Den verdenskjente, engelske specimenjegeren og sportsfiskejournalisten Martin Bowler har inspirert tusenvis med sine artikler, bilder, bøker, filmer og TV-produksjoner. Hooked har tatt en prat med den legendariske fiskeren.

Av: Endre Hopland

Martin Steve Bowler er en skikkelig tungvekter i det internasjonale meitemiljøet, og det er også tungvektere han er kjent for å lure til å ta agnene han presenterer. Specimenfiske handler nemlig om å få de største eksemplarene av artene en fisker målrettet etter, og det er få i verden som er like dyktig som Martin Bowler til nettopp dette.

Rekken av storfisk som har havnet på avkrokingsmatten til Luton-mannen er lang som et utras fra en nykroket bonefish, og i mengden av specimeneksemplarer finner vi blant annet de britiske sportsfiskerekordene på karuss og barbe. Det var likevel ingen kjempefisk som fikk guttungen Martin Bowler hektet på fiske midt på 70-tallet.

– Jeg husker veldig godt den første fisken jeg noen gang fikk. Dette var en liten grundling, tatt i den lokale kanalen, på et av de gamle taklene til bestefar. Jeg har alltid vært fascinert av livet i vann, elver og sjøer, og som liten gutt slepte jeg alltid med meg håv og bøtte, uansett hvor jeg var. Jeg tilbrakte utallige timer på jakt etter spennende skapninger, og det var dette som etter hvert førte meg over til bestefar sitt gamle fiskeutstyr, sier Martin Bowler til Hooked.

En alternativ millionær

Annonse

Sportsfiske var Bowler sin store hobby frem til slutten av forrige årtusen, og ved siden av den faktiske fiskingen, skrev han også en del i britiske sportsfiskemedier. Den gang var levebrødet hans firmaet han eide og drev, men da han etter hvert måtte velge mellom penger og lidenskap, var han aldri i tvil om hvor veien videre skulle gå.

– Etter hvert som medieforpliktelsene mine økte i omfang, måtte jeg gjøre et valg. Jeg kunne enten ansette folk og tjene penger, eller jeg kunne leve et mye enklere liv med stengene og snellene mine. Det første alternativet ville utvilsomt gjort meg rikere i rein kapital, men jeg kan love deg at sportsfiske har gjort meg til millionær hva minner angår, forteller Bowler.

Hverdagen hans består i dag mer eller mindre utelukkende av sportsfiske i en eller annen form. Han er ute og fisker mange ganger hver uke og har egen spalte i Angling Times, Storbritannias største fiskeavis, som kommer ut på ukentlig basis.

I tillegg til dette lager han fantastiske filmer, TV-serier og bøker om verdens beste hobby. Både bøkene og filmene er til salgs på martinbowler.co.uk. På samme sted finner du også Bowler sin egen blogg, et stort bildegalleri og en samling av hans mange nett-TV-produksjoner. Ellers er det absolutt verd å følge Martin Bowler på Facebook.

En av de store

Som tremenningen til sportsfiskelegenden John Wilson, som mange nok har sett i britiske fiskeprogrammer på NRK opp gjennom årene, legger ikke Bowler skjul på at nettopp Wilson var en viktig inspirasjonskilde da han selv tok steget fra hobby- til yrkessportsfisker.

– John viste meg hva det var mulig å oppnå i denne bransjen dersom en jobbet hardt, og særlig i begynnelsen av karrieren min var dette viktig. Senere har jeg vært så heldig at jeg har fått jobbe med noen av de fremste sportsfiskerne i verden. Chris Yates, Hugh Miles og Bernard Cribbins var alle med på innspillingen av «Catching The Impossible» (Bowler sitt fiskefilmgjennombrudd, red.anm.), og det er klart en lar seg inspirere av slike mennesker. Inspirasjon får jeg også fra de mange fiskerne jeg møter i mitt journalistiske arbeid, men den absolutt største inspirasjonskilden min er jo naturen selv, forteller Bowler, som selv er gift, har tre barn og nå er bosatt i Wiltshire i sørvest-England.

Bowler har mange gode fiskekamerater, men om han selv skulle hatt en ideell dag med fiskestengene, ville han ikke hatt med seg noen av dem.

– Nei, en perfekt fiskedag for meg går for seg helt på egen hånd, midt ute i ingenmannsland, der det er langt mellom huggene, men når det endelig smeller så er det en specimenfisk. Deretter reiser jeg hjem til kona og hundene og kjeder de med å fortelle om det hele. Bedre blir det ikke, ler han.

Fire britiske over 100 pund

Bowler har fått mange fantastiske fisker i løpet av sin sportsfiskekarriere, men det er den første grundlingen og en liten karpe fra den lokale kanalen han setter aller høyest.

– Jeg har aldri vært så glad for å få en fisk som da jeg fikk min første karpe, selv om den bare veide 2 pund (0,9 kilo). Hadde det ikke vært for denne og den første grundlingen, hadde ingenting av det jeg har oppnådd innen sportsfiske vært mulig, sier den britiske specimenfiskeren til Hooked.

Etter hvert har likevel fangstene blitt en god del drøyere. Utenom de to britiske rekordene på karuss og barbe, er det en abbor på 5,4 pund (2,27 kilo) som henger høyest av de mange ferskvannsfiskene han har lurt på land. Denne ble tatt under innspillingen av den overnevnte «Catching The Impossible», en film som er et absolutt must for alle som interesserer seg for meitefiske.

Men det er slett ikke bare innlandsfiske som opptar Martin Bowler. Han er ofte på sjøen eller ved kysten, og også her er det specimenfiske som gjelder. Fangstene hans taler egentlig for seg selv. Det er nemlig ikke mange britiske sportsfiskere som kan skryte av å ha fanget hele fire forskjellige arter over 100 pund (45,35 kilo) i engelske farvann. Med både havål, håbrann, blåhai og storskate over den magsike grensen, tilhører altså Bowler den eksklusive klubben.

– Dette er fangster jeg er veldig stolte over. Spesielt høyt setter jeg havålen på 104 pund (47,2 kilo). Det var litt av en fisk, forteller han.

Mange sportsfiskere, specimenfiskere inkludert, har lett for å henge seg opp i en eller et fåtall utvalgte arter, og bare fiske etter disse. Dette skjønner ikke Bowler mye av. Selv liker han laksefiske i elv like godt som abborfiske i stille vann og havålfiske over vrakene ute i kanalen, og det har han alltid gjort. Det er heller ikke uten grunn.

– Den store variasjonen i fisket mitt er nok nøkkelen til å holde liv i lidenskapen. Det er så mange fantastiske eventyr en kan oppleve innen fiske at jeg aldri går lei. Jeg skulle ønske flere fisket mer variert, for å bruke livet sitt til å jakte bare en eneste art, betyr at du går glipp av så utrolig mye. Ikke gå i den fellen, oppfordrer han.

Karpe på over 30 kilo

En lang fiskekarriere har også brakt med seg en rekke virkelig sterke fisk. Sterkest av de alle mener Bowler selv er multen, i alle fall kilo for kilo.

– Da snakker jeg om britisk fisk, altså. Multen er en vanskelig fisk å få på land. En ting er at den er ufattelig sterk, en annen er at den har en helt egen evne til å kvitte seg med kroken, sier han.

Den aller sterkeste fisken Bowler har vært borti noen gang, havnet selvsagt ikke på land. Det gjør jo vanligvis ikke de største, som alle sportsfiskere vet.

– Jeg har aldri kjent slike krefter som de jeg kjente hos en laks i elven Wye. Det vil si, jeg antar at det var en laks, selv om det kjentes mest ut som en ubåt. Fisken var så stor og sterk at den trolig ikke registrerte at den var kroket. Da krokfestet løsnet og jeg satt igjen med slakt snøre var jeg helt knust. Etter hvert har jeg likevel innsett at på enkelte punkter blir de store nederlagene nesten like spesielle som de store seierne, bare en gir det nok tid, sier han.

En kan ikke snakke med en storfisker uten å spørre om de aller største fiskene hans. For Martin Bowler sin del er det storskate, blåhai og håbrann over 150 pund (68,03 kilo) som troner høyest i hjemlige farvann, men kobberhai og arapaima fra hans utenlandsreiser kan heller ikke utelates.

– Jeg bør vel også nevne karperekorden min på 72 pund (32,65 kilo). Den er jeg fornøyd med, gliser han.

– En serie oppturer

I Norge er det ikke lett å leve utelukkende av sportsfiske, men i Storbritannia går det an. Fiskeinteressen i fotballens hjemland er enorm, og med nokså stabilt klima, en rekke spennende elver og innsjøer og en artsrik kyst, er det kanskje ikke så rart.

Etter at Bowler bestemte seg for å gjøre et levebrød av hobbyen sin har det skjedd mye, spesielt innen teknologi og sosiale medier. Selv startet han mediekarrieren sin helt i det små.

– For min del begynte det hele med et foredrag i den lokale sportsfiskeklubben, samt fangstbilder og etter hvert også fiskeartikler til fiskemagasiner. Siden hadde jeg en hel serie av oppturer, som startet med at jeg begynte å jobbe for Drennan International. De tilbød seg å sponse meg, og den dag i dag har vi fremdeles et samarbeid. Jeg fikk også jobbe sammen med Hugh Miles i «Catching The Impossible», oppfølgeren til «A Passion For Angling» (eller «På fisketur med Chris og Bob» som NRK valgte å kalle serien da den ble vist i Norge tilbake på 90-tallet, red.anm.). I tillegg fikk jeg min egen ukespalte i Angling Times. Jeg antar det var et tilfelle av å være på rett sted til rett tid, og i tillegg være villig til å jobbe hardt for å få gode resultater, sier han til Hooked.

Hardt har han også jobber med sine egne filmprosjekter. Mest kjent av disse er fantastiske «Seeking Shadows», der de utrolige bildene er minst like fascinerende som de svære fiskene.

– Nyt eventyret

Når Bowler ikke fisker eller jobber med fiskerelaterte prosjekter, tilbringer han tid med sin kone. Da går de ofte på restaurant eller kino. Slikt synes han er viktig i en hverdag der fisk og fiske tar veldig stor plass og krever mye tid. Han er fullstendig klar over at han har drømmejobben, men han understreker også at han aldri glemmer at han faktisk har en jobb å gjøre.

– Det er det viktigste rådet jeg kan gi til noen som vurderer å gjøre en jobb av hobbyen sin. Jobben kommer foran det å faktisk få fisk. Det er bedre å ta gode bilder eller film av en fisk, enn å få ti fisker men ikke noen gode opptak. Det er også en stadig økende trend å bli en sponset sportsfisker veldig tidlig i karrieren. Problemet med dette er at du vil bli sett på som et reklameplakat, og jeg mener ærlig talt at folk er bedre tjent med å bruke et tiår på å utfylle sitt eget potensial før de kaster seg på sponsorbølgen. På denne måten blir en nemlig sin egen merkevare, og det er langt mer verdifullt i det lange løp, sier han.

Til de fiskerne der ute som ikke nødvendigvis vil bli proffe, men likevel ønsker å fange større fisk, har han også noen gode råd.

– Det høres dumt ut, men fakta er at du bare kan fange det som er foran deg. Det betyr at du får småfisk om du fisker et sted der det er småfisk. Bruker du derimot litt tid på å undersøke og lokalisere områder der drømmefisken din lever, kan situasjonen bli en ganske annen. Det viktigste av alt er likevel det fisket faktisk gir deg. Er det en ting jeg har lært i løpet av årene, så er det at sportsfiske er en veldig personlig sak, og at en fisk i seg selv er ikke verd mer enn gleden den kan gi deg. Så husk å nyte eventyret fisket ditt kan by på. Da blir du en rikere person, sier han.

Din kommentar

kommentarer