I dag skal gjengen testes i elvefiske etter ørret!

Følg ossYouTube og abonner på vårt nyhetsbrev. Da blir du varslet når nye episoder legges ut. Alle episodene finner du her.

Velkommen til det nyeste, hotteste og råeste fiskekonseptet i Norge: Fiskernes mester!

Vi befinner oss i smellvakre Trysil, der seks utvalgte fiskere skal settes på prøve. Side om side skal de kjempe og konkurrere om den gjeveste tittelen av de alle: Fiskernes mester.

Deltagere i den historiske første sesongen er Ole Petter «OP» Henriksen, Jarle Strandberg, Emma Bäcker Håkonsen, Kenneth Bruvik, Lotte «Reelgirl» Aulom og Tor Arne Rygg.

Store havdønninger og tre knops drift var i ferd med å gjøre torsdagens fisketur til Fedje nokså bortkastet, men det var før de tøffeste gutta i havet dukket opp.

Selv om jeg ikke har sikre data som kan bevise dette, føler jeg meg nokså trygg på at de to mest brukte setningene blant den gjengse, norske sportsfisker er: «Det var nå godt å komme seg ut i litt frisk luft» og «Jeg fikk meg i alle fall en fin tur». Dette er nemlig standardprat hos folk som ikke får fisk, og selv om det selvsagt ofte er mye rett i begge setningene, er de likevel utrolig kjipe å måtte ytre. De levner nemlig ingen som helst tvil om at her i gården er det ikke mye fangst å skrive hjem om. Men det finnes noen få unntak.

For en skikkelig fiskeidiot er disse unntakene riktignok veldig sjeldne, men et av de åpenbarte seg altså like utenfor Hellisøy fyr vest i havet i Nordhordland torsdag ettermiddag. Min bror Torbjørn og jeg hadde langt bak oss en time og et kvarter med kjøretid for å fiske etter stor lange utenfor Fedje, i den tro at yr.no sine spådommer om havblikk på ettermiddagen skulle være reelle. Det var de selvsagt ikke, og vi konstaterte kjapt at det var umulig å fiske fornuftig i den grove sjøen og den voldsomme driften. Derfor vendte vi skuffet nesen mot smulere farvann etter bare to nedslipp. Det var da showet begynte.

Plutselig ropte broderen at han hadde sett en stor finne ute i bølgene. Jeg tenkte umiddelbart spekkhogger, og fikk mistanken bekreftet da han pekte meg i riktig retning. En svær hval med to meter høy ryggfinne var på vei i vår retning, og jeg vendte båten for å gå den rolig i møte. Det hele ble nokså magisk. Litt lenger ute så vi det som kanskje var fem dyr av forskjellig størrelse, men den største av dem kom altså tett opptil båten vår, slik at vi fikk se den på virkelig nært hold.

Jeg har sett mye stilig og rart i sjøen opp gjennom årene, men av en eller annen grunn har spekkhoggerne unngått meg. Derfor var det utrolig moro å komme så tett på de majestetiske dyrene første gang de viste seg. Vi hadde spekkhoggere rundt oss i kanskje et kvarters tid før vi lot hvalene få fred fra skuelystne tobeinte. Det ble også noen brukbare bilder av det hele, men mest av alt var det en stor naturopplevelse. Og der og da var det faktisk helt greit at vi ikke fikk fisket fornuftig ute i havet.

PS: Vi gav oss selvsagt ikke på tap, vi er jo tross alt idioter, og brukbar fisk ble det også da vi kom litt nærmere fastlandet. Men det er en historie for et seinere tidspunkt…

Er du mellom 15 og 17 år, har du i år alle tiders mulighet til å få oppleve en potensielt magisk uke i selveste Lærdalselva.

Av: Endre Hopland

Det er bare å merke seg datoen 2.–7. juli 2015 med det samme. Er du mellom 15 og 17 år, er du nemlig velkommen på gratis fluefiskecamp i den legendariske lakse- og sjøørretelva i Lærdal. Dersom du er født mellom 1998 og 2000, kan du allerede nå sende inn en søknad og delta i trekningen av en gratis laksecamp med guiding, instruksjon i fluefiske, fire dager med fiske, besøk på villakssenteret i Lærdal og mye annen moro sammen med 15 andre ungdomer.

– Ønsker du å delta, må du sende oss en søknad på kontakt@reddvillaksen.no. I søknaden skriver du fullt navn, fødselsdato, e-post og litt om dine interesser og din fiskeerfaring. Legg ved link til egen Facebook-side og gjerne et bilde av deg som vi kan legge ut på Reddvillaksens Facebook-sider, melder Redd Villaksen.

I søknaden må også følgende spørsmål besvares i korte ordelag: 

1. Hva er en anadrom fisk?
2. Hvorfor er det viktig at vi i Norge tar vare på våre bestander av vill laksefisk?
3. Beskriv kort tre tiltak som kan iverksettes for at det skal bli mer villaks og sjøørret i elvene.
4. Hva mener vi med et høstbart overskudd?
5. Hva kan vi som sportsfiskere bidra med for at bestandene av vill laksefisk skal vokse?
6. Hvorfor skal vi velge akkurat deg til å delta på laksecampen?

Fristen for å sende inn søknad er 7. april klokken 12.00. Til sammen vil 16 ungdommer få anledning til å delta. De fire beste besvarelsene på spørsmålene over, medfører en direkte invitasjon til fluefiskecampen. De øvrige tolv deltagere vil bli valgt ut via trekning, og navnene vil legges ut på Redd Villaksen sin egen Facebook-side.

Mer informasjon om fiskecampen finner du ellers her.

Datoen 22. februar vil for alltid stå med gullskrift i kalenderen til danske Finn Sloth Hansen. På denne datoen, i det herrens år 2015, fanget han nemlig den aller største gjedda noen noensinne hadde sett. Vekten stoppet på hele 21,1 kilo.

Av: Endre Hopland

Finn Sloth Hansen trives aller best når han sitter i kajakken sin med fiskestengene, og som sportsfiskere flest er han ikke fremmed for å stå tidlig opp i helgene. Søndag 22. februar ringte vekkerklokken før fuglene hadde stått opp, og mens Hansen fremdeles lå i sengen og grublet på hvilket vann han skulle tilbringe dagen på, ante han ingenting om hva som faktisk var i vente.

– Jeg hadde et par spots i tankene, men værutsiktene var usikre. Det eneste jeg var sikker på var at dagen skulle stå i gjeddas tegn, forteller han.

Etter grundig gransking av værtjenestene, falt valget på et vann et stykke unna hjemmet sitt. Her var nemlig utsiktene for lite vind gode. Selv om klokken ringte tidlig, følte fiskeren selv at han kom seint i gang, noe som førte til at bilen ble pakket i hui og hast. Litt utpå formiddagen var han på plass ved dagens destinasjon, og selv om ikke troen var helt på topp, ble fire stenger rigget med forskjellige agn.

Allerede etter ti minutter med dorging kom dagens første kontakt. En tokilosgjedde ble landet, beundret et øyeblikk og sluppet løs igjen. Det er alltid viktig å komme i gang, uansett størrelse på fisken.

De neste timene skulle vise seg å bli treige. Ingenting fant agnene til dansken interessante, og til slutt gav han midlertidig opp. I stedet prøvde han seg på dropshot-fiske etter abbor, men fiskegudene var like kjipe her.

– På dette tidspunktet fristet det mye med en varm bil, men jeg bestemte meg for å gjøre et siste forsøk etter gjeddene. Heldigvis, sier Hansen.

Sportsfiskeren byttet kunstagn på sine fire stenger, og begynte å rigge kajakken for dorging, igjen. Etter å ha fått ut to stenger, rigget han den tredje med en stor Wolfcreek Curlytail-shad, som han også monterte et Waterwolf-kamera foran, slik at eventuelle hugg kunne fanges på film. Denne stangen leverte umiddelbart.

– Jeg begynte å rigge stang nummer fire, men i øyekroken registrerte jeg at stangen jeg nettopp hadde satt fra meg plutselig stod i en voldsom bue. Jeg kastet meg over den og fikk gitt et godt tilslag, og det svarte tungt i den andre enden, forteller han.

De andre stengene fikk Hansen sveivet inn mens han fremdeles holdt i stangen med fisk på, og snart hadde han bare kjempen der nede i det kalde vannet å forholde seg til. Det var mer enn nok.

– På ekkoloddet mitt så jeg at en stor fisk steg mot overflaten i takt med innsveivingen min, og snart skimtet jeg fisken. Men den så også meg og kajakken, tverrvendte og satte av sted i et brutalt utras, forteller han.

Hansen skjønte nå at den gamle gjeddepersen hans på gode 13 kilo var i ferd med å bli knust. Et par heftige utras til fulgte, men da sjansen bød seg, håvet han fisken på direkten. Først da gikk det opp for ham hvor enorm fisken faktisk var.

– Jeg anslo den først til 15+, men innså at jeg ikke kunne ta den inn i kajakken. Derfor padlet jeg til land med fisken på slep i håven, og med fast grunn under bena fikk jeg veid den på et vis. Vekten pendlet mellom 22 og 24 kilo, noe som var helt uvirkelig. Så høye tall våget jeg ikke å tro på, så jeg la fisken i et oppbevaringsnett i vannet, og begynte å ringe rundt til likesinnede, gjeddegale venner, forteller han.

Fang-og-slipp på store gjedder er veldig vanlig praksis blant sportsfiskere, da en stor gjedde har mye mer i et vann å gjøre enn på middagsbordet. Selv i vann der gjeddene er uønsket er en bedre tjent med å la de store fiskene svømme videre, da de setter til livs mange mindre artsfrender i løpet av et langt liv. Å ta livet av denne fisken var uansett aldri et alternativ for Hansen, som heldigvis hadde pakket med seg et stort nok oppbevaringsnett.

Kjempegjedde 1
(Foto: Morten Bak, FiskeAvisen.dk)

Etter det som føltes som en evighet, kom til slutt et knippe fiskekamerater til vannet. Da karene først fikk se kjempen i oppbevaringsnettet, ble det helt stille. Fisken ble så forsiktig veid i et veienett, og vekten stabiliserte seg på fantastiske 22,6 kilo. Etter at halvannen kilo med veienett var trukket fra, stod det 21,1 på displayer. Dette er 2,35 kilo mer enn den gjeldende danske rekorden på gjedde, og fisken er også større enn noen andre gjedder tatt i Norge og Sverige. Skandinavias største gjedde tatt på sportsfiskeutstyr var et faktum.

Kjempegjedde 3
(Foto: Morten Bak, FiskeAvisen.dk)

Fisken ble målt til 125,5 centimeter, og magemålet var meget drøye 67,5 centimeter. Etter noen bilder fikk fisken svømme tilbake der den kom fra, og Hansen forsikrer at dette er et syn han aldri kommer til å glemme. En så stor gjedde er det nemlig ikke mange som har sett i levende live.

Til sammenligning er den norske sportsfiskerekorden på gjedde en fisk på 18,74 kilo, mens den svenske rekorden lyder på 19,34 kilo. Det er meldt om langt større gjedder fra både Norge og Sverige, men felles for disse er at de enten er tatt i garn, eller er for dårlig dokumentert.

Den største, veldokumenterte gjedda en kjenner til, er en fisk på 30,5 kilo fra Tyskland, men gamle skrøner forteller om fisk på både 50 og 60 kilo fra Øst-Europa. Disse må dog tas med en god spade salt. Det som er helt sikkert er at fisken til Finn Sloth Hansen er veldig stor, og det er bare å gratulere med super fangst.

Følg ossYouTube og abonner på vårt nyhetsbrev. Da blir du varslet når nye episoder legges ut!

Velkommen til det nyeste, hotteste og råeste fiskekonseptet i Norge: Fiskernes mester!

Vi befinner oss i smellvakre Trysil, der seks utvalgte fiskere skal settes på prøve. Side om side skal de kjempe og konkurrere om den gjeveste tittelen av de alle: Fiskernes mester.

Deltagere i den historiske første sesongen er Ole Petter «OP» Henriksen, Jarle Strandberg, Emma Bäcker Håkonsen, Kenneth Bruvik, Lotte «Reelgirl» Aulom og Tor Arne Rygg.

Kjenner du minstemålet for torsk? Eller hvilke arter som er totalfredet? Regelverket for fritidsfisket blir stadig mer omfattende, men det er langt fra alle som kjenner reglene. Vi bør tenke nytt for å øke kunnskapsnivået; både hos de som alt fisker og kommende fritidsfiskere.
Fritidsfisket i sjøen skal være gratis og tilgjengelig for alle; det er en fast forankret del av allemannsretten. Laksefisket i ferskvann derimot, er sterkere regulert, og før fisketuren må du kjøpe fiskekort og sette deg inn i reglene. Når det gjelder jakt, så må en jegerprøve og årlig skyteprøve bestås før du har lov til å skyte storvilt. Jegerprøven sikrer at de som jakter har kunnskap om reglene og alt det praktiske rundt jakten, noe som er en forutsetning for at dyrene ikke lider og at bare jaktbare arter blir skutt.
Mangelfull kunnskap
Mange barn som begynner å fiske lærer om fiskeartene og fiskemetodene av sine foreldre. Men hvordan er det med reguleringer som minstemål, fredningstider og fredete arter? Kjenner du for eksempel minstemålet på torsk der du bor? Visste du at kveiten er totalfredet om vinteren sør for 62 grader nord?En undersøkelse som Havforskningsinstituttet utførte langs Sørlandskysten i 2012 viste at bare en tredjedel av de som fisker i sjøen kjenner minstemålet for torsk. Dette er overraskende med tanke på at torsk er den mest populære arten i fritidsfisket. For å øke kunnskapsnivået, gir Fiskeridirektoratet ut en årlig oppdatert versjon av informasjonsheftet Kysten er din for fritidsfiskere. Heftet inneholder reglene for fiske i sjø, og direktoratet har også utviklet en app med samme formål.

Fiskeregler gir økt utslipp

Mange av fiskereglene resulterer i økt utslipp av fanget fisk; en praksis som det egentlig ikke er tradisjon for i Norge. Det fører til nye spørsmål blant fiskerne: Hvordan skal de behandle fisken slik at den klarer seg fint etter utslippet? Hva slags utstyr er best for å unngå uønsket bifangst?

Over hele landet slipper fritidsfiskere en stor andel av seifangsten ut i sjøen igjen – for det meste er det snakk om småsei som er tatt som uønsket bifangst under torskefiske. Dette er ofte på grunn av manglende kunnskap om de beste fiskeredskapene. Det kan tenkes at denne bifangsten kan reduseres ved å bruke store gummifisker i stedet for pilk. Til sommeren skal vi teste hva slags redskap som er best for å unngå uønsket bifangst.

Ingen obligatorisk fiskerprøve

I Tyskland må fritidsfiskerne ta en fiskerprøve før de har lov til å fiske. På kurset lærer de om de mest relevante fiskeartene, gjeldende regelverk, hva slags utstyr som skal brukes og hvordan man avliver fisken på en human måte. Kan vi tenke oss noe lignende i Norge? De fleste vil nok svare bastant nei. Å innføre en obligatorisk fiskerprøve for sjøfiske er trolig uønsket av mange, og kan faktisk være i strid med allemannsretten. I verste fall kunne dette føre til en nedgang i rekruttering av unge fritidsfiskere; og det er et skritt i feil retning.

En del av skoleutdanningen?

Men hva er med å innføre noe som ligner på en fiskerprøve i skoleutdanningen? Det kunne for eksempel vært organisert som et kurs (eller valgfag) som formidler nødvendig kunnskap om fritidsfiske. Å lære om de forskjellige artene, fiskemetodene og reglene kan være gøy og skape interesse for fiske og friluftsliv, og er i tillegg bra for fiskebestandene langs kysten. Og til slutt kan foreldrene kanskje lære noe nytt av sine barn.

– Keno Ferter, Havforskningsinstituttet

Et enkroks-paternoster er et selvskrevent tackel i de fleste kystmeiteres tackelmapper, og rett ut av mappa er det et godt tackel til veldig mange arter i ulike størrelser. Men, noen ganger er de de få ekstra meterne som avgjør, og ved noen små modifikasjoner kan et standard-tackel gjøres om til et aerodynamisk tackel som kan kastes betydelig lengre, og samtidig gir bedre beskyttelse av agnet.

Av: Lasse Bøe

Nedklipset enkroks-paternoster

enkrokpaternostcliphooked
Enkroks-paternoster med en liten vri. Her er metallcrimpene byttet ut med stoppknuter av Power Gum, og over kroken er det tilført en sequin (eller paljett, om man vil), en plastperle og nok en stoppknute. Illustrasjon: Lasse Bøe

Litt om tackelets oppbygning

For å kunne gjøre fortomssvivelen flyttbar opp og ned, er metallcrimpene på hver side byttet ut med flyttbare knuter av Power Gum. Dette er et elastisk monofilament som fås kjøpt hos de fleste fiskeutstyrsbutikkene som fører litt kystmeiteprodukter (f.eks. Chr. Baardsen og søn og Salar Sport i Haugesund og Campelen på Bryggen i Bergen). Jeg er blitt glad i Sakuma’s Power Gum, som fås i to tykkelser (10lb – 0.60mm og 22lb – 1,0mm) i hvit og rød farge. Den tynneste er mest anvendelig til kystemeitetackler og sener opp til rundt 1,00, mens den tykkeste er bedre egnet til havfisketackler.

Selve stoppknuten er svært enkel; rett og slett en kjerringknute med 5-6 surringer.

vartackel3
Stoppknute laget av Sakuma’s Power Gum. (Bildet er lånt fra artikkelen Kystmeitets småtriks del 3 – piggvar- og slettvartackel) Foto: Lasse Bøe

Slik knyter du et nedklipset enkroks-paternoster

Du trenger:

1x søkkeklips (til å koble søkket til tackelet)

2x svivler (en til å koble tackelet til sena fra stanga på toppen av tackelet, samt en til krokfortommen=

2x 5mm plastperler (som «buffere» på hver side av fortomssvivelen)

1x krok av valgfri størrelse og form

… og en rull med Power Gum til å lage flyttbare knuter.

I tillegg trenger du et Impact Shield-adapter, som du finner oppskriften på her.

Som et godt utgangspunkt for nyere lesere, er artikkelen Kystmeitetackler: Enkroks-paternoster en fin måte å bli kjent med grunntackelet.

Artikkelforfatteren med ei godkjent sandflyndre på 950gr. Et nedklipset paternostertackel agnet med en makrellstrimmel fisket "akkurat" utenfor kastehold var oppskriften. Foto: Lasse Bøe
Artikkelforfatteren med ei godkjent sandflyndre på 950gr. Et nedklipset paternostertackel agnet med en makrellstrimmel fisket «akkurat» utenfor kastehold var oppskriften. Foto: Lasse Bøe

Nyttige tips

Når fortomssvivelen er flyttbar, er det enkelt å justere krokfortommens lengde i forhold til Impact Shield-adapteret. Søkkeklipset i bunnen av tackelet klipses innpå svivelen, og i klipset på Impact Shield-adapteret klipses søkket.

Tackelet justeres enkelt ved å plassere kroken i Impact Shield-et, og justere den nederste Powergum-stoppknuten opp eller ned. Tackelet er riktig justert når både hovedsena på tackelet og krokfortommen er parallelle med hverandre. Det greieste er ofte å hekte et søkke i klipset på Impact Shield-et for å få strammet det hele opp.

Om krokfortommen er for kort, og hovedsena blir slakk, må stoppknuten flyttes nedover. Den øverste stoppknuten flytter du etter. Om krokfortommen er for lang, og kroken løser ut av Impact Shield-et upåvirket, må først den øverste stoppknuten flyttes oppover hovedsena for å frigjøre arbeidsplass for den nederste stoppknuten.

Den flotte fløyfisken er en art som man med jevne mellomrom stifter bekjentskaper med, også på et nedklipset enkroks paternoster-tackel egnet med 3/0-krok og makrellstrimmel rettet mot glassvar... Foto: Even Almås
Den flotte fløyfisken er en art som man med jevne mellomrom stifter bekjentskaper med, også på et nedklipset enkroks paternoster-tackel egnet med 3/0-krok og makrellstrimmel rettet mot glassvar… Foto: Even Almås

Bruksområde

Jeg pleier å ta frem nedklipsbare paternostertackler når jeg føler at jeg har behov for å kaste litt lenger enn de vanlige «lompekastene» man oftest har, om jeg vil beskytte et skjørbart agn (for eksempel) under kast i større grad eller under generelt kystmeite med medium-størrelsen eller større. Dette er hovedsaklig fordi et Impact Shield er – foruten den glimrende utløsermekanismen som skaper – også et svært godt hjelpemiddel som hindrer at agnet blir slått i fillebiter ved nedslag på vannflata.

Når man klipser agnet ned i et Impact Shield, er hele tackelet strømlinjeformet, og det er ingenting som blafrer i vinden under kast. Derfor lengre kast, og en god garanti for at tackelet ikke klusser seg sammen i lufta på vei mot det som kan være drømmefisken.

Kenneth Bruvik blir angrepet av Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). Det liker Reidar Staalesen dårlig. (Foto: Pandora Film)

Tilsvar til innlegg av anonym ansatt i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). 

For de av oss som leser om akvakultur og havbruksnæring var det en del som satte kaffen i vrangstrupen onsdag 11. mars. På hjemmesiden til NSL var det lagt ut en artikkel, som man lett kan tro er laget med hensikt å gjøre en person mindre troverdig.  Man kan videre tenke seg at denne artikkelen er laget for å angripe denne personen, på grunn av at han forbilledlig har satt fokus på rømningskatastrofen i Hordaland. Kenneth Bruvik har i denne sammenheng vært i aviser, på TV og ute blant dugnadsfolk gjennom sitt verv i NJFF, og jobbet aktivt for å fiske opp rømt fisk og begrense skaden for villfisk.

Hvorfor NSL går til angrep da på en et år gammel sak, og ikke det som nylig har skjedd, tolker jeg som en frikjennelse eller aksept på at det står for dårlig til i bransjen de representerer. Vi har i hvert fall sett flere tilfeller i 2015 på at ikke alt er som det stemmer. Flere oppdrettere er blitt politianmeldt for juks, og mattilsynet har vist tydelige tegn på at de vil stramme inn grepet rundt næringen. Hvorfor NSL går til angrep på Kenneth Bruvik er også en gåte. Han er riktig nok formidleren, men det er ikke han som bestemmer hva produksjonsselskapet og til slutt NRK faktisk velger å vise. Her skytes det på budbringeren over en lav sko.

Jeg har sendt henvendelse til NSL for å få vite forfatter av innlegget. Det har jeg ikke fått, noe jeg synes er merkelig. Når man angriper person og er på grensen til sjikane, bør man være mann nok til å signere det man skriver. Eller er dette en holdning en hel organisasjon har til en enkeltperson, som har gjort oppryddingsarbeid for en bransje NSL representerer?

Innlegget til NSL (eller anonym ansatt i NSL) har innhold som er diskuterbart. De flytter et fokus vekk fra sine egne problemer og skylder på Kenneth Bruvik, fylkesmannen og manglende dokumentasjon på det som er presentert i dokumentaren ”I skyggen av laksen”. Hvis det er en ting jeg skulle ønske det hadde vært mer av i Kenneth Bruviks dokumentar, måtte det ha vært mer om konsekvensene åpne merder har på sjøørreten.

Det dokumentaren derimot gjorde, var å sette søkelys på en fisk som i mange sammenhenger kommer i skyggen av laksen.  Det å gjøre flere mennesker oppmerksom på fisken som lider i mange områder med høy tetthet av oppdrett. Men fisken lider ikke bare på grunn av oppdrett, det er mange faktorer som spiller inn. Jeg vil foreslå at NSL fremover bruker tiden på det de skal, og ikke på å skrive anonyme tekster uten innhold.

– Reidar Staalesen, Bergen Sportsfiskere

Det kreves en helt spesiell form for lidenskap, og unektelig en solid porsjon galskap, for i det hele tatt å vurdere å ta seg en kveldstur fra Stavanger til Bergen, utelukkende for å fiske tangbrosme. Det er tross alt nesten fem timer kjøring hver vei. Lidenskapen (og galskapen) til Irvin Kilde er det heldigvis ikke noe å utsette på, noe som har resultert i en fantastisk artig og vellaget fiskevideo som garantert ikke ligner på noe du har sett tidligere. Det hele blir løftet enda noen hakk, takket være Gullkroken-nominerte Sindre Bøe sin fantastiske fortellerstemme. Kos deg med denne.

PS: Fisken Irvin Kilde får i filmen er hans 117. art tatt på stang i Norge. Dette gjør etter alt å dømme den Stavangerbosatte Tønsbergmannen til den sportsfiskeren med flest forskjellige arter på samvittigheten i hele kongeriket. 

Hooked i sosiale medier

16,197VennerLik
233FølgereFølg
475FølgereFølg
614AbonnenterAbonner