybrus fra den lokale coopen og en fortreffelig elggryte som Cato disket opp med. Det var fire stappmette karer som gikk og la seg den kvelden.

Dagen etter skulle tilbringes på røyefiske, noe bekkis hadde meget trua på. Bernt derimot mistet trua allerede på vei opp til vannet. «Jeg hater deg!» Ropte han til bekkis mens han svettet oppover en bratt bakke med isfiskepulken på slep. Vel oppe borret Cato først ett hull som senere viste seg å være for grundt, samtidig som begge borrene vi hadde med gikk til helvete pga. borring i stein. Kjempeopplegg!   (Jeg får bare beklage min udugelighet på det dypeste, nok en gang) Vi forsøkte prøve annet borr på annet vann, men det var ikke vår dag..

Tredje og siste fiskedag skulle vise seg å bli hårfint bedre, på flere måter. Vi hadde nemlig fått klarsignal fra Vilhelm om at sjøisen var good to go. Dette var kjempenyheter for meg, som manglet nesten samtlige arter som fantes i lygninfjorden.

Vi pakket snippveskene og forlot Cato’s residens i Tydal til fordel for Lyngen Fjordhotell i Namdalen. På vei oppover var Bernt fast bestemt på at hele trøndelag var min bakgård, of satte capsen bak fram for å «pay tribute to da hood». Etter kjapp innkvartering bar det rett ut sjøisen, no som kunne blitt tricky ved full flo. Heldigvis stilte Vilhelm opp som veiviser blant flakene og ved hjelp av en grankjepp kom vi oss ut på isen.

Noe av det aller første som skjedde, var at jeg fikk på fisk på hekla. «Strømsild», sa Vilhelm, «Hvitting, pikkfisk» sa jeg. 
 

Fortsatt kjempeflink til å gjette på arter. Nr 51. yeah! (Argentina Sphyranea) (Foto: Kristian Solli)

Cato var raskt igang med å sette ut skatestenger, og plutselig runnet det på alle tre stengene samtidig. Jeg fikk beskjed om å ta den ene for å unngå krøll, og kroket noe som fightet greit.


Etter generell fiskekodeks var dette min første pigghå da jeg kroket og landet den, selv om det var på Cato sin meitestang.
Art nr 52. yeah! (Squalus Acanthias) (Foto: Vilhelm Skilhagen)

Heklefisket fortsatte med flere strømsild og en godkjent knurr på 450g. Plutselig kroket Cato en større og kulere fisk på skatestanga si, noe som viste seg å være ei kveite på 10+! At han i det hele tatt fikk den, og at Kristian fikk alt på film er det ganske tynn sjans for, men det skjedde altså. Uberfett!

Etterhvert gikk det kast i kast med pigghå på både hekle og bunnmeite, og plutselig runnet det litt annerledes på stanga mi agnet med strømsild, Etter tilslaget var det god tyngde og langt ifra pigghåoppførsel, så jeg fikk litt trua på ny art. Gjett om!


Art nr 53, attpåtil targetart for turen i boks! (Raja Clavata) (Foto: Vilhelm Skilhagen)

Heklefisket etter den ultimate agnfisken fortsatte, da jeg plutselig landet en sypike som ikke så helt ut som sypiker pleier å gjøre. Underbitt ydet på øyepål, noe Vilhelm bekreftet. yay!
 

Art nr 54. kom ut av det blå og viste seg å være en Øyepål.(Trisopterus Esmarkii) (Foto: Vilhelm Skilhagen) 

For min del av Turen allerede en suksess, men plutselig var det skaterun på nytt, og denne gangen var det tyngre. Etter flere seige korte utras og endel knaking i ei ismeitestang som muligens var litt myk fikk jeg fisken opp til iskanten. Det viste seg å være nok ei piggskate, men klart større enn den forrige. Vekta viste 6250g, noe som er mer enn godkjent i min bok iallefall 


Nok ei piggskate (Raja Clavata), soleklar pers på 6250g! (Foto: Cato Bekkevold)

Kameramannen hadde fått det han ville ha, og rakk faktisk å få både skate og «Hai» før vi pakket sammen og dro tilbake til hotellet, hvor vi spiste frossenpizza og diskuterte fangsten. Dagen etter svippet Bernt innom Trondheim hvor han dumpet meg, før han kjørte ned mot Oslo.

Takk for en kjempemessig langhelg til Cato, Bernt og Kristan! Alle andre får følge med på hooked fremover snart når det kommer litt videomateriale  

Skrevet av Vegar Seljestokken