Midt oppi hele julekaoset har det i løpet av desember blitt tid til fem fisketurer. Med tanke på været vi har hatt her i vest i løpet av denne perioden, er det mer enn godkjent. Her er oppsummeringen fra årets siste fiskemåned.
Desember begynte med en kjapp og effektiv tur på fjorden. Målet var som vanlig skolest, men siden jeg bare hadde noen få timer til rådighet, og ikke akkurat har flyt på den arten, var troen minimal. Uttellingen denne dagen ble likevel over all forventning. To timer med fiske, to napp og to fine blålanger i båten. Den største av disse passerte firekilosgrensen med god margin, og er faktisk det nest største eksemplaret av arten jeg noen gang har fått.
Som vanlig fisket jeg med et langt skolest-takkel, utstyrt fem kroker i forskjellig størrelse. Denne gangen egnet jeg utelukkende med makrell, og to av agnene var også veldig små. Den største fisken tok for øvrig en 6/0-krok med en bra filet på, men den minste på gode tre kilo tok en 1/0-krok egnet med bare en liten skinnfille. Det begynner ellers å bli veldig tydelig at location teller mer enn både agn og agnstørrelse når det kommer til blålangene. Jeg hadde for øvrig bare med meg mobilen på sjøen denne dagen, og selvutløserbildene bærer preg av dette.
To uker senere var jeg på sjøen igjen, denne gangen sammen med broderen. Planen var å leite opp noen store langer inne i byfjorden, men det var lite samarbeid fra fiskenes side. Det ble noen brosmer og en sei, men ikke noe å stoppe pressen for. En liten overraskelse hadde fjorden likevel å by på denne dagen, da Torbjørn nappet opp en finfin lysing.
På tampen av dagen tok ting seg opp noen hakk, uten at det ble tellende resultat av den grunn. Fiskene som tok agnene våre på ettermiddagen ville nemlig ikke være med opp. Torbjørn fikk riktignok kjenne på kreftene til en bra fisk i 30-40 sekunder før den takket for seg, men steikt napp er som kjent hverken godt eller mettende. Selv hadde jeg troen da en fisk med potensial tok min hele makrell oppe på 80 meter, men hva dette faktisk var får vi aldri vite. Snøret røk nemlig i tilslaget, takket være en av de mange skarpe gjenstandene på byfjordbunnen. Neste gang…
Noen dager etter byfjordfisket, gikk turen innover til Fusa og Skogseidvatmet. Andreas var på jobb i Bergen på dette tidspunktet, så han kastet seg også med på litt fiske. Det samme gjorde Geir, som tidligere bare har fått smårøyer på 200-300 gram. I Skogseid er det som kjent muligheter for både 20- og 30-dobling av slike vekter, så optimismen var stor da vi tøffet utover i båten til Johnny.
Kjapt oppsummert var ikke fisket allverden. Vannstanden var to meter over normalen, og i løpet av våre fem fisketimer steg den sikkert ytterligere en meter. Det regnet nemlig trollkjerringer så og si hele dagen, noe som egentlig er gangske vanlig i Skogseid på denne tiden av året. På fiskefronten fikk vi alle en del røyer, men snittet lå på 300-400 gram. Geir perset med dagens største, en fin fisk på 710 gram, men de virkelig store ville ikke leke. Det positive var at vi så et par skikkelige røyepurker som var oppe i vannflaten og snudde, så de har i alle fall begynt å sige inn på varpene.
Desembers neste tur ble heller ikke voldsomt å skrive hjem om. Det vil si, selve turen var moro, men fangsten ble heller laber. Planen var at Carl, som er bergenser bosatt i Oslo, skulle få seg en havmus. Det fikk han dessverre ikke, til tross for at Geir plasserte han på sin aller beste havmusplass, og peikte akkurat hvor han skulle kaste. Musene ville rett og slett ikke bite denne kvelden.
Noen fisker ble det likevel. Carl nappet opp et ar hågjel, noen smålanger og en sei, mens Ojan, som også var med denne økten, faktisk perset på hvitting med en brukbar fisk på 1040 gram. Geir og jeg fikk derimot ingen fisk. Det eneste levende jeg dro opp fra byfjordens mørke dyp var en taskekrabbe-doublet. Dermed fikk 2015 uten havmus.
Årets siste tur gikk tre dager før nyttårsaften. Denne gangen var det Jan og jeg som reiste ut med kystmeiteutstyret etter gammelt, og vi la kursen nordover på jakt etter småflekket rødhai. Denne glimret som vanlig med sitt fravær, men nattøkten ble likevel travel. I løpet av seks fisketimer landet vi sikkert 60-70 fisk, fordelt på ikke mindre enn ni arter. Det er ganske bra med tanke på at vi fisket på samme måte hele veien, med glidetakler og makrell eller reke som agn.
Nattens beste fisker var et par lysinger. Ellers ble det mye fin mathyse i tokilosklassen, noen langer og en lyr på samme størrelse og de øvrige agntjuvene som hvitting, sandflyndre, sypike og knurr. Alt i alt en meget artig fisketur, som også ble innbingende for fryseboksen til Jan.
Når vi nå skriver 1. januar 2016 har jeg unektelig et veldig bra fiskeår å se tilbake på. En fullstendig årsrapport kommer i løpet av ikke så altfor lenge, men før den tid skal gjeddefiskeåret 2015 oppsummeres i en egen sak. Takk for at du leser!