More
    Home Blog Page 280

    Resultater for NMUs isfiskekonkurranse på Tunevannet 2013

     

    Les også : Tunevannskongen er kåret 

    Her er bildegalleriet

     

    Video/artikkel kommer senere.

     

    Se resultatlisten under bildet

    Arild Eskilsen – Foto HOOKED

     

    Her er bildegalleriet

     

    Resultatlista

    Beste isfisker      
    Plassering Navn Klubb Vekt
    1 Arild Eskilsen SFK Carnivora 4490
    2 Lars Erik Eriksen SFK Carnivora 2270
    3 Viggo Madsen SFK X-cpert 1950
    4 Ola Uggen SFK X-cpert 1940
    5 Pål Sindre Svae SFK Acerina 1720
    6 Sune Grynnerup SFK Waltons Venner 1070
    7 Ole-Petter Henriksen SFK Laken 950
    8 Bård Johansen SFK Waltons Venner 790
    9 Tormod Fjeld SFK Waltons Venner 700
    10 Sven Martin Jørgensen SFK X-cpert 690
    11 Frederik Mortvedt SFK X-cpert 620
    12 Andreas Næristorp SFK X-cpert 490
    13 Martin Berglund Jensen Ingen 410
    14 Jørgen Ødmann Andersen SFK Carnivora 380
    15 Thomas Bjor Jørgensen Team Rapax 340
    15 Frank A Johansen Ingen 340
    17 Iver Maudal Gullfiskeren 290
    18 Roger Skinnes SFK X-cpert 240
    19 Ole Mattis Bergerhaug Team Rapax 230
    19 Lars Gustav Snipen SFK Waltons Venner 230
    21 Dag Ronny Hansen SFK Carnivora 210
    22 Jon Kjelland SFK Minken 180
    23 Terje Bratland SFK X-cpert 100
    24 Rune Johansen SFK Stimen 90
    25 Thomas Lilleborgen SFK Carnivora 60
    26 Geir Andrè Pedersen Team Rapax 40
      Øystein Plesner SFK X-cpert 0
      Per Magnar Teigen SFK Waltons Venner 0
      Halvor Stagrim Østtveit SFK X-cpert 0
      Frank Henning Lilleborgen SFK Carnivora 0
      Joacim Klavestad Team M&M 0
      Karl-Fredrik Stensrud Team M&M 0
      Frank Elvis Fredriksen Team M&M 0
      Terje Pettersen SFK Minken 0
      Lars Petter Gressløs Ingen 0
      Thomas Dehlin Ingen 0
      Simen Andersen SFK X-cpert 0
           
    Størst fisk      
    Plassering Navn Klubb Vekt
    1 Viggo Madsen SFK X-cpert 660
    2 Frederik Mortvedt SFK X-cpert 600
    3 Sven Martin Jørgensen SFK X-cpert 490
    4 Ola Uggen SFK X-cpert 480
    5 Andreas Næristorp SFK X-cpert 400
    6 Ole-Petter Henriksen SFK Laken 330
    7 Martin Berglund Jensen Ingen 300
    8 Lars Erik Eriksen SFK Carnivora 130
    9 Jørgen Ødmann Andersen SFK Carnivora 110
           
    Beste specimen isfisker      
    Plassering Navn Klubb Vekt
    1 Ola Uggen SFK X-cpert 1380
    2 Viggo Madsen SFK X-cpert 1320
    3 Ole-Petter Henriksen SFK Laken 930
    4 Sune Grynnerup SFK Waltons Venner 780
    5 Sven Martin Jørgensen SFK X-cpert 690
    6 Frederik Mortvedt SFK X-cpert 600
    7 Andreas Næristorp SFK X-cpert 470
    8 Jørgen Ødmann Andersen SFK Carnivora 310
    9 Lars Erik Eriksen SFK Carnivora 130
           
    Beste klubb      
    Plassering Klubb Antall Snittvekt
    1 SFK Carnivora 6 1235,00
    2 SFK X-cpert 10 603,00
    3 SFK Waltons Venner 5 558,00
    4 Team Rapax 3 203,33
    5 SFK Minken 2 90,00
    6 Team M&M 3 0,00
           
    Beste junior      
    Plassering Navn Klubb Vekt
    1 Dani Berglund Jensen Ingen 40
    2 Elias Berglund Jensen Ingen 20

    Her er bildegalleriet

     

    Hvordan starte med gjeddefiske!

    Gutta i Pikewallis har jo dratt gjeddefisket lengre en de fleste, og skriver ofte om gjeddefisket på et nivå som blir «gresk» for de som ikke har fingerspisskompetanse på dette spesifikke fisket. Men de er så fascinert av denne rovfisken at de nå tenker rekruttering og opplæring. Så de skal nå lage en del artikler for at folk lettere skal komme i gang med dette flotte fisket!

    Les artikkelen på pikewallis her: Hvordan starte med gjeddefiske

     

     

    Vil du være med å teste og kåre den beste sjøørretsluken?

    Dette er hva Alt om Fiske skriver selv om saken! «Vi trenger om lag 30 ivrige sjøørretfiskere til denne testen. Send oss en e-post med noen ord om deg selv og fortell om hvor du vanligvis fisker sjøørret, og litt om dine fangster de siste årene.

    Send oss gjerne bilde av deg selv med fangst. E-posten kan du sende til: krister.ottesen@egmonthm.no 

    Så har dere lyst til å være med på dette, send en mail til Alt om Fiske og bli med!!

     

     

    Valg av farger til Sjøørretfiske del 2

    Her deler Asgeir Alvestad sine tanker rundt nettopp dette med fargevalg til sjøørretfiske.

    Fargeguide for sjøørret del 2 (Del 1 kan dere lese her)

    I del 2 av fargeguide for sjøørret går jeg inn på at sjøørreten i perioder er selektiv og at det er selve fangst statistikkene som er grunnlaget for fargeinndelingene. Jeg forklarer også hvorfor metallfarene (gull-sølv-kobber)er viktige. Samt noen interessante tester og erfaringer fra forskere og sportsfiskere i andre deler av Skandinavia.


    Lykkes du med riktig farge kan du få ekstra gode fangster

    Selektiv sjøørret

    Til tider er også fisken selektiv, det vil si at den kun beiter på et eller et fåtall byttedyr. Da vil det være naturlig å etterligne dette mest mulig selv om det da strider i mot de overnevnte punktene om at det kan være fordel at lokkemidlet er lett å få øye på. Vi vet jo at brunørreten som lever i ferskvann som egentlig er samme art som sjøørreten ofte blir svært selektivt i perioder. Tenk på insektklekkinger som et eksempel. Da må fluefiskerne ofte binde skikkelig naturtro kopier for å lure ørreten til hugg. Ørreten er da ”tunet” inn på dette ene byttedyret og ignorerer alt annet. Sjøørreten kan også bli ganske selektiv i perioder, spesielt når det er overflod av et spesielt byttedyr. Da bør en altså fiske med en så god kopi som mulig, de vil da ofte bestå av mindre synlige farger.


    Noen ganger må små imitasjoner til for å lure sjøørreten

    Fangststatikken bestemmer

    Når fargeguidene er laget er det ikke tatt hensyn til teorier om hva som fisker best, og hvorfor de gjør det. De er mer basert på hva som virkelig fanger fisk og fangst statistikker. Den vil naturligvis være preget av at en del farger er mer populære blant fiskerne, og dermed fiskes mer med en andre. Det vil jo for så vidt være naturlige grunner til det, det er farger som fiskerne har gode erfaringer med fra tideligere og som de vet fanger fisk. Det kan for eksempel være en ganske god forklaring på at sort fisker best om sommeren i den varme årstid (til høyre på skalaen). Det er nok fordi sjøørreten er mest aktiv om natten sommerstid, og at sort gir en god kontrast til en lys himmel. De fleste fiskere bruker derfor fluer eller andre lokkemidler med mye sort i på den årstiden etter sjøørreten, med godt resultat som du ser i fargeguiden.


    Antall fisk fanget er grunnlaget for fargeguiden

    Metall farger som gull, sølv, og kobber

    I fargeguidene mine ser du ikke det vi kan kalle metallfarger som gull, sølv, og kobber. Det er fordi jeg ikke regner dem som farge men, som en bakgrunn som skaper blink og refleks under vann. På dette området har jeg gjort en lang rekke tester og har en veldig klar formening om hva som er best å bruke spesielt på sjø og innlands ørret. Mine erfaringer går helt klart på at i solskinn fisker gull og kobber best. De noe dempede blinkene gull og kobber lager i vannet når det er sterkt lys fungerer veldig bra. Sølv gir ofte et for sterkt og unaturlig blink i solskinn. I overskyet vær vil imidlertid sølv være det som fanger best. Sølv gir da et godt og lokkende blink i forhold til gull og kobber som gir for liten effekt når solen er borte. Metallfargenes påvirkning på fiske har jeg altså gjort en rekke grundige tester på. Jeg vil imidlertid igjen påpeker at du også selvfølgelig vil få fisk på sølv i solskinn, men at den i de flest tilfeller vil velge gull eller kobber hvis den kan velge mellom flere metallfarger samtidig. Husk også at blinket i vannet påvirkes av hvordan solen står på himmelen, en ”svak” sol som står lavt på himmelen vil jo ikke påvirke lyset så mye som en sol som står høyt på himmelen. 


    Metallets glans har også mye å si på fangsten

    Fargetest på torsk

    Det ble en gang gjort en undersøkelse ved havforskningsstasjonen på Flødevigen ved Arendal, hvor de malte krabbeskallene på levende krabber og satte dem ut til torsk de hadde fanget og hadde gående i store kar. Det interessante med testen her var at torskene først tok de sterke fargene som gult og rødt mens de krabbene uten farge (ikke malt) ble tatt til slutt. Dette underbygger jo også den teorien om at fisken ofte tar det de ser lettest ser. 


    Fisken ser ofte en sterk farge best

    På Åland vet fiskerne hvilke farger som fanger best

    En annen artig relevant opplevelse er den jeg hadde da jeg var på Åland i Finland for å fiske sjøørret en tidelig vår. Der var jeg og besøkte en lokal fiskeutstyrs butikk. Hele avdelingen var full med hvite og grønne sluker. Jeg spurte hvorfor? Svaret var at det var de eneste slukene sportsfiskeren ville ha her på denne årstiden (mars). Senere på året fikk han inn andre varianter og andre farger som selger bedre når vannet er varmere sier han. På Åland er altså sjøørretfiskerne så dyktige, eller spesialiserte, at de vet hvilken farge som fisker best, ganske interessant syntes jeg. Dette underbygger jo også min påstand om at farge har noe å si. 

     
    En grønn flue ble «banen» for denne fine 3,5kg vårsjøørreten 

    Uansett kan du bruke fargeguiden som en veiledning når du skal ut å fiske sjøørret. Da vet du i alle fall om 2-3 farger som vanligvis fungerer godt for meg og andre fiskere på Sørlandet. Jeg er ganske sikker på at du blir overbevist hvis du lar fargeguiden få en reel sjanse, men husk at de andre faktorene som å fiske på rett sted med riktig utstyr fortsatt er viktigst.

     

    Skal du fiske, eller få fisk?

    Les også: Valg av farger til Sjøørretfiske del 1

    Asgeir Alvestad

    Følg Asgeir på hans
    blogg her

    Tekst: Asgeir Alvestad – Foto: Tommy Egra, Asgeir Alvestad, Barry O Clarke

     

    Er trollingfiskerne dobbelmoralister?

    Diskusjoner rundt temaet forvaltning, fang og slipp, kvoter blir diskutert opp og ned i mente i de fleste sportsfiskemiljøre. og brukeren «Lord Flasheart» (Steinar Moen) på fiskersiden har noen gode argumenter og spørsmål vedrørende trolling i Mjøsa. Nedenfor kan dere lese innlegget i sin helhet.

    Trollere generelt får bank i den overskriften der, men jeg skal nå snevre inn litt. Grunnen til at en skriver dette kommer fra noen minutters erfaring fra «min» sjø Mjøsa.

    Det har i mange år vært snakk om trusselen mot Hunderørreten, det har kommet flere forskningsrapporter om status presens osv osv. Men hva har egentlig skjedd på tross av alle advarslene?

    I mine øyne har det skjedd lite. Trusselen er fortsatt tilstedeværende og det bør blinke noen lys for noen og enhver da det meg bekjent ikke har blitt tatt en Hunder på over 11kg siden 90 tallet.

    Det settes årlig ut flere titusenvis av fisk, og det er en god bestand av vill fisk i fjorden også. HVORFOR blir ingen av de 11 kg, hvorfor ser vi ikke 12 tallet, 13, 14 eller 18kgs tallet for den saks skyld, da en ikke kan skylde på næringsgrunnlaget.

    Har trollerne noe av skylden? Mitt svar her er et rungende ja. Det skrives mye om at en setter tilbake fisk med fettfinne og enkelte påberoper sådan å sette tilbake all fisk utenom konkurransene. Dem om det, jeg er ikke like sikker på det her (noen vet jeg er flinke), men det store flertall av «profilerte og ivrige» trollere banker ihjæl fisk som ville fått en Gestapo offiser til å få mindreverdighetskomplekser.

    Hunderørret og ørret i Mjøsa generelt kan klassifiseres som A og B fisk, hvor A fisken er villfisk, altså fisk med fettfinne og som vokst opp i elva og ikke blitt feita opp i et kar. 

    Uten settefisken hadde vi nok hatt en mindre mengde å fiske på, men dette kommer jeg tilbake til.

    Trolling eller dreggesesongen på Mjøsa starter den 1. mai og varer ut august, så er det fredning i september før fisket starter opp igjen i oktober og varer ut året. Furnesfjorden er trolling/dregge stengt fra 1. september og ut april.

    Det er mange som bruker Mjøsa som rekreasjon og fisker, hvilket en må se på som positivt. Det arrangeres også fiskekonkurranser så og si hver eneste helg fra sesongstart og ut oktober mnd. Det er ikke alle disse konkurransene som samler like mange båter, men fellesnevneren for alle konkurransene er: DREP mest ørret og drep mest STOR ørret, da får du fine premier. Og det må sies at premiebordene på fiskekonkurranser på Mjøsa savner nok sidestykke i Norsk, ja jeg vil si skandinavisk målestokk. (TMB er et unntak her). 

    Det er her jeg stiller meg et av spørsmålstegnene vedrørende vår moral, MÅ det være slik at en MÅ drepe fisken for at en skal kunne registrere fisk i slike konkurranser? Hva gjør andre sportsfiskere når de konkurrerer? Er det slik at fisken må drepes under konkurransene på Mjøsa for at diverse sponsorer skal kunne bruke fiskeslakt i markedsførings øyemed?

    Kan ikke bilde av en levende fisk som registreres med f.eks lengde og bukmål kunne telles og brukes til sponsorers publisering av sine produkter?


    Ønsker vi å se slike bilder?                                                                                                         


    Eller vil vi se slike bilder?

    En annen faktor som nok spiller en større rolle for Hunderørretens tilbakegang er at den rett og slett ikke har vann å formere seg i. Dette kan en selv se ved å ta seg en tur opp til Hunderfossen senhøstes eller vinterstid, videre er det ikke en fisketrapp der som fremmer stor oppgang av fisk. Mesteparten av den virkelig store fisken står på nedsiden av demningen og graver groper over hverandre. Dermed får færre rogn muligheten til å utvikle seg til stor og flott hunderørret. Det har skjedd litt de siste årene med at Opplandskraft har gått med på å la noen flere liter vann renne, men en må finne en løsning som gjør at fisken kommer seg forbi demningen og opp til gode gytestrekker lenger opp i elva. Samt at den må kunne komme seg ned igjen uten å bli knust i turbiner eller ikke kommer seg ut til Mjøsa igjen før vårflommen kommer.

    Her vet jeg det jobbes seriøst fra flere aktører og flere ideer er kommet frem, men det er fortsatt ikke like godt som før utbyggingen i 63.

    En tredje faktor er garnfiske, dette må også reduseres. Kan garnfiske erstattes med storruser slik at villfisk kan slippes tilbake i fjorden også ved denne type fiske. Meg bekjent er dette vanskelig å få til med garnfanget fisk, i allefall om en vil ha et godt resultat.

    Elvefiskerne, hvor mye fisk de tar aner jeg ikke, men jeg vil tro at det å stå å kaste sluker, fluer etc etc ut i «mæra» nedenfor Hunderfossen fører til at en del 5-6-7-8kgs fisk må bøte med livet. 

    Her har jeg ikke like stor innsikt som på trollingfiske på Mjøsa, men jeg vil tro det kakkes med stor iver der oppe også.

    Hvorfor er det trollerne som har dårlig moral og hvorfor skal vi «lide» med at vi endrer på konkurransereglene, at vi kjører en knallhard linje på at vi (og ikke fylkesmann) f.eks freder all villfisk over 60cm?

    Det skal selvfølgelig ikke bli slik at en ikke skal få ta med seg fisk opp fra fjorden, men trenger vi virkelig de store villfiskene? Jeg mener nei, en får såpass med fin settefisk at det burde holde til hver enkelts fryser, og de færreste av oss fisker vel for matens skyld?

    Jeg er ingen engel selv heller har drept villfisk over 4kg mange ganger, men vil fra i år kjøre en fullstendig 100% utsettelse av villfisk. Det er mange som gir inntrykk av at de er enige og det er bra, men dette må også gjelde i konkurranser, ikke bare mellom konkurransene. Settefisken eller B fisken må en bare ta, men jo flere store fisker som kommer seg tilbake i elva jo flere vil med tiden få gytt. Setter trollerne igang, for NOEN må starte det her tror jeg det vil være vanskeligere for kraftselskaper og holde vannet tilbake, og vi krever ikke 100.000m3/s, men såpass med vann at fisk kan gyte nedenfor demningen uten å måtte grave over hverandres gytegroper, nok vannføring over islukene som de fiskene som faktisk går trappa kan slippe seg ned uten å moses i turbiner eller mot steiner nedenfor samt en løsning som gjør at flere fisker kommer seg forbi demningen og til gyteplassene lenger oppe. Hvis så skjer tror jeg at det vil være en mulighet for at en igjen vil se virkelig diger hunderørret. Kanskje Robert Torps rekord en dag da blir slått.

     

    Kraabøl om fisketrappa

    Ved at noen setter igang iverksettes det en prosess og denne er til hunderørretens beste, det er et stor uttak av ørret i Mjøsa, grådigheten må ned, vannstanden i Lågen må opp og en overgang fra garn til storruse fiske vil være det som kan få hunderørreten tilbake til der den var, som verdens største ørretstamme.

    På slutten av 60 tallet ble Opplandkraft tvunget til å sette et gitt antall fisk ut i sjøen for å bøte for de skader som demningen på Hunderfossen gjorde, disse utsettningene må kanskje ta æren for at hunderørreten kom seg gjennom de sure 70 og 80 åra inntill operasjon Mjøsørret ble satt i gang. Men den kan på den samme side være årsaken til at vi nå har mindre størrelse på fisken som fanges i sjøen vår. Den hunderørreten som ble tatt i 81 var en hunnfisk på 90cm og bukmål på 66, denne veide 15.3 kg. FOR en fisk! Jeg forstår at en tar en slik fisk, men jeg forstår ikke de som tar 2-3-4-5 villfisk over 5kg på et år. Og jeg forstår enda mindre de som gjør det år på år. Jeg kunne sikkert sagt mere om utsettingen av fisk oppe ved Lillehammer eller nede ved Feiring, men det kan folk som vet mer om det enn meg uttale seg om. De kan også uttale seg litt mere utfyllende om endringen av hunderørreten størrelse fra før 1963 og frem til i dag.

    Det er vi trollere som tilbringer mest tid på sjøen og det er vi som tar flest fisk, vi må ta oss sammen og tenke litt lenger enn nesetippen. Gjeddefiskerne klarer det, der er det blitt nesten skamfullt å ta livet av en fisk på over 100cm er den over 130 skal det svært gode grunner for at du ikke skal havne som gjeddeagn selv. Det finnes utstyr til å avkroke fisk, de fleste har mobiltelefoner og kameraer så en får dokumentert fangsten sin, ved gode målinger av trofefisken bukmål, film, bilde, lengde osv kan en tilnærmet kopi fortsatt kunne ende på veggen hjemme, mens den fisken som var modell for din veggpryd koser seg i elva og lar sine gode gener føres videre. Vi har utstyret, vi kan tilegne oss kunnskapen, men har vi viljen?

    Tekst/bilder: Steinar Moen / Morten Kraabøl

    Posten på fiskersiden finner dere her

    Lakselusa fraværende i lukket anlegg!

    80.000 smolt ble satt ut i mai i fjor, og ingen lakselus ble funnet, skriver Dagens Næringsliv

    – Jeg er positivt overrasket. Jeg hadde ikke trodd at det skulle være null lus i de lukkede merdene, sier forsker Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet.

    Vi talte lus hver eneste uke i sommer, men fant ingen. Samtidig som vi satte ut fiskene i den lukkede merden, satte vi også ut 20.000 fisker i en vanlig åpen merd. Der kom det lus med en gang, sier Nilsen.

    To av de fire merdene ved anlegget er lukket, noe som innebærer at det ikke er naturlig vanngjennomstrømning i merdene. Biologisk materiale forsvinner ikke ut, og blir isteden liggende på bunnen. Det positive resultatet kommer til tross for at anlegget ligger i et svært lusetett område på helgelandskysten.

     

     

    Inatur med nytt utseende!

    Ta en titt på Inatur sine nye nettsider, rent, pent, oversiktlig og fint! 

     

     

    Byråkratene vil stenge Wild X

    Dette til tross for at Wild X er den eneste organisasjon i Norge som har fått til noe når det gjelder etniske minoriteter og friluftsliv, og som kan vise til et høyt antall frivillige og deltakere fra 50 nasjoner, hvor folk med minoritetsbakgrunn er i flertall både i lokallagstyrene, i hovedstyret, blant deltakerne og blant de ansatte.


    (Foto: Wild X)

    Dette er Wild X:
    Friluftstilbud til ungdom mellom 13 og 22 år i flerkulturelle miljøer.

    Drives av Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF).

    Ungdommene lærer førstehjelp, orientering, bålfyring, dyreliv, jakt, fiske, matlaging utendørs. De padler, går lange turer, bor i telt, bor i hytter, bor i gapahuk eller sover under stjernene.

    Visjon: Alle skal kunne utfolde seg på lik linje, uavhengig av tro, opprinnelse, legning og kjønn. Dette gjøres gjennom å ta i bruk naturen som en ny arena hvor alle stiller på like vilkår, uavhengig av tidligere kunnskap og erfaringer.

    Over 2000 ungdommer har vært innom prosjektet siden starten i 2006.

    Startet opp i Oslo, men har nå også Wild Vest i Hordaland. Har planer om en avdeling i Tromsø. 


    Vi skrev om denne glimrende organisasjonen for ca 1,5 år siden, det kan dere lese her

     

    Nedenfor kan dere se hva Wild X skriver om saken på sine egne nettsider.

    Begrunnelsen til Direktoratet er at selv om vi har medlemmer over hele landet, aktivitet i store deler av landet og fire fylkeslag mer eller mindre klare og tre til på planen er vi ikke landsdekkende. I regelverket direktoratet viser til står det ingenting om hvor mange fylker man skal ha lokallag i.

    Det er ikke første gang Wild X har problemer med finansieringen. For to år siden fikk vi penger først etter at Nicolai Astrup fra Høyre hadde spurt daværende miljøvernminister Eirik Solheim om hva han ville gjøre for å sikre driften. Da ble det gitt signaler om at vi skulle ha penger. Driftsbevilgningen vår ble med dette redusert fra 1,5 millioner til 1,1 million, noe som har skapt store problemer organisatorisk og har ført til redusert aktivitet om vinteren.

    Historien er imidlertid lenger enn dette. Fram til 2009 var Wild X en avdeling på Antirasistisk Senter. Vi mener selv at dette var en dårlig løsning, og syntes det var helt greit da Miljøverndepartementet kom høsten 2009 og sa at vi måtte bli en del av en medlemsbasert friluftsorganisasjon.

    Fylkeslaget til Norges Jeger- og Fiskerforbund i Oslo tok ansvaret for å velge et styre for Wild X, og vi fikk tildelt penger fra Direktoratet for Naturforvaltning gjennom Friluftslivets Fellesorganisasjon, FRIFO. FRIFO var lite begeistret for å få ansvaret for Wild X og drev allerede fra starten aktiv påvirkning for å få oss ut av sitt system. I mars 2012 lyktes de. Norges Jeger- og Fiskerforbund sa fra seg ansvaret for Wild X og vi måtte på få dagers varsel etablere oss som selvstendig medlemsorganisasjon. I de ni følgende månedene brukte vi mye tid på denne omstillingen, i tillegg til at vi gjennomførte hele aktivitetsprogrammet vårt.

    I desember 2012 sendte vi inn ny søknad til FRIFO, og fikk til og med beskjed om at det var greit å ettersende den detaljerte prosjektbeskrivelsen.

    Niende januar fikk vi uten forvarsel en e-post fra FRIFO om at de hadde oversendt søknaden vår til Oslo Kommune og Akershus Fylkeskommune og bedt dem ta en dialog med oss om driften. Oslo Kommune oppfatter Wild X som en landsdekkende organisasjon og har for øvrig bare 300 000 kroner på posten for friluftstiltak. E-posten fra FRIFO kom en onsdag ettermiddag, og fristen for å sende en søknad til Direktoratet for Naturforvaltning gikk ut påfølgende tirsdag. Vi sendte inn denne søknaden innen fristen med alle nødvendige bilag. Åtte dager senere, i seg selv en imponerende fart, fikk vi en e-post med avslag på søknaden med den begrunnelse at vi ikke er en landsdekkende organisasjon.

    Wild X har nå vært kasteball i byråkratiet siden høsten 2009. Vi er jaget ut av Antirasistisk Senter, inn i Norges Jeger og Fiskerforbund, inn i FRIFO, ut av NJFF igjen, ut av FRIFO og når vi får en ny organisasjonsform og er i ferd med å bygge opp denne kommer Direktoratet for Naturforvaltning og hevder at vi ikke er landsdekkende nok for dem!

    Vi mener den behandlingen vi har blitt utsatt for er fullstendig uakseptabel, og nå forlanger vi at miljøvernminister Bård Vegard Solhjell griper inn og rydder opp. De ansatte sitter og vet ikke om de får lønn, vi vet ikke om vi har penger til husleie, og de kuttene vi har blitt utsatt for fra DN sin side allerede har gjort at vi ikke har noen midler i bakhånd å drive for.

    Vi oppfordrer herved alle våre støttespillere til å sende en høflig protest til miljøvernministeren på miljovernministeren@md.dep.no

    Skriv gjerne leserinnlegg i avisene.

    Mens vi slåss for å få orden på det statlige rotet, trenger vi penger til å overleve, til strøm, til telefon og alt mulig annet. Vi oppfordrer alle til å tegne støttemedlemskap i Wild X. Send 100 kroner, gjerne mer, til konto nr. 1503.14.92936. Merk innbetalingen støttemedlemskap. Husk å få med navn, adresse og fødselsdato på den det gjelder for.

    Det er også opprettet en egen facebookgruppe for å redde Wild X, den finner du her


    Kilde: Wild X 

    Valg av farger til Sjøørretfiske del 1

    Her deler Asgeir Alvestad sine tanker rundt nettopp dette med fargevalg til sjøørretfiske.

    Fargeguiden for sjøørret del 1 (Del 2 kan du lese her)

    Hei, i to deler skal jeg nå dele mine erfaringer rundt fargevalg etter sjøørret. Dette er et omdiskutert emne som alle har formeninger om og som vekker størst interesse på mine foredrag. Derfor synes jeg det kan være på sin plass med en litt mer utdypende artikkel om dette emne slik at dere kan forstå hvordan jeg tenker angående fargevalg……

     

    Hvilken farge er det som fisker best?

    Du har helt sikkert opplevd det, du har stått og fisket lenge og så kommer det en annen fisker og tar et par kast og så sitter fisken, på hans stang! Eller at ”fiskekompisen” din alltid har en tendens til å fange en eller to fisker flere en deg, irriterende ikke sant? Hvis du derimot er den som alltid får mest fisk, og vinner alle konkurransene, og alltid vet hvilken farge fisken foretrekker, trenger du ikke lese videre i denne teksten. 

    Flere faktorer er viktige for å lykkes som sportsfisker

    Det er flere faktorer som må på plass for å lykkes som sportsfisker, og det å velge riktig farge på lokkemidlet er en av dem. Derfor har jeg har skrevet mye om fargevalg på bloggen det siste året. Grunnen til det er at selve emne ”fargevalg hos fisk” er veldig interessant, samt at det er veldig få fiskere, og forskere for den saks skyld, som kan eller vet noe eksakt om hvilken farge fiskene foretrekker. Det er igjen viktig for meg å påpeke at jeg ikke mener at fargevalg på for eksempel sluk eller flue er det viktigste, men at det er en av flere faktorer som gjør at du vil lykkes som sportsfisker. Det viktigste er fortsatt at du fisker på rett fiskeplass med riktig utstyr. Så kommer en rekker faktorer som lokkemidlets hastighet, størrelse, form, og farge som alle er sekundære faktorer, men som vil bidra betraktelig i forhold til det å få flere hugg, og dermed større fangst. 

    Er en farge like god hele året?

    Når jeg viser frem fargeguiden for sjøørret er det veldig mange som synes dette er lite relevant. De sier for eksempel at de bare fisker med blått/sølv og den funker som bare det. Det er allikevel flere som kommer med tilbakemeldinger om at jo, slike erfaringer har jeg også! Det er virkelig en forskjell på hvilken farge som fanger best avhengig av årstid, vanntemperatur, tid på døgnet og fargen på vannet. Andre igjen tror at fisken er fargeblind og ikke kan skille blant fargene, i alle fall ikke på noe særlig dypt vann. Vi vet imidlertid at de aller fleste fiskene (unntatt haiene) ser og kan skille mellom fargerne også på dypere vann. Fiskens øyer har en helt annen oppbygning enn våre, og ser mye bedre i dårlige lysforhold en oss. Dessuten er jo naturen laget slik at hvis fisken ikke hadde sett noe på dypt vann så hadde den ikke trengt øyer? Jo fisken har øyne som den bruker, og som er en av de viktigste sansene den bruker i jakten på mat.

     

    Skape en farge statistikk 

    Jeg har laget to fargeguider, en for sjøørret og en for torskefisker, de laget jeg for 18-19 år siden når jeg hadde ansvaret for fiskeavdelingen på Jakt & Friluft i Arendal. Grunnen til at jeg ville lage disse fargeguidene var enkel. Først og fremst for å fange mer fisk selv, men også for å kunne komme med noen gode anbefalinger til alle kundene som var innom og lurt på hvilket lokkemiddel de skulle kjøpe. For meg holdt det ikke å selge det produktet som det var mest av på piggen, eller det jeg hørte en eller annen sportsfisker hadde fått på dagen før. Jeg ville ha en mer riktig, og aller helst en logisk forklaring på en del faktorer som størrelse, form og farger. Jeg gikk derfor inn og laget en statistikk eller ”trend” for så å putte det hele i en lett forstålig skala. 

    Størrelse, form, og hastighet på lokkemidlet

    Det med størrelse og form var ganske lett å finne ut av, og veldig logisk også. At sjøørreten velger større lokkemidler i den kalde årstiden komme ganske sikkert av at de da for det meste lever av annen fisk, og at de må ”feite” seg raskt opp etter gytingen. Formen på lokkemidlet bør justeres etter hva fisken vanligvis beiter på i den aktuelle årstiden, slik at fisken bruker den vanlige jakt teknikken den har innarbeidet. Farten avpasses etter temperaturen i vannet. Sjøørreten har ikke ”råd” til å sløse med energien når vannet er veldig kaldt, mens i varmt vann vil ofte sjøørreten pirres til hugg av aktiv og rask gange på lokkemiddelet.

     

    Test av forskjellige farger

    Når vi kommer til farge blir det imidlertid mye vanskeligere å forklare hvorfor fisken kan foretrekke den ene fargen fremfor den andre hvis den kan velge. Det er også mye vanskeligere ”å forske” på området siden det nesten er umulig og presenter mange helt like lokkemidler i forskjellige farger fremfor den samme fisken. Derfor blir det vanskeligere å dokumentere og forklare fenomenet. Trolling (dorge) fiskere og båt/havfiskere er to typer sportsfiskere som kan presentere like og flere lokkemidler mot samme fisk. Mange wobblere etter båten, eller flere opphengere samtidig vil gi en indikasjon på hva som fanger der og da. Hvis du også fisker på fisk du ser står på standplassen (som f.eks sjøørret) kan du også til en viss grad presentere farge etter farge og se om det gjør noe utslag på reaksjonen til fisken. Uansett type fiske vil en slik test først gi en trend etter mange års testinger. Jeg har selv brukt rundt 5 år på å lage disse fargeguidene, og hadde i tillegg veldig mye hjelp av andre fiskeres rapporteringer. Det å stå i fiskeutstyrsbutikk var en god anledning til å sette dette i system ved hjelp av hundrevis av andre sportsfiskere og tusenvis avfangede fisk.

    Det finnes ingen fasit

    Det er igjen viktig å påpeke at dette ikke er en fasit, men en ”trend” spesielt for sjøørretfiske på sørlandskysten. Men jeg tror allikevel at den er ganske relevant for andre deler av landet, og andre steder i Norden også for den sags skyld. Tilbakemeldinger tyder også på dette, blant annet har det kommet spesielt mange hyggelige tilbakemeldinger fra fiskere i Danmark og Sverige. Hvis en skal prøve å forklare noen av fiskens fargevalg blir det jo mye synsing, men en del logiske faktorer finnes. Tenk for eksempel på det med synlighet. Det er logisk å tro at fisken ser en sterk ”tilbuds” farge lettere enn en grå/brun farge? Vi mennesker gjør i alle fall det, tenk på trafikkskilt som et eksempel. De fleste fiskens byttedyr er kamuflerte, derfor vil en lett synlig farge få mye oppmerksomhet. I en situasjon hvor fisken må spise, vil det være naturlig å tro at den velge et lett synlig bytte av den enkle grunn at de er lettest å se, og derfor er enklere å fange.

    Kontrast farge

    Et lett synlig objekt trenger nødvendigvis ikke være en sterk eller kraftig ”tilbuds” farge. Det kan også være en farge som gir stor kontrast til bakgrunnen du fisker i mot. Hvis fisken ser et lokkemiddel under i fra mot en lys overflate, vil naturligvis et mørkt lokkemiddel være lettere synlig en ett lyst. Det motsatte skjer den andre veien. Et lyst lokkemiddel er lettest å se ovenifra mot bunnen fordi det alltid er mørkere nedover i vannet. Det er derfor et byttedyr som en liten tobis, sild eller brisling er mørk på ryggen og lys i buken, for ikke å bli sett. Hvis du snur denne ”byttefisken” opp ned skjønner du hva som gir god kontrast, altså mørk buk og lys rygg. Ser fisken lokkemiddelet ditt fra siden vil nok selve fargen være viktigere en kontrast som nevnt over. I tillegg må en tenke på selve fargen på vannet. Er vannet grumsete med dårlig sikt er det også naturlig å tro at en lett synlig farge fisker best.

    Skrevet av Asgeir Alvestad 
    (Foto: Barry O Clarke, Tommy Egra, Asgeir Alvestad)

    Les også: Valg av farger til sjøørretfiske del 2

    Se Asgeirs blogg her

     

     

    Pilkekonkurranse på Nordbytjernet 9. Februar

    Villmarksbutikken på Jessheim tar opp igjen suksessen fra i fjor, og håper på minst like mange deltagere i år. Premiebordet er mildt sagt imponerende, så vil du komme deg ut på isen denne helgen, og i tillegg konkurrere om flotte premier, er Nordbytjernet på Jessheim stedet og reise til! Premieoversikt vil publiseres før helgen!

    Sted: Nordbytjernet, Jessheim. Lørdag 9. februar. Fra kl 11.00 til 14.00. Utgang kl 10.50.

    Påmelding: I Villmarksbutikken førstkommende Torsdag og Fredag, eller på tjernet på konkurransedagen Lørdag.

    Klasser: Barn, junior, dame, herre og veteran.

    Påmeldingsavgift:
    100,- for voksne og 30,- for barn.

    Fjorårets arrangement samlet nesten 200 deltagere, i år håpes det på enda flere.

    Villmarksbutikken har egne folk for å bore hull dersom man ikke har eget isbor. Det blir også servert enkel varm-mat og drikke på tjernet. 

    Det er også egen nybegynnerklasse med kortere fisketid. Her kan barna få hjelp fra kyndig veileder. Fisket foregår i eget avgrenset område med ferdig borede hull. Påmelding til denne klassen kl. 11.00-12.00. Fisketid kl. 12.00-13.00.

    Premieutdeling foregår i Villmarksbutikken fra kl. 15.00. Premier til alle i barneklassen og 50 % premier i øvrige klasser.

    OBS: Det vil bli omfattende kontroller på grunn av svært gode og verdifulle premier!

    Vi i HOOKED skal dit! Kommer du?

     

    Billedgalleri fra fjorårets konkurranse