Vinterfiske fra land – og en lur takkeloppskrift



Del dette:

Mørket er i ferd med å senke seg over ferjekaien som en gang var hjemmehavnen til ferjen som fraktet strilene tilbake fra arbeid og ærend i Bergen by. I dag er kaien nærmest forlatt. Bare to båter, en under totalrenovering og en i land for litt kjapt vedlikeholdsarbeid, ligger til kai her denne februarkvelden. 

Til gjengjeld står det tre biler parkert rett foran ferjelemmen, og langs kaikanten fisker åtte, lange fiskestenger, to i hver pod. Selv om gamleferjen har gått i opplag for lenge siden, er det ingen grunn til å la ferjekaien stå tom.

Det går ikke mange minuttene før Jan melder om fisk. Saltisten hans er fylt av 0,40-monosnøre. På 80-90 meters dyp går dette greit. Særlig mye dypere, eller til mer forsiktig fisk enn det vi er på jakt etter denne kvelden, er multisnøre å anbefale. 

Nå sveives det for harde livet, og snart har sirkelkroken feste i fiskekjeften der ute i mørket. Jan mistenker pigghå. Havmus, som på sett og vis er kveldens targetfisk, er det i alle fall ikke. Da er det i så fall ny verdensrekord med flere kilos margin på gang. Jeg tipper lange, og Jan er ikke helt uenig i det, heller. Et par minutter senere er det da også en brukbar lange som kommer sigende. Dette er en vanlig kystmeitefangst på våre kanter av landet, og en strålende matfisk. Håvingen går uproblematisk, og vi er i gang. 

 

Ikke lenge etter at dagens første fisk er på land, runner det hos Erling. Men ingenting vil sitte. I stedet er det Jan som kroker dagens andre fisk, også. Det er ingen overraskelse at det er en hågjel, som sammen med pigghåen er den vanligste haien under kystmeite i fjordene rundt Bergen. Enkelte steder får en svarthå også, og det hender det blir tatt en og annen småflekket rødhai. Men sistnevnte tilhører sjeldenhetene. Småhaiene blir fort irriterende når en har holdt på med kystmeite en stund, men om en har med seg barn eller folk som ikke har fisket så mye er det jo alltid stilig å kunne diske opp med ekte, norsk hai. Det er nemlig mange som ikke vet at vi har disse fascinerende skapningene svømmende i våre fjorder. 

Det er en nokså sur kveld. Det har mest med å gjøre at de tre-fire sekundmeterne kommer rett inn fra sørøst. Legg fem minusgrader og sjøkant inn i grafen, og du har deg et iskaldt svar med to streker under. Jan, Torbjørn og jeg er godt kledd, mens Erling har glemt varme sko og hansker hjemme. I joggeskoene blir han kjapt kald, og holder bare ute et par timer. Torbjørn har hatt røykdykkereksamen hele dagen, og er sliten. Når så kulden tar knekken på den ene baitrunneren hans, blir det tidlig kveld på han også. Erling rekker å dra opp en hågjel før han setter seg i bilen. Torbjørn forblir fiskeløs. 

Jan og jeg holder det gående et par timer til, og det er Jan sine store makrellagn som trigger fisken denne kvelden. Havmusen ser vi ikke noe til, men ytterligere to hågjel, samt to greie lyrer, blir med Jan sine takkel opp på tørt land. Hos meg runner det to ganger. Det ene tilslaget er resultatløst, det andre gir også meg en hågjel. 



Vi lar det ikke bli veldig sent, da det er torsdag og begge skal på jobb dagen etter. Men fangsten er ikke verst. Et knippe hai har fått friheten tilbake, da de mangler svømmeblære og tåler trykkforskjellen fra dypet til overflaten bra. En lange og to lyr blir med hjem som steikefisk. 

Mange snakker om sesong når det kommer til fiske, men fisker du i sjøen, og ikke fokuserer 100 prosent på bare noen utvalgte arter, er egentlig ikke sesong et tema. Selv pleier jeg å si at sesong er for blåbær og bedriftsfotball. Det er en fin fiskeregel å leve etter.      

Oppskrift på et enkelt pulleytakkel

Dette trenger du:

* Ca to meter monofilament-snøre tilpasset ditt fiske

* To Gemini Link Clips (Vanlige hempesvivler kan brukes)

* Tre crimps

* To stålsvivler

* Tre plastperler

* En Impact Shield

* Wire-fortom (Kraftig mono kan brukes)

* Krok i ønsket størrelse

* Søkke i ønsket vekt og form

* Selvlysende slange, perler, blekkspruter ect. (valgfritt)

* Tang
Fremgangsmåte:

Det første du gjør er å knyte en av clipsene i enden av monosnøret.

Videre trer du etter tur og orden Impact Shield, en plastperle, en crimp, en ny plastperle, en stålsvivel og den tredje plasperlen inn på snøret som vist på bildet under. Deretter knyter du en clips i den andre enden av monoen. Husk å påse at Impact Shielden er tredd på snøret riktig vei (se bilde).

Nå er alle delene du trenger til selve pulleyriggen på plass.

 

Det neste du gjør er å trekke Impact Shielden helt ned til clipsknuten. Perlen sender du samme vei, før du trekker crimpen et par centimeter lenger opp, og kniper denne til med tangen.

 

Nå er selve riggen klar til bruk, vel og merke dersom du allerede har en krokfortom klar. Om du ikke har det, kan du lære å lage en på enkelt vis ved å fortsette å lese.

Mye av mitt surffiske skjer på nokså dypt vann, og her er det vanlig å få småhai, lange og brosme. Dette er alle fisker som uten problem gjør kort prosess på for spinkelt utstyr. Derfor fisker jeg ofte med wire-fortom, som ekstra beskyttelse mot skarpe tenner. For å lage en enkel wirefortom trenger du selvsagt wire. Fremgangsmåten er som følger: Klipp av ønsket fortomslengde, og legg til ca. 10 centimeter ekstra til selve «knytejobben». Tre først en crimp og så en stålsvivel inn på wiren (se bilde).

Tre så den korteste wire-enden tilbake gjennom crimpen, og så opp igjen der den kom fra. Altså inn, ut og inn, slik at wiren er gjennom crimpen tre ganger. Knip så crimpen til med tang, slik at det hele får godt feste.

Det neste du gjør er å dandere fortommen med det du måtte ønske av isenkram. Selv pleier jeg å bruke litt selvlysende slange, som både virker som attraktor og som beskyttelse (til en viss grad, i alle fall) av selve fortommen. Deretter utfører du samme prosess som med svivelen i andre enden, bare med en krok i stedet for svivelen. Til slutt drar du slangen ned over krokøyet, og klipper av de overflødige wire-bitene på hver side. Dermed er både rigg og fortom klar til bruk.

I den enden der Impact Shielden sitter fester du så søkket du vil bruke, i dette tilfellet et spilesøkke for bedre feste i bunn. I motsatt ende fester du fortommen. 

Snøret fra snellen din knyter du fast i svivelen som henger løst på riggen, mellom de to løse plastperlene. Disse er her for å unngå at riggen henger seg opp i kastet. Tyngden av loddet vil dra Impact Shield-enden av riggen nedover, og løfte fortomsdelen oppover. Etter å ha agnet kroken, fester du den som vist på bildet. Du vil da ha et størmlinjeformet takkel som er lett å kaste. Om riggen er riktig laget vil Impact Shielden bli presset oppover i det den treffer vannflaten. Her stopper den i plastperlen, og blir skjøvet skrått, med det resultat at riggen løser seg ut. Dermed fisker agnet fritt som det skal, helt til det kommer et beist og svelger hele saligheten. 

 

Skrevet av: Endre Hopland «Fisk og rask»

Del dette:
Prev Havfiskedag på Villmarksbutikken Jessheim
Next Redaksjonen nede for telling

Comments are closed.