Da forskerne tok skjellprøver av laks fanga i kilenøter langs Finnmarkskysten, økte andelen oppdrettslaks til det tredobbelte sammenligna med fiskernes egne vurderinger.
Til sammen 27 sjølaksefiskere samla i 2008 inn bestandsdata og skjellprøver fra ca. 4400 fisk. Basert på ytre karakteristikk vurderte de 54 (ca 1,2 prosent) av disse som oppdrettslakser. Men da skjellanalysene ble gjort, viste det set at ytterligere 100 var oppdrettslaks. Dermed endte den totale andelen oppdrettlaks på 3,6 prosent, viser en ny rapport fra Havforskningsinstituttet.
Prøvene viste dessuten stor variasjon for innslaget av oppdrettsfisk langs kyststripa: I Vest-Finnmark utgjorde oppdrettslaksen 6,3 prosent, mens østover i Tanafjorden og Øst-Finnmark var innslaget på 1,1 prosent – noe som stemmer godt overens med lokaliseringa av oppdrettsanleggene i Finnmark.
Aktualiserer krav om dobbeltmerking
En brei organisasjonsallianse krever nå dobbeltmerking av all oppdrettslaks, for å gjøre det mulig både med uttak av oppdrettslaks i elvene, og å spore rømlingene tilbake til anleggene som fisken rømmer fra.
– Det har vært et betydelig innslag av rømt oppdrettslaks i mange elver i år – også fisk som av størrelse ikke stemmer overens med kjente rømminger. I tillegg har det vært uklare situasjoner om påvisning av rømt oppdrettsfisk, blant anna i Ørstaelva. Alt dette gjør at en metode for dobbel fysisk merking av oppdrettlaks snarest må tas i bruk, heter det i ei uttalelse fra Norske Lakseelver, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, WWF, Bellona, Greenpeace, Naturvernforbundet, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag og Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge står bak.
Forenkler utsortering av fjøsfisk i elvene
Et ekspertutvalg leda av Peter Gullestad, leverte i februar 2011 en rapport til fiskeriforvaltninga der det ble foreslått obligatorisk fettfinneklipping av all oppdrettsfisk som et tiltak for å gjøre det enklere å sortere ut rømt oppdrettsfisk i elvene. Fiskeri- og Havbruksnæringas landsforening (FHL) har sjøl også hatt teknologi for fysisk merking i tiltakslista si for å redusere negative miljøeffekter av oppdrettsindustrien.
– NJFF og de andre organisasjonene mener dobbeltmerking av all oppdrettsfisk må bli obligatorisk fra 2012. I tillegg til fettfinneklipping foreslås et sekundært ID-merke, eksempelvis snutemerke (Coded Wire Tag) som har vært brukt med suksess i Vossoprosjektet. Fettfinneklipping er nødvendig for å kunne identifisere rømt oppdrettsfisk lett og raskt. Nærmere identifisering og sporing til rettmessig dyreeier, vil deretter muliggjøres med ID-merket, heter det i den felles uttalelsa.
– Til nå har fettfinneklipping vært brukt for merking av kultiveringsfisk som settes ut for å redde villaksstammene. Vi mener at de ulempene det måtte medføre å overlate denne metoden til oppdrettsnæringa, blir mer enn oppveid av mulighetene for sikker identifisering, utsortering og sporing av rømt oppdrettsfisk, påpekes organisasjonene ovafor Tidens Krav.
Laber respons hos oppdretterne
Ikke uventa får forslaget motbør fra oppdrettsindustrien. Daglig leder Nils Martin Williksen i Nils Williksen AS, som slakter for rundt 15 konsesjoner eid av Midt Norsk Havbruk, Skei Marinfisk og enkelte andre aktører, er svært lite interessert i forslaget:
– Forslaget er helt urealistisk, unødvendig og ikke praktisk gjennomførbart. Dagens sporingssystem med å gå etter skjellprøver på rømt fisk, er bra nok. Det mener hele næringa, sier Williksen til Trønder-Avisa.
Kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i (FHL) mener organisasjonene slår inn åpne dører:
– FHL har sjøl foreslått at oppdretter skal ta kostnaden ved å rydde opp etter rømminger, og har prissatt dette til 500 kroner per rømt fisk. Vi har også sagt at innen utgangen av 2012 skal vi ha et system for sporing av rømt fisk. Forskningsmiljø sjekker nå om dette lar seg gjøre ved DNA-sporing, sier Kvistad – og bommer helt tydelig på poenget om at dobbeltmerking vil gjøre det mulig for lekfolk å raskt kunne sortere ut rømt fisk i elvene.
Fiske på «blanda bestander»
Hovedhensikten med forsøket var imidlertid å kartlegge hvor laksen som tas under sjølaksefisket stammer fra. Rapporten dokumenterer at jo lengre ut mot kysten det fiskes, jo større er innslaget av laks fra fjerntliggende elver – også russiske elver. Fiske på «blanda bestander» er problematisk i lakseforvaltningssammenheng, og særlig med tanke på FNs havrettskonvensjon dersom det fiskes på andre lands bestander .
– Resultatene viser for eksempel at minst 20 prosent av den analyserte laksen fra fangstene i Finnmark hadde opphav i russiske elver. Dette sammenfaller godt med resultatene fra merkestudier som ble gjennomført på 60- og 70-tallet. Andelen er størst i Varanger tidlig i sesongen, sier rapportforfatter Vidar Wennevik til Kyst.no.