Årets Vestlandsvinter har vært den fineste i manns minne, med skiføre, minusgrader og påskesol fra skyfri himmel mer eller mindre siden tidlig januar. Dette er selvsagt moro for de som liker skiføre, minusgrader og påskesol, men for oss som venter på den vante Vestlandsvåren og dens yrende liv på grunt vann, er det til å bli fysisk uvel av. Det vedvarende godværet gjør også sitt til at fisket er labert, selv etter de artene det normalt sett er liv i på denne tiden av året.

Men, fiske må en jo, og som vanlig prosedyre er når vi skriver mars og april, er det de flate som får mye oppmerksomhet. Frem til tirsdag ettermiddag hadde jeg lite å slå i bordet med på denne fronten i 2013. Noen små sandflyndrer og en halvveis godkjent skrubbe var hele flatfiskbeholdningen. Likevel var optimismen på plass da jeg la turen retning hvit sand og marbakke denne ettermiddagen, til tross for at jeg bare hadde tid til et par timer med fiske.

Som ventet hadde jeg plassen for meg selv ved ankomst. Jan skulle komme etter ved endt arbeidsdag, men den første lille halvtimen var det bare meg, sandbukten og forhåpentligvis noen sultne flate. Jeg rigget to lette karpestenger med små baitrunnere, og utstyrte disse med glidebommer og tokroksslep. Agnet denne dagen bestod av rå reker i kombinasjon med blåskjell, og herremåltidene fikk fiske på mellom åtte og tolv meters dyp.

Med høy sol og blank sjø var det lite å si på tilværelsen, selv om fisket nok i utgangspunktet hadde hatt godt av noen ekstra varmegrader i sjøen, og gjerne noen skyer foran solen. Slikt tenker en likevel ikke for mye på når en sitter med solbriller på, og lar lukten av salt sjø finne veien opp i sansekanalene, mellom dårlig trimmede nesehår og buser.

Tanken var å la en stang fiske statisk, og være mer aktiv med den andre

Tanken var å la en stang fiske statisk, og være mer aktiv med den andre. Litt bevegelse i agnet er ofte det som skal til for å trigge treg flatfisk. Det tok da heller ikke lange tiden før jeg hadde fast fisk på den aktive stangen. Dagens første var en skrubbe på en liten halvkilo, en fisk som fikk svømme tilbake der den kom fra med det samme, da den var pent kroket. Dette er for øvrig en annen fordel med aktivt fiske: Du kjenner det straks når fisken tar. Flyndrene er nemlig grådige, og bruker ikke mange sekundene på å svelge agnet. Så om du praktiserer catch and release er det ofte en fordel med kjappe tilslag.

Jeg egnet opp igjen, og kastet ut i samme området som skrubben tok. Snøret ble strammet opp, og stangen ble lagt til ro med frikoblet spole. Noen vibreringer i den andre stangen måtte nemlig tas på alvor. Dessverre var det ingenting som hadde tatt agnet skikkelig, men en innsveiving og kjapp agninspeksjon måtte til, før det hele ble kastet ut igjen. Denne gangen fikk saligheten ligge på bunnen i ti sekunder før det runnet. Tilslaget satt, og det var fast fisk på ny.

Fisken holdt bunn hele veien inn, og avslørte med det samme at den var flat. Men hvilken art var det denne gangen? Snart kom den til syne i det klare vannet, og jammen var det ikke en med røde flekker og beinknuter på skallen. Årets første rødspette var et faktum, og turen var allerede en suksess. Til tross for kjapt tilslag satt fisken dypt. Dermed ble det avliving. Ikke at det gjør noe akkurat, rødspetten er jo en ypperlig matfisk.

Årets første rødspette var et faktum

Spetten havnet på tørt land i det Jan kom tuslende, og jeg var rask med å kaste ut igjen på ny. Erfaringsmessig hugger nemlig de flate periodevis intensivt, og da gjelder det å fiske mens det står på. Denne tirsdagen var ikke noe unntak. Jeg hadde ikke før fått snøret uti før det runnet på den andre stangen, og mens jeg sveivet inn det som virket som en grei fisk, runnet det også på stangen som nettopp hadde skaffet meg rødspette.

Fisk nummer en ble heist på land, og havnet rett i Gilde-kassen med vann. Årets desidert største sandflyndre for mitt vedkommende. Tilslag ble gjort på neste stang, og på ny var det fast fisk. Opp kom dagens andre skrubbe. Dermed stod jeg der, med tre ulike flyndrearter, alle tatt i løpet av noen hektiske minutter, på samme sted. Hvis en fisker ikke får vårstemning av slikt har han fisket for lenge med flue!

Ingen av fiskene var veldig store, men sandflyndren var absolutt godkjent, med sine 640 gram. Rødspetten var størst med sine 720 gram, mens skrubben ble minstemann på bildet, med sine 520 gram. Skrubbe, sandflyndre og rødspette er de tre vanligste flatfiskartene på våre kanter, sammen med lomre. Likevel er det ikke hver dag en får alle tre på samme tur. Å få med alle tre artene på samme bildet, og likevel kunne slippe to av de tilbake igjen, var derfor litt moro.

Jeg hadde ikke akkurat troen på lomre denne dagen, da arten så vidt meg bekjent aldri er tatt på denne plassen. Det ble den ikke denne tirsdagen, heller. Men ytterligere en del fisk skulle det likevel bli. Jeg plukket en mindre sandflyndre før jeg måtte gi meg for dagen, og det samme gjorde Jan. Etter at jeg reiste fra stedet fortsatte østlendingen å dra fisk i form av sandflyndrer og skrubber, men det ble ikke flere rødspetter. En finfin sandflyndre på 770 gram ble dagens fisk for Jan.

Viktigst av alt er likevel at det er skikkelig aktivitet i flyndrene igjen. Gamlingene her på berget sverger til gjøken som det sikre vårtegnet, men jeg har alltid slått et slag for bitevillige flyndrer. Rødspetten hadde for øvrig vommen full av børstemark, og var godt bygd. Fisken ble en del av en bedre middag samme kveld, laget etter en oppskrift som på ingen måte bør være avskrekkende:

Steikt ris med bacon og rødspette:

Ingredienser:
* Fire porsjoner ris
* 100 gram bacon
* Noen rødspettefileter
* To egg
* Grønnsaker etter egen smak
* Olivenolje
* Soyasaus
* Salt

Slik gjør du:
1. Kok risen nesten ferdig
2. Skjær bacon og fisk o små terninger, og steik i olivenolje
3. Tilsett grønnsaker etter egen smak
4. Sil vannet av risen, og tøm risen over kjøttet og grønnsakene
5. Lag en åpning i blandingen på pannen, og tilsett to egg
6. Bland det hele god sammen, og gi det fem minutter med steiking, slik at eggene før blandet seg godt med resten av ingrediensene
7. Smak til med soyasaus, olivenolje og salt, ikke la retten bli for tørr

Fiskemiddag på null komma niks.

Av: Endre Hopland (Fisk og rask)