Jeg er selværklært tørrfluefantatiker, men av og til må man faktisk under overflata for å sikre fangsten. I påvente av vårflueklekkinger, er ei litt tung vårfluelarve drivende i strømmen sjeldent feil. Her er min variant, som har gitt gode resultater. 

Av: Lasse Bøe

Bøe-larva

bøeslarve16
To brødre som venter på å bli våte i sommer. Bøe-larvene er klare. Foto: Lasse Bøe

Materialeoversikt, vårfluelarve

Krok: kurvet caddiskrok #14

Bindetråd: Svart Veevus 14/0

Abdomen: Gul mellomgrov dubbing

Ryggskjold/vingesekk: elektrikertape

Thorax: Svart mellomgrov dubbing

Hode: kopper kulehode

Rib: UTC Ultra-Wire medium

Bein: sopekostbust

Fremgangsmåte

Til ryggskjoldet har jeg av alle ting blitt veldig glad i vanlig elektrikter-tape, som kuttes til i riktig bredde. Foto: Lasse Bøe
Til ryggskjoldet har jeg av alle ting blitt veldig glad i vanlig elektrikter-tape, som kuttes til i riktig bredde. Foto: Lasse Bøe
Dra elektriker-tapen rundt et skjærebrett, og mål opp ca 4mm bredde med en linjal. Foto: Lasse Bøe
Dra elektriker-tapen rundt et skjærebrett, og mål opp ca 4mm bredde med en linjal. Foto: Lasse Bøe
Ved å skjære langs linjalen er man sikre linjer og et pent ytre på ryggskjoldet. Foto: Lasse Bøe
Ved å skjære langs linjalen er man sikre linjer og et pent ytre på ryggskjoldet. Foto: Lasse Bøe
Bøe-larva er like enkel som den er effektiv. Legg forøvrig merke til sopekostbusta, som på den ferdige flua skal bli bena. Foto: Lasse Bøe
Bøe-larva er like enkel som den er effektiv, og trenger ikke mange materialer. Legg forøvrig merke til sopekostbusta, som på den ferdige flua skal bli bena. Foto: Lasse Bøe
Træ et kulehode på kroken, og fest den i bindestikka. Foto: Lasse Bøe
Træ et kulehode på kroken, og fest den i bindestikka. Foto: Lasse Bøe
Fest bindetråden, og bind inn kopper-tråden. Foto: Lasse Bøe
Fest bindetråden, og bind inn kopper-tråden. Foto: Lasse Bøe
Neste steg er å binde inn den ferdigkuttede tape-strimmelen. Foto: Lasse Bøe
Neste steg er å binde inn den ferdigkuttede tape-strimmelen. Foto: Lasse Bøe
Bygg opp en litt tapert bakgropp, og dubb bindetråden. Begynn bakerst. Foto: Lasse Bøe
Bygg opp en litt tapert bakgropp, og dubb bindetråden. Begynn bakerst. Foto: Lasse Bøe
Jeg liker å ha bakkroppen ca 2/3 av krokskaftet, og det resterende er til kulehodet og fremkroppen. Foto: Lasse Bøe
Jeg liker å ha bakkroppen ca 2/3 av krokskaftet, og det resterende er til kulehodet og fremkroppen. Foto: Lasse Bøe
Dra litt i tapen, og dra den over ryggen på flua, og fest den med et par tighte tørn foran dubbingkroppen. Foto: Lasse Bøe
Dra litt i tapen, og dra den over ryggen på flua, og fest den med et par tighte tørn foran dubbingkroppen. Foto: Lasse Bøe
Lag åpne segmenter med koppertråden ved å vikle den fremover, og fest den med noen harde tørn med bindetråden. Koppertråden klippes enten av eller rykes av.  Foto: Lasse Bøe
Lag åpne segmenter med koppertråden ved å vikle den fremover, og fest den med noen harde tørn med bindetråden. Koppertråden klippes enten av eller rykes av. Foto: Lasse Bøe
Bind inn et fiber fra sopekostbunten med noen 8-talls-surringer. Foto: Lasse Bøe
Bind inn et fiber fra sopekostbunten med noen 8-talls-surringer. Foto: Lasse Bøe
Bind på samme måte inn et nytt benpar fremfor det forrige. Foto: Lasse Bøe
Bind på samme måte inn et nytt benpar fremfor det forrige. Foto: Lasse Bøe
Finn frem den svarte dubbingen, og dubb bindetråden. Dubb bak det bakerste benparet, mellom benparene og foran det fremste benparet. Avslutt med whip finish. Foto: Lasse Bøe
Finn frem den svarte dubbingen, og dubb bindetråden. Dubb bak det bakerste benparet, mellom benparene og foran det fremste benparet. Avslutt med whip finish. Foto: Lasse Bøe
Nå gjenstår det å bøye bena i riktig retning. Bena skal stå vinkelrett ut fra forkroppen, og gjøre en 90graders knekk fremover. Foto: Lasse Bøe
Nå gjenstår det å bøye bena i riktig retning. Bena skal stå vinkelrett ut fra forkroppen, og gjøre en 90graders knekk fremover. Foto: Lasse Bøe
Her er den ferdige Bøe-larva, sett både underfra og overfra. Foto: Lasse Bøe
Her er den ferdige Bøe-larva, sett både underfra og overfra. Foto: Lasse Bøe

Fiskemetode

Bøe-larva kan fiskes enten i fritt driv i en strømkant, eller låres ned bak steiner og stokker. Et lite triks er å fiske den med en strike-indikator. Vær rask med tilslaget, for fisken spytter den raskt ut igjen. Gjør tilslag med en gang indikatoren går under eller stopper opp. Knallfin til harr!

22. april 2015:

Jeg jobber for tiden med et litt større prosjekt innimellom daglige gjøremål, og onsdag var Oj.an og jeg ute og gjorde noen opptak i den forbindelse. Dette gjorde vi selvsagt ved sjøen, og flyndrestengene var med.

Selve prosjektet skal vi komme tilbake til på et seinere tidspunkt, men fiskebiten av onsdagen tar vi med det samme. Målet var nemlig årets første rødspetter for både Ojan og meg, mens håpet var noen store eksemplarer av arten. Sistnevnte ble det dårlig med, men førstnevnte løste seg fint.

Ojan var på plass en time før meg, og kunne melde om bra med smånapping uten at noe ville sitte. Dette betyr ofte minisandflyndrer, og det tok ikke lang tid etter at jeg hadde fått ut mine agn, før smånappingen begynte hos meg, også. Etter en times tid kom endelig et litt mer fornuftig hugg, og da tilslaget ble satt, svarte det på flatt vis der ute under den blikkstille fjorden.

Jeg antok at det var en sandflyndre som hadde tatt agnet, men jammen viste det seg ikke å være årets første rødspette. Det var ingen kjempefisk, men med sine gode syv hekto og flotte fargemønster, var den absolutt velkommen opp på land en tur.

Rødspette 2

Det ble en flott dag, med gode opptak, blank fjord og tidvis også gløtt av sol. Ojan ble likevel litt halvmuggen, da alle nappene hans bare forble napp. Men så skjedde det omsider. Det var fast fisk å melde om. Og jammen var det ikke en rødspette, også. Stor var den ikke, en halv kilo for å være nøyaktig, men det var likevel ny pers for Ojan, som var mer enn fornøyd.

Rødspette 1

Vi gav det hele ytterligere et par timer, og i løpet av denne tiden landet Ojan en liten sandflyndre. Utover dette var det stille, uten at det gjorde så veldig mye. Det er et sikkert vårtegn her hos oss at spettene har begynt å spise på grunt vann, så nå venter vi bare på de store…

Kristoffer Lid har meldt inn en gjedde på hele 13 320 gram til Pikewallis sin skandinaviske gjedde-konkurranse

Mannen bak storfisken, som ble tatt i populære Nitelva, er ny i konkurransen. Gjedda hans er et stykke bak de to aller største fiskene som er meldt inn så langt, men likevel en av årets kjemper.

Gjedde 13+
Kristoffer Lid med gjedde på 13 320 gram fra Nitelva. (Foto: Privat)

Fisken ble tatt på en Savage Gear Herring-shad i fargene «Firetiger». Vi gratulerer med flott fangst. Resultatlisten for gjeddekonkurransen finner du her, mens du kan få oversikt over abborkonkurransen her.

Ørretsesongen er allerede i gang flere steder i landet, og etter hvert som det blir varmere i været, kommer stadig flere til å børste støv av stengene. Kanskje får du en like drøy opplevelse som den Bjørnar Solberg fikk i 2012 i løpet av året?

Av: Endre Hopland

Hvert år reiser Pikewallis-turbo Erik Walmann til fjells etter ørret sammen med gode kamerater. Nord for Lillehammer har de funnet sitt ørretmekka, og i løpet av de gode 30 årene de har fisket her, har de landet mengder av flott fisk. Men ørreten Bjørnar Solberg fikk på en Tasmanian Devil tilbake i august 2012, troner fremdeles helt alene på toppen av skrytepallen. Og med god grunn.

Dene augustdagen for snart tre år siden hadde Solberg og kameraten Ronny Myrvang reist opp i forveien, og Walmann hadde fått rapporter om dårlig fiske da han selv var på vei oppover. På roturen over vannet mot sætra der karene har leiren sin, var det få godord å spore. Fisket var tregt, og da blir det jo ofte slik. Men karene var jo på vannet, så det ble selvsagt slept noen kunstagn etter båten.

– Faen, der satte den seg fast, utbrøt plutselig Solberg, og viste til sitt stramme snøre og en stang med en solid bue.

Så ble det stille hos mannen med stangen. Det rykket nemlig kraftig i redskapen, og plutselig var dagens frustrasjon snudd til hjertebank og fiskeskjelv. Her var det fisk på gang, og den var ikke liten.

Kampen ble hard. På 0.20-mono blir kampene gjerne det. Før denne fisken hugg var den stangfangede rekorden fra vannet på 3,8 kilo. At denne nå var i ferd med å gruses ble klart nokså kjapt. Både fisker og fisk jobbet iherdig, og etter en god stund ble håven funnet frem. Den var latterlig mye for liten, og det måtte fire håvingsforsøk til før Ronny Myrvang fikk fiskehodet i håven og en sterk hånd rundt haletoten.

Nå var stemningen i båten en gangske annen enn tidligere. Foran karene lå det nemlig en ørret på 5,1 kilo, fordelt på 72 centimeter. Rundmålet viste 48 centimeter, noe som gir en k-faktor på småpene 1,3.

– Femkilosørreter er ikke uvanlig på de rette stedene her til lands, men for oss, og på stang i dette vannet, er det rett og slett en jævlig svær fisk. Hverken mer eller mindre, sier Erik Walmann.

Nevte vi at ørretsesongen allerede er i gang flere steder i landet? Og at stadig flere kommer til å børste støv av stengene sine etter hvert som det blir varmere i været? Støvbørsting i dag, sier du? Fiske ørret i helgen, sier du? Jepp, vi tenkte vel det, ja…

20. april 2015:

Vi har hatt noen flotte dager nord i Hordaland den siste uken, og slikt blir det kjapt utekontor av. Om fiskestengene er med på slike påfunn? Selvsagt…

Da jeg leverte arvingen i barnehagen mandag morgen, registrerte jeg at det var ti plussgrader, sol og vindstille ute. Dermed ble PC, mobil og kabel pakket i bilen, sammen med et par flatfiskstenger og noen reker og blåskjell. Å sitte inne på slike dager er bare dumt, spesielt når en kan få gjort det samme utendørs. Jeg valgte meg en plass der det ofte er langt mellom nappene og agntjuvene vanligvis er fraværende, og så la jeg av sted.

Etter å ha fått ut to agn, satte jeg meg til å skrive. Og du verden så effektiv en faktisk blir når en kan ta med seg jobben ut i frisk luft. Faktisk var to saker ferdigskrevet før det første runnet kom, og da var det dags for å ta seg en liten pause, uansett. Tilslaget ble satt, og det svarte på flatt vis i motsatt ende. Snart viste da også en pen sandflyndre seg, og etter en udramatisk landing fikk den seg et opphold i en Gilde-kasse med vann.

Selv vendte jeg tilbake til skrivingen, og jeg kom godt inn i en fremtidig magasinreportasje før run nummer to kom. Også denne gangen var det en pen sandflyndre som kunne landes. Jeg vurderte om det skulle bli sandflyndremiddag denne dagen, men kom frem til at fiskene har mer i sjøen å gjøre nå under gytingen enn på pannen. Derfor fikk de begge svømme videre etter et par bilder.

Sandflyndrer

De neste timene skjedde det ikke stort, og jeg var effektiviteten selv foran laptopen. Når en sitter slik og ikke beveger noe annet enn fingrene, skjer det også mye rundt en. Dyrelivet aksepterte meg nemlig etter hvert som en naturlig del av landskapet, og jeg fikk både svømmende mink og blåskjellspisende ærfugl helt inn på bare noen meters avstand. Det er slike småting i hverdagen som virkelig får en til å skjønne hvor vakkert landet vi bor i faktisk er.

Mink

Ærfugl

Hurtigruta

I det Hurtigruta passerte ute på venstreflanken, runnet det for tredje gang denne mandagen. Jeg satte et kjapt tilslag, og det svarte kraftfullt og viltert i motsatt ende. Dette var ikke flyndreoppførsel i det hele tatt, og det var egentlig ikke så rart. Snart kunne nemlig en flott berggylte landes. Fisken var såpass fin at den måtte en tur på vekten. Denne stoppet på brukbare 1200 gram. Ikke akkurat det en forventer ute på sanden tidlig på våren, men like fullt meget artig.

Berggylte

Etter dette skjedde det ikke stort. Jeg fullførte magasinartikkelen og fikk skvist inn et intervju, også. Så hadde dagen gått, og det var dags for å hente i barnehagen. Effektivitet er bra, både i arbeidslivet og når en fisker, og tre landede fisker på tre run er en uttelling ingen kan klage på. At jeg i tillegg ble litt solbrent på nesen er faktisk en rein bonus. Slikt skjer nemlig ikke hver dag her hos oss…

I helga var familien Finstad/Nygaard på besøk på et vann i inngangen til Femundsmarka. Her deler de noen ord og bilder fra de flotte naturopplevelsene sine.

På en barflekk ved et av de mange vann som finnes i området ble lavvoen slått opp, og små og store, to- og firbente, kosa seg i vårsola. Turdeltakerne er Sindre (4), Vetle (7), Tina (irsk setter) og foreldrene Eli Finstad og Gudmund Nygaard.

Omsider ble tålmodighet belønnet. En flott røye begynte å vandre jevnlig mellom to av pilkehullene. Hele familien fikk studert fisken før det ble sluppet ned krok. Sindre mente at den var gigantisk. Det ble full jubel når fisken omsider kom opp på isen.

Video av røyefangsten kan ses under: 

Og her følger et knippe bilder fra turen:

Kanskje Femundsmarka er noe å ta med i planleggingen av sommerens fisketur? Fiskekort for Engerdal får du kjøpt her.

Askim-mannen Vetle Westli (21) er virkelig i støtet om dagen. Natt til mandag fikk han sin tredje, potensielle norgesrekord siden påske(!). Denne gangen var det en svær tunge som falt for agnet hans.

Av: Endre Hopland 

Westli var ute og vadet med tungevindu, et redskap som blir stadig mer populært i sportsfiske-Norge, da han kom over et skikkelig flak av en tunge. Til Hooked forteller han at han og kamerat Daniel André Bjørndalen så flere tunger denne nokså varme vårkvelden, men at fiskeskjelven ført meldte seg da fisken som etter alt å dømme blir den nye norgesrekorden åpenbarte seg i vunduet hans.

– Jeg senket ned en krok med en sandmark på, og fisken nølte ikke. Den tok agnet straks det landet foran nesen på den. Daniel var minst like giret som meg på å få opp denne fisken, men vi hadde ikke håv med oss. Derfor måtte fisken vippes opp i vinduet. Heldigvis gikk det bra, sier Westli til Hooked.

Tungen ble veid til småpene 1750 gram. Dette er et godt spilesøkke tyngre enn den gjeldende norgesrekorden, som for ordens skyld tilhøer den samme Bjørndalen som assisterte Westli når storfangsten skulle landes. Fiskeren vil ikke ut med den eksakte fangstplassen, men røper at det var i Akershus han fisket. Etter et par bilder fikk ellers fisken friheten tilbake, slik at den kan vokse seg enda større.

Natten var allerede reddet og vel så det for Westli, men enda bedre skulle den bli. Like etter tungefangsten landet nemlig Bjørndalen en flott slettvar, en art Westli på dette tidspunktet manglet. Det skulle ikke var(e) lenge. Under vadeøkten presterte han nemlig å tråkke på et pent eksemplar av den samme arten, men fisken tok ikke skrekken av den grunn. Like etter glefset slettvaren nemlig i seg agnet som ble presentert, og med sine 1560 gram kunne Westli konstatere både ny art og specimen (spesielt stort eksemplar).

Vetle med slettvar
Vetle Westli med slettvar på 1560 gram. (Alle foto: Privat)

Som en ekstra bonus gikk nattens mann rett på en fløyfisk på hjemveien. En liten rekebit ble funnet frem, og etter mye lirking hugg denne også. Dermed kunne Westli notere seg for nok en ny art.

11171601_922848551080102_772383123_o
Nattens andre nye art, en fløyfisk.

– To nye arter og en potensiell norgesrekord på samme tur er utrolig moro. Og så fikk jo Daniel en flott slettvar, også. For en syk kveld, sier den ivrige fiskeren, som understreker at det er mye som kan betegnes som nokså sykt i hans fiskeverden for tiden.

– De siste ukene har jeg fått tre potensielle norgesrekorder. I tillegg til tungen har jeg fått nipigget stingsild og dvergulke over gjeldende norgesrekord. Alle fiskene blir meldt inn til Villmarkslivs rekordlister, så nå venter jeg i spenning, sier den fornøyde storfiskeren til Hooked.

En liten teaser for Battle of Glomma som kommer straks på en telefon nær deg! Villmarksbutikken og Pikewallis går heads up om de lengste gjeddene i Norges lengste elv.

17. april 2015:

Jeg får en skikkelig godfølelse i det tilslaget settes, og 30-50-Kenzakien spennes opp i full fleks. Sjelden har jeg hatt bedre grunn til å tro på stor blålange enn nå.

I vinter har jeg, som den årvåkne leser kanskje har fått med seg, satset litt etter blålange og skolest rett utenfor stuedøren. Skolesten har så langt unngått alt jeg har servert, men blålangene har vært nokså villige. Tre eksemplarer har det blitt, men alle har vært hannfisker under tre kilo. Denne fredagen var håpet å lure opp en av de store hunnfiskene.

Taktikken var som vanlig å drifte langs dypkantene i Osterfjorden, og jeg la meg til på rundt 350 meters dyp. Her lot jeg agn kroker egnet med makrell, reke og kombinasjoner av disse to gå over bord, og da 650-gramsloddet traff bunnen, sveivet jeg raskt opp 15-20 meter. Alle blålangene jeg har fått i år har nemlig tatt godt over bunn, og brosmer som bifangst har vært så godt som fraværende under dette pelagiske fisket.

Fredagen var nydelig, med sol, tosifret antall plussgrader og knapt et vindpust å spore. Dessverre var det ikke rare bettet, heller. Det vil si, allerede på første nedslepp fikk jeg fisk 50 meter under kjølen, men jeg hadde ikke akkurat troen på noe spektakulært. Litt kulere enn småsei var det likevel. Det viste seg nemlig at en av makrellene som av og til overvintrer i fjorden hadde funnet det for godt å ta en liten krok med en reke på. Fisken veide nesten en kilo, så den blir det noen fine agnfileter av på et seinere tidspunkt.

Lange i Osterfjorden 4

Men det var altså i dypet det skulle satses, og her var det dødt som i graven. Dermed fikk jeg god tid til å gjøre noen telefonintervjuer, sende noen mail og skrive litt på et par større saker som ennå ikke er publiseringsklare. En må bare elske mulighetene bærbare PC-er og delt telefoninternett gir folk med fleksibel kontortilværelse. Ja, jeg er fullstendig klar over at jeg har det fint, så jeg skal ikke dvele mer ved det, men utekontor kan i alle fall anbefales på det varmeste.

Det gikk et par timer uten at det skjedde stort. Faktisk skjedde det ikke en drit. Jeg dreiv litt, kanskje et par hundre meter til sammen, men dypet var det samme. Og bettet. Rundt lunsjtider kom det et lite vinddrag innover fjorden. Dette førte båten mot strømmen, og jeg fikk litt mer fart. Og det var da det smalt.

Lange i Osterfjorden 1

Dagens eneste napp på dypet var helt likt nappene blålangene leverte tidligere i år, men da jeg satte tilslaget var det en nokså annen tyngde i motsatt ende enn den to-tre-kilosfisker presterer. Det var rett og slett tungt, og som nevnt innledningsvis steg håpet om stor blålange for hver meter jeg fikk inn på snellen.

Men 350 meter er mye når det henger noe tungt i enden av snøret, og etter hvert som kampen gikk seg til, begynte hodet å kverne. Kunne det være en stor pigghå? Eller en vanlig lange? Eller kanskje en stor lysing? Sistnevnte hadde ikke gjort noe, men det var en stor blålange jeg hadde mest lyst på. Dessverre ble det ikke slik denne gangen. Etter mye sveiving var det nemlig en vanlig lange som brøt overflaten, og jeg måtte konstatere et snev av skuffelse. Men bare et snev, for fisken var slett ikke verst.

Vel oppe i båten stoppet vekten på 10,8 kilo, og slikt kan en ikke være altfor misfornøyd med. Faktisk har jeg bare fått to langer i hele mitt liv som har veid mer enn denne. Som en ekstra bonus var fisken kompakt, og hadde solide rygg- og halefileter. Det er det slett ikke alltid de større fjordlangene har, så dette var i sannhet en flott fisk.

Lange i Osterfjorden 3

Det ble med denne ene fisken på dypet. På vei innover gjorde jeg et slepp til på måfå, og endte opp med å få en blåstål på 70 meters dyp. Dermed ble det makrell, blåstål og lange på ti pluss på samme takkel. Det er da også noe. En del av langen ble for øvrig brukt som hovedingrediens i søndagens meget oppegående tortillamiddag, mens resten av fisken er vakuumpakket og frosset ned i fem middagspakker. Vi er heldige vi som har prima råvarer svømmende bare noen hundre meter fra terrassen…

Her kan du se fredagens tur oppsummert i levende bilder:

16. april 2015:

Det skulle altså bli andre halvdel av april før vi fikk en brukbar vårdag her i vest, og selv om det fremdeles var kaldt ute, prøvde jeg en time etter gjedde før henting i barnehagen.

Jeg hadde egentlig litt troen på at det ville være mulig å komme i kontakt med en gjedde denne ettermiddagen, og det skulle det vise seg at jeg hadde all grunn til. Faktisk smalt det på det aller første kastet med en Sebile Magic Swimmer i gjeddefarger. Fisken kom skytende ut fra skjulestedet sitt nær steinfyllingen som deler Hallandsvatnet i Radøy kommune i to, og gummiagnet ble tatt med dødsforrakt.

Det ble ikke rare kampen, da vannet ennå er kaldt og fisken ble kjørt hardt. Vel inne i håven ble fangsten veid til 3920 gram, noe som er en brukbar gjedde etter Vestlandsstandard. Ingen kjempe selvsagt, men mye bedre enn 100-gramsyngelen vi er vant med. Etter et par bilder fikk fisken svømme tilbake igjen.

Gjedde Hallandsvatnet

Det ble bare en kjapp tur denne ettermiddagen, men slike småøkter er gull verd når en har sittet lenge foran PC-en. Det ble også en grei liten videosnutt av det hele. Denne kan du ta en kikk på under:

Hooked i sosiale medier

16,366VennerLik
251FølgereFølg
500FølgereFølg
748AbonnenterAbonner