Friske fraspark og enkel snaddermat



Del dette:

 

Dette er det flere grunner til. Fisken fighter godt, spesielt på litt grunnere vann. Den er også nærmest altetende hva naturlige agn angår, og er sånn sett nokså grei å få til å ta. I tillegg til dette blir den stor, og har kjøtt med god smak. Det som er ekstra moro med denne glupske torskefisken er at den har en kroppsform som gjør at selv fisk på bare et par kilo ser solide ut sammenlignet med mye annet med tilsvarende vekt. Dette igjen gjør at en tokilosfisk kan bli til et finfint skrytebilde for en fersk sjøfisker, eller en ung og lovende pode eller podinne.

 

For mitt vedkommende er langen sjelden targetfisk under kystmeiteturene i Osterfjorden. Dette har sammenheng med at det er mye havmus i fjordsystemet som ligger rett utenfor stuedøren min, og at denne snåle bruskfisken er prioritert inntil et eksemplar over 2200 gram (specimen) har vært på land for fotografering. Det er ikke med det sagt at det ikke blir en del lange som bifangst i løpet av et fiskeår.

 

Søndag kveld, like etter at Tottenham sine lynvinger hadde løpt i stykker Arsenal sin nitriste forsvarsrekke, bar det ut på en liten kveldsøkt med kystmeiteutstyret. Torbjørn og jeg var på plass på kveldens destinasjon et kvarter etter avreise, og forholdene var greie. Godt utfjæret riktignok, men opplett og bare fem-seks sekundmeter med sønnavind. Vi har absolutt vært ute i hardere vær før, så her var det bare å rigge stenger å få agn i sjøen.

 

22. januar 1920 ble Alfred Ernest Ramsey fødd i Dagenham i England. Foruten å lede England til VM-gull i 1966, gjorde Sir Alf Ramsey seg bemerket med en rekke gullkorn i media. Mange av sitatene hans var mindre smarte og gjennomtenkte, og omhandlet engelskmannen sitt hat for skotter. Men han er også mannen bak noe av det bedre som er sagt i sportsverdenen: «Never change a winning team»!

 

Dette er et sitat som fint kan videreføres til hverdagslige sysler. Som for eksempel fisking. Enkelt fortalt handler det om å fortsette med det som fungerer. Og er det en ting som fungerer når en skal fiske etter havmus i Osterfjorden, så er det å kaste som Ojan. Han drar nemlig havmus over en lav sko, og med flere fisker over to kilo kan det se ut som han har funnet vinneroppskriften. Hemmeligheten hans er rett og slett at han er fersk i kystmeitegamet. Det krever nemlig litt trening å kaste et 150-gramslodd midtfjords med en stang som gjerne er tre ganger så lang som deg selv, og inntil teknikken er inne blir det gjerne en del 30-meterskast. Og 30 meter fra land trives tydeligvis havmusen.

 

Med dette, og historisk sett en hel armada av brunsnegl (småbrosmer) fra 150 meters dyp i bakhodet, begynte vi kveldens fiske. Kastene ble lagt i vifteformasjon fra ytterst på kaien, og loddene fant hvile på alt fra rundt 30 til vel 60 meters dyp. Troen var god der vi satt og ventet på hissige havmus-run, og det tok heller ikke lange tiden før det var action hos meg. I jevnt og fint tempo rant snøret av Bait Runneren på karpestangen jeg fisket grunnest, og i det tilslaget ble satt flekset 2,5-punderen godt. Havmus måtte dessverre avskrives ganske kjapt. Til det var fisken for vill. Det var da heller ingen stor overraskelse at kveldens første fisk ble en lange. Svær var den ikke, men lange på et par kilo er fin matfisk.

 

Sildebiten hang fremdeles godt på kroken, så hele saligheten ble kastet ut igjen. Så var det bare å sette seg til å vente. Snart kom også havmus-kongen selv kjørende, og tok plass ved siden av oss. Mens Ojan rigget stenger, runnet det på ny på karpestangen min. Nytt tilslag, og ny fleks. Denne gangen var det mindre fart, men god tyngde. Kunne det være mus? I min idiotskap luftet jeg dessverre muligheten for torsk i kampens siste fase, og jeg hadde ikke mer enn sagt ordet før en tokilostorsk kom til syne i vannflaten. Jinx! Jaja, matfisk i alle fall. Og langt mer fangst enn de andre på kaien.

 



Etter en fiskerik start, roet det hele seg ned. Vi hadde syv agn i sjøen, men med unntak av noen smårun uten tyngde, skjedde det ikke stort. Det mest underholdende den neste timen var katten som alltid holder oss med selskap på denne kaien. I tillegg til å ha en forkjærlighet for tyveri og konsum av alt som kan oppdrives av agn, er dette en særdeles fotogen og kosete katt. Den synes også pendelkast er veldig moro, og det har skjedd mer enn en gang at pelsballen nesten har blitt med lodd og takkel til sjøs. Denne kvelden gikk det heldigvis fint. Katten hadde nemlig mer enn nok med et sildebein den på diskret vis nappet fra agnfjølen.

 

Foto: Endre Hopland 

 

Foto: Endre Hopland 

Foto: Endre Hopland 

Mens katten holdt på med sitt, fikk agnene ligge for seg selv der ute i fjorden. Interessen var minimal for sildebitene som fisket dypest, men en god time uti fisket runnet det omsider på Coronadoen. Snøret gikk rolig av snellen, og jeg hadde ikke fryktelig troen på havmus da jeg strammet opp. Og da jeg kjente tyngden i den andre enden forsvant alt håp. Dette var lange, og den kjentes bra ut.

 

Turen opp fra 50 meters dyp ble seig, da fisken aldri kastet svømmeblæren. I stedet kjempet den godt imot der ute, og jeg begynte å håpe på ny pers fra land. Håpet levde fremdeles da fisken brøt overflaten, og Torbjørn fikk den i håven. Men det ble med dette. Havålen på 10,5 fra i fjor troner fremdeles godt på toppen av pallen, men kveldens fangst kan i alle fall smykke seg med en fin andreplass.

 

Vekten stoppet på 9380 gram, min største lange fra land noen gang!  

 Foto: Endre Hopland 

 

Særlig mye mer enn dette skjedde det ikke denne kvelden, men det var egentlig helt greit for mitt vedkommende. Torbjørn hadde et par run som ikke satt, mens jeg brukte resten av fisketiden til prekevering. Havmus-kongen blanket så det sang etter. En liten kuriositet var at langen hadde en mindre lange i magesekken. Til tross for dette vurderte den det altså slik at det var plass til en 2/0 Mutu Lite og en liten sildebit til i magenfør det var fullt. Bad choice!

 

 Foto: Endre Hopland 

Hvordan imponere din bedre halvdel på enkelt vis: 

 

Lange har, sammen med brosme, et litt ufortjent rykte på seg som mindreverdig matfisk. Seniorene her på berget vil sjelden ha lange eller brosme, men jeg har til gode å få noe godt på hvorfor det er slik. Det er klart det går a å ha en dårlig erfaring med en fisk som har gått på evjebunn eller ikke har hatt skalldyr i dietten sin i det hele tatt, men på generelt grunnlag tør jeg påstå at lange og brosme fra vår kant av landet meget bra matfisk. Og personlig liker jeg langen best. Denne er også mye enklere å lage til enn sin seigere og mer kompakte fetter.

 

Selv bruker jeg langen primært til to retter, og de er begge så enkle at selv folk som steiker Grandiosaen med plasten på kan klare å lage de om de bare prøver. Slik kan du imponere din bedre halvdel uten nevneverdige anstrengelser, og samtidig så frøet som neste helg blir et påskudd (pun intended) til fisking i stedet for tur på Ikea med svigermor:

 

* Steikt lange med potetbåter, råkost og remulade.

* Wok-lange med grønnsaker, kokosmelk, rød eller grønn currypaste, ris og nan-brød.

 

Steikt lange med potetbåter, råkost og remulade:

1. Fileter langen, skjær vekk alt av bein og fjern skinnet. Skjær fisken i passelige biter.

2. Tørk fiskebitene med tørkepapir, strø salt og pepper på begge sider og steik på sterk varme med rikelig med smør. Om du ønsker det kan du også rulle fiskebitene i egg, mel og knust kavring, dette for å få den panerte effekten. Dette er dog en smaksak, og personlig liker jeg fisken best med bare salt, pepper og smør.

3. Skjær poteter, gjerne Amandine, i båter. Plasser båtene på et steikebrett, tøm olivenolje over, og krydre med salt og oregano. Steik på 200 grader i ca. 30 minutter.

4. Skrell rå gulrot, og rasp denne opp.

5. Serveres med remulade, smeltet smør med gressløk eller rømme. Til og med folk som hevder at de ikke liker fisk liker dette.

 

Foto: Endre Hopland 

 

Wok-lange med grønnsaker, kokosmelk, rød eller grønn currypaste, ris og nan-brød:

1. Fileter langen, skjær vekk alt av bein og fjern skinnet. Skjær fisken i terninger eller passelige stykker.

2. Fres fiskebitene i en wok-panne, og tilsett valgfrie grønnsaker. Gode råvarer er for eksempel minimais, bambusskudd, vannkastanjer og søt paprika.

3. Tilsett en boks kokosmelk og et lite glass grønn eller rød currypaste. La de hele småkoke ca. ti minutter.

4. Kok ris og steik nan-brød.

5. Server, og motta ufortjent beundring og skryt.

 

 Foto: Endre Hopland 

 

Hva du bruker lange til handler selvsagt om smak og behag, men disse rettene går i alle fall rett hjem.  På den annen side kan langen også brukes i fiskekaker, som kokefisk, som plukkfisk og som tørrfisk. For de som driver med sånt kan den også anbefales som lutefisk. Faktisk er konsistensen på langekjøttet bedre egnet til lutefisk enn den tradisjonelle torsken. Det kan jo være noe å tenke på når det begynner å gå seg mot jul igjen…

 

Endre Hopland

Aka. Fisk og Rask

Del dette:
Prev Lyst på svære fisker i eksotiske omgivlser? Da er Big Game fiske tingen! - [Video]
Next Gjedda vokser i Tanaelva

Comments are closed.