Slik fisker du flyndrer



Del dette:

Da er vi kommet til de flate fiskene. Her tar jeg for meg det litt det litt mer tradisjonelle fisket fra land og båt, selv om vi det siste året har funnet ut at det kanskje er enda mer effektivt å fiske om natten med lys fra båt eller vadende med vindu etter disse fiskene. De fleste vil imidlertid fiske om dagen når det er lyst, så her kommer en god del tips og triks for de mest vanlige flyndrene våre.

LITT FAKTA OM DISSE:

Det finnes ca. 16 forskjellige flyndrefisk i norsk farvann fordelt på fire familier: flyndrefamilien (kveite, blåkveite, skrubbe, rødspette, sandflyndre mfl.), varfamilien (piggvar, slettvar, hårvar mfl.), tungefamilien og tungevarfamilien (tunge). I dette innlegget skal vi konsentrere oss om fem av de vanligste flyndrefiskene langs kysten vår, nemlig rødspette, sandflyndre, skrubbe, piggvar, og slettvar.

Rødspette (Pleuronectes platessa)

IMG_8494

Utbredelse: Rødspetta lever på sandbunn ned til ca. 250 m dyp langs hele norskekysten. Den er vanligst på variert grus- og sandbunn. Rødspetta er spesielt tallrik i Nordsjøen, men finnes i Middelhavet og Atlanterhavet opp til arktiske farvann. Den finnes også i brakkvann.

Kjennetegn: Den har de karakteristiske rødoransje prikkene på oversiden, og har en ganske rett sidelinje, i tillegg til beinknuter på hodet.

Biologi: Rødspetta gyter på 50–200 meters dyp, i Sør-Norge i februar–mars og i Nord- Norge i mars–april.

Føde: Rødspetta lever av bunndyr, særlig gravende arter av muslinger, børstemark, sandormer og tanglopper, men også reker og sil (tobis).

Størrelse: Rødspetta kan bli opp til 1 meter og veie 7 kg.

Norsk rekord (fra Villmarksliv): Rødspette 5,2, Reinhard Seggewiss, Dalsfjorden, 11.03.2011

Sandflyndre (Limanda limanda) og skrubbe (Platichthys flesus)

IMG_6079

Utbredelse: Sandflyndre er vanlig nordøst i Atlanterhavet. Skrubbe er vanlig langs Europas kyster.

Kjennetegn: De skilles lettest med at sandflyndra har en kraftig bøy på sidelinjen rett over brystfinnen, mens skrubbens sidelinje er mye rettere og har spisse beinknuter som er lett å føle når du stryker fingeren over den.

Føde: De lever av børstemark og sandormer og også små kreps og snegler som de finner ved bunnen. Små fisk og reker hører med til dietten, som kan variere mye. Siden begge artene har forholdsvis små munner, begrenser det seg hvor store byttedyr de kan jakte på.

Størrelse: Sandflyndre kan bli over 40 cm og veie under 1,5 kg, mens skrubbe kan bli over 50 cm og veie 3 kg.

Norsk rekord (fra Villmarksliv):

  • Sandflyndre: 1,192 kg, Joost Lommelaars, Stord 1. april 2006.
  • Skrubbe: 2,93 kg, Anne Karin Lothe, Mauranger, 10. januar 2004.

Piggvar (Psetta maxima) og slettvar (Scophthalmus rhombus)

IMG_4896



IMG_6936

Utbredelse: Piggvar er utbredt langs det meste av norskekysten og finnes for øvrig nordvest i Nord-Atlanteren. Slettvar er også vanlig i Middelhavet, Svartehavet og øst i Atlanterhavet.

Kjennetegn: Begge er venstrevendte, det vil si at begge øynene sitter på venstre side, mens høyre side vender mot bunnen. Begge er ganske runde i formen og har en stor kjeft. Piggvarens overside mangler skjell, men har mange harde, beinpiggede knuter. Slettvaren har skjell, men mangler beinpiggene. Fargen varierer etter bunnen, og fisken er godt kamuflert.

Føde: De ligger på lur når stimer av brisling, sild og tobis kommer forbi. Også andre typer fisk, sand og børsteormer og dessuten mindre kreps, krabbe og reker er å regne som mat.

Størrelse: Piggvar kan bli opp til 25 kg, mens slettvar kan bli opp til ca. 7 kg.

Norsk rekord (fra Villmarksliv):

  • Piggvar: 13,2 kg, Anders Mikkelsen, Svelvik, 7. januar 1978.
  • Slettvar: 3,244 kg, Dan Andre Aarsvold, Karmøy, 2. oktober 2014.

Utstyrsvalg til flyndrefiske

Til rødspette, sandflyndre og skrubbe

Skal du fiske fra båt, bør du velge en lett havfiskestang med myk topp. Lengden bør være 7–8 fot og rundt 20 pund (200 gram slukvekt), noe som gir den rette myke følelsen som lett registrerer de små nappene. En mindre snelle med tynn superline 0,20 mm snøre holder godt. Her er det ytterst viktig å ha følelse og en topp som er lett å se. Merk gjerne toppen med fluoriserende teip eller lignende slik at du kan følge med på toppen av stanga med øynene. Ofte vil et lite løft være like godt tegn på napp som et tradisjonelt nøkk i snøret. Skal du fiske disse flyndrefiskene fra land, kan du bruke lett utstyr, men med litt lengde på stanga. Det vil være å foretrekke for å kunne kaste langt med flere opphengere. En myk tupp er igjen det beste. Med surfcastingstenger på 12–13 fot kan du oppnå de ekstra lange kastene med tyngre lodd.

Til piggvar og slettvar

Disse flyndrefiskene kjemper godt, men trenger ikke veldig kraftig utstyr. En medium havfiskestang rundt 30 pund (300 gram slukvekt) fungerer fint, og en 7000 (Ambassadeur) snelle med 0,25 mm Fireline snøre fungerer bra. Skal du kaste fra båt eller fra land, vil en kastestang på 8–10 fot og opp til 50 grams slukvekt passe bra. En haspelsnelle i 5000-størrelsen rommer nok 0,20 mm Fireline snøre for de lengste kastene hvis det skulle behøves. Bruk gjerne en sildesluk som blinker godt som lodd. Dette lokker fisken fram til agnet som skal danse over bunnen.

Sportsfiske og historikk

De fleste flyndrene er utsøkte matfisker, og flyndrefisket er et behagelig og veldig spennende fiske. Både rødspette, piggvar, slettvar, lomre (flyndrefamilien) og kveite er alle regnet som kulinariske oppturer. Danskekysten er selvsagt spesielt godt egnet for flyndre med sin langgrunne og sandrike kyst. Men utbredelsen og forholdene for flyndrefiske er svært gode også i vårt langstrakte land med alle sine fjorder og skjærgårder. Stadig flere i Norge har også fått øynene opp for dette. Fisket er best om våren når flyndrene søker innover til grunnere farvann, og dermed er det fint å kunne nyte vårsola i en skjermet vik.

Rødspette

Rødspette er den mest utbredte og mest kjente flyndrearten i Norge. Den finnes langs hele kysten

Les også: Slik fisker du sjøørret

fra sør til nord og er en høyt skattet matfisk. Rødspette beskattes kommersielt i Norge og har sammen med andre flyndrefisk hatt stor betydning helt siden de første menneskene kom fra Doggerland (nå fiskebanker i Nordsjøen) til Sør- og Vestlandet like etter istiden. Flyndrefiskene ble spiddet med spyd på grunnene. Her lå den rolig, godt kamuflert og trykket omtrent som ei rype. Det vanligste for fritidsfiskere er kanskje å fiske rødspette i garn, men å prøve seg på å fiske med lett stang og utstyr en solrik vårdag er vel verdt å anbefale. Rødspettene kan bli ganske store og kjemper godt.

Skrubbe og sandflyndre

Skrubbe og sandflyndre er undervurdert som matfisk og blir i liten grad fisket kommersielt, selv om de ofte fanges i stor stil som bifangst i trål og garn. Siden fiskene ofte er forholdsvis små, kreves det litt teknikk og en god kniv for å få dem filetert, men kjøttet er fast og fin i smaken.

Piggvar og slettvar

Det finnes flere arter av varer i norsk farvann, men de to mest interessante for sportsfiskeren er piggvar og slettvar. De kan bli ganske store og jakter aggressivt på byttedyrene sine. Begge artene er utsøkte matfisker og regnes for å være noe av de beste flyndrefiskene å spise.

Flyndrefiskenes livssyklus

Flyndrefisken er en flat bunnfisk som lever langs bunnen, gjerne på sandbunn. Flere av dem trives også i brakkvann.

Rødspettas livssyklus

Rødspette er utbredt langs hele norskekysten og lever for det meste grunt fra 5 til 60 meter, men kan forekomme helt ned til 250 meter. Den er vanligst på sandbunn, men finnes også på mudderbunn og grusbunn. Den går gjerne inn mot sandstrender ved høyvann og kan også leve i brakkvann. Rødspetta er lett gjenkjennelig med de karakteristiske rød-oransje prikkene på oversiden. Den kan bli opp til 1 meter og 7 kg, men er vanligvis rundt 50 cm og ca. 1 kg i norsk farvann. Den kan bli opptil 50 år gammel. Rødspetta gyter på 50–200 meters dyp i Sør-Norge i februar–mars, og i Nord-Norge i mars–april. Rødspetta kan ofte ha lengre vandringer til aktuelle gyteområder hvis det er nødvendig. Her legger den eggene i groper på bløt bunn. Rødspettene lever av mange slags bunndyr, særlig gravende arter av muslinger, børstemark, sandormer og tanglopper. Men også reker og sil (tobis) står på de større rødspettenes meny.

Sandflyndre og skrubbe

Sandflyndre og skrubbe er de to vanligste flyndrefiskene langs kysten. De finnes ofte i store konsentrasjoner på samme biotoper. De lever fra strandsonen ned til ca. 150 meters dyp og trives best på sand- og mudderbunn. Skrubben kan imidlertid til tider også fanges på hardere bunn. Gytetiden kan variere noe mellom landsdelene, men stort sett gyter de vår og sommer på 25–50 meters dyp. Føden varierer en del, og de spiser det de kan fange av reker, småkrabber, tanglopper, børstemark, sandorm, muslinger og småfisk.

Piggvar og slettvar

Piggvaren er utbredt langs hele kysten vår, men mer sjelden helt nord, mens slettvaren er vanlig langs kysten av Østlandet, Sørlandet og Sør-Vestlandet. De lever helt fra strandsonen og ned mot 80 meter. De liker seg best og finnes ofte halvveis nedgravd i sand, grus eller bløtbunn. Småvarene tar alt fra kreps, reker og bløtdyr, men når de vokser til, konsentrerer de seg om annen fisk, som sil, tobis, brisling og sild, men kan også ta andre småfisker som svømmer forbi. Yngre individer lever på grunt vann, eldre individer på større dyp, men om våren og forsommeren trekker gytebestanden opp på grunt vann.

De beste fiskeplassene

De fleste flyndrefiskene foretrekker variert sandbunn med innslag av grus og litt vegetasjon. Høyvann og pålandsvind er ofte et gunstig tidspunkt for flyndrefiske om du fisker fra eller nær strand.

Rødspette

Det meste av sportsfisket etter rødspette foregår på 20–60 meters dyp. Ofte er større bukter med jevnt dyp hvor bunnen består av grus, sand og skjell, perfekte områder. Slette partier, hvor det ellers er mye kupert terreng, blir en oase for denne flyndrefisken. Flere rødspetter står ofte i det samme området, slik at det er viktig å fiske flere ganger over her. Bifangst av andre flyndrefisk er helt vanlig på en god rødspetteplass.

Sandflyndre og skrubbe

Også sandflyndre og skrubbe fiskes på 20– 60 meter. Oppsøk fjorder, bukter og gjerne brakkvannsområder ved utløpet av elver hvor det er slett bunn av sand, mudder, leire eller grus. Kombinasjoner av dette er ofte gunstig og her kan du ofte finne større konsentrasjoner av disse flyndreartene.

Les også: Slik fisker du torsk

Det er lettest å fiske av områder med dybder fra 20 til 40 meter. Forsøk gjerne i bunnen av en kant eller marbakke. Her samler det seg ofte litt ekstra næring som frister, og fisken står derfor ofte litt tettere her.

Piggvar og slettvar

Om våren og forsommeren trekker gytebestanden opp på grunt vann. Dette er ofte det tidspunktet da sportsfiskeren har lettest for å komme i kontakt med disse artene. Ofte vil bukter og viker være plasser de samler seg. Let opp større bukter med forholdsvis flat bunn. Her finner du begge artene, særlig om bunnen er variert med grus-, sand- og mudderbunn. Her ligger de godt kamuflert, halvveis nedgravd på jakt etter småfisk. Det er ofte bukter i nær tilknytning til åpent hav som varene oppsøker om våren for å gyte og jakte på fiskestimer. Et typisk sted er badestrender, med variert bunn der piggvaren kan finne ly og kamuflere seg når den jakter. Også de ytre fjordarmene der tidevannsstrømmene fører byttedyr forbi, er gode områder for disse fiskene.

Slik fisker du flyndre

Flyndrefisk er ofte svært forsiktige når de smaker på lokkemiddelet. Ofte registrerer du bare små napp i stangtuppen. Et lite kjapt tilslag er ofte det beste, selv om det også kan lønne seg å gi fisken litt tid til å smake på agnet før kroken settes. Fiske med drivende båt er naturlig nok det beste, siden du da rekker over større områder. Men du kan godt få fine flyndrer om du fisker fra brygga eller står strategisk godt plassert på et svaberg. Flyndrene er ofte tallrike på en god fiskeplass, og har du først fått én, er det store sjanser for flere. Her ser du lese om en av mine beste fisketurer noen sinne, med full flatfiskklaff.

Flyndrefiske = bunnmeite

Flyndrefiske kan foregå med sjøørretutstyret eller annet lett fiskeutstyr. Alle flyndrer er selvsagt bunnfisk, og forskjellige takkel med blylodd som kan presenteres på eller nær bunnen, er utgangspunktet. Flyndrefisket er slik sett bunnmeite med agn av forskjellig slag, enten det er naturlig eller kunstig.

Surfcasting fra land

Surfcasting fra strender er lite utbredt i Norge, men en vanlig metode lengre syd i Europa, for eksempel i Danmark og England. Metoden kan med hell forsøkes også fra strender i Norge. Surfcasting egner seg spesielt godt når du må komme langt ut fra land, altså langgrunne områder. Disse områdene er også som regel ekstra gode fiskeplasser for flatfiskene våre. Her ser du de mest vanlige takkel/rigger for fiske fra land etter flyndrefisker.

Fisk fra drivende båt

Fiske fra rolig drivende båt er ofte det beste, da får du fisket effektivt over et større område. Driver båten for raskt, vil du ikke kunne presentere lenge nok på en plass til å fiske særlig effektivt. Da vil det være en klart bedre løsning å ankre opp på en plass. Litt fôring med for eksempel en flupose eller lignende kan da være bra for å lokke fisken

Slep agnet over bunnen

En lett og myk stangtupp kan være en fordel når flyndra napper forsiktig i agnet, da gjelder det å gi et godt tilslag på riktig tidspunkt. Flyndrene har små munner og er nysgjerrige av vesen, så det betyr at mye av utfordringen i fisket også ligger i å gi riktig tilslag. Med andre ord: Det er behagelig

å la agnet ligge på bunnen og la ansiktet få sol, men man bør helst være våken. Det beste er å løfte agnet litt og slepe det over bunnen. Forskjellige former for takkel med blylodd og (små) kroker i opphenger fungerer godt.

Lokkemiddel for rødspette – små kroker og glidebom

Rødspette har en mellomstor munn slik at krokene ikke bør være for store eller for små. Langstammet krok gjør det lettere å få løs kroken når fisken er i båten, men det er ingen

nødvendighet. Siden rødspetta ofte ikke er veldig stor, kan en glidebom gjøre at fisken ikke føler vekten av loddet når den tar agnet og napper. Her finner du mitt beste takkel for de vanligste flyndrene.

Perlepynt

Rødspetta har et godt syn og er svært oppmerksom på bevegelser og lyd. Derfor vil noen perler og spinnerblad trigge rødspettas oppmerksomhet ekstra mot agnet. Litt forsiktig dunking og oppvirvling av bunnsegmenter kan også lokke fisken til hogg.

Gode agn

Agn som fungerer bra, er små strimler av det hvite bukskinnet til makrell eller annen fisk. Også biter av kokt og renset reke er utmerket. Levende børstemark og sandorm er rødspettenes naturlige mat og fungerer utmerket, men kan være litt vanskelig å oppdrive. Kunstig børstemark og sandorm (for eksempel gulp) har ofte vist seg å gjøre en like god jobb.

Lokkemiddel for sandflyndre og skrubbe

Bruk lett utstyr slik at du registrerer nappene. En glidebom med et par små kroker plassert helt nede på bunnen er bra. Disse flyndrene har til dels ganske liten munn, pass derfor på å ha små kroker med lite agn. Varier med å la agnet ligge helt stille en stund og løfte rolig opp, for deretter å sette det ned igjen.

En attraktor av lyse perler og spinnerblad fungerer bra. Gode farger er hvit, perlemor, gul og rød. Små biter av kokt reke, små fiskebiter, børstemark og sandorm fungerer veldig bra som agn. Varier gjerne og kombiner slik at du ser hva som fanger best den aktuelle dagen. Her kan du lese om hva du trenger for å lage dine egne takkler.

Lokkemiddel for piggvar og slettvar

Varene ligger på lur og eksploderer nærmest i angrep. De skyter opp munnen slik at småfisken forsvinner inn i munnen i dragsuget. Dette betyr at sportsfiskeren må fiske aktivt og lokke disse to artene med fart og lokkende bevegelser like over bunnen.

Fiske fra land

Fra land er en god metode å kaste ut agn og la det danse opp og ned over bunnen mens du sveiver inn. La agnet stadig berøre bunnen for å lage lyd og bevegelser, og sett deretter fart slik at det heves en til to meter over bunnen før det igjen seiler ned mot bunnen. Er du i båt, kan det være på sin plass å kaste inn mot land eller jiggfiske fra en drivende båt. Uansett er bevegelse stikkordet. Carolina-metoden med lodd ca. en meter foran agnet, er en perfekt metode fordi lokkemiddelet da får en fri og livlig gange.

Fisk- og fiskeimitasjoner som agn

Strimler fra buken av fet fisk som sild og makrell er utmerket agn. Hel agnfisk fra brisling og sild eller etterligninger av dem er også perfekte. Bruk gjerne en sildesluk eller liten pilk som lodd. Den blinker og lokker fisk. En gummi shadjigg som etterligner en byttefisk er også utmerket agn hvis du lar den danse naturlig over der varene ligger. Vær imidlertid oppmerksom på at du ofte må gjenta presentasjonen mange ganger før plutselig varene hugger.

La varene sluke agnet

Husk å la varene få sluke agnet noen få sekunder før du gjør tilslag, slik at du ikke drar til før munnen er lukket. Piggvaren er sterk, så prøv å holde et jevnt hardt drag og løfte hodet opp fra bunnen slik at den ikke stikker ut over kanten og ned i dypet.

Les også: Slik fisker du lange

Til slutt må jeg som vanlig påpeke den fortreffelige maten disse fiskene er. Alle flyndrene uten unntak er gode matfisk. I Norge er vi bortskjemte og holder oss for det meste til rødspette, tunge, og varene, men lengre sør i Europa spiser de også skrubbe og sandflyndrer. Du kan bake flyndrene hele i ovnen, men vanligvis er det best å skjære fileer for og få det beinfritt. Flyndrene har to fileer på hver side, disse er ikke vanskelige å få ut hvis du bare har en god fileekniv. Her ser du en film og kan lese et innlegg om hvordan du gjør dette på en enkel måte. Her får du også en enkel måte å tilberede flyndrene på i folie på grillen eller hjemme i ovnen, god appetitt!

Til slutt en opplæringsfilm om flyndrefiske:

Skitt flyndrefiske!

/Asgeir

Del dette:
Prev Herlig stangserie fra Lawson
Next Årets fiskenyheter i levende bilder fra Camp Villmark

Comments are closed.