Slik tar du ishavets råsterke torpedo med lett utrustning

Det er få ting som slår det første utraset til en storsei i det den skjønner at den er kroket. Slik lykkes du med lett utstyr.

Av: Vilhelm Skilhagen

Spør du hvem som helst som har ferdet langs sjøkanten eller til havs i Norge, vil de ha garantert et eller annet forhold til seien. Stort sett vil det være snakk om småsei eller det vi i Trøndelag kaller bladsei, som er fisk på opptil tre-fire kilo. I mine øyne er småseien agn og bladseien en plage. Det som derimot gjør at hendene mine knyter seg og tankene løper løpsk, er storseien. Eksemplarer fra åtte kilo og oppover.

Seien står på ingen måte tilbake for Norges «edleste» fisk, laksen, når det kommer til fighteregenskaper. Under laksefiske har i tillegg fisken ofte strømmen i elva på sin side, i tillegg til at man stort sett bruker lettere utstyr og svakere brems enn under seifiske. Nå skal det sies, til laksens forsvar, at den nok har en utholdenhet som går et stykke utenpå seien. Like fullt er det i mine øyne lite som slår et storseiutras på hundre meter på relativt hard brems.

Selv har jeg fisket mye stor sei på klassisk pilk og med gummimark som opphengere. I tillegg har noe av fisket foregått på dypere vann med naturlig agn. Den teknikken jeg har falt for de seneste årene er derimot fiske med jigg og lettere utstyr.

Naturlige farger

Utstyret har stadig blitt dimensjonert ned, og består nå av små gummifisker på rundt 10 centimeter, samt jigghoder fra 60-120 gram.  På stangfronten er det dypet som avgjør, men tillater forholdene det er det ingenting i veien for å finne frem det lettere utstyret ditt. Jeg bruker nå en vertikaljiggstang på syv fot, med kastevekt på 7-28 gram, påmontert en snelle i 2500-størrelse så fort strøm og vind er rolig nok til at dette er mulig. Ellers er stenger i syv-ni-fotsklassen, med vektklassifisering opp mot 150 gram og ladet med en snelle i passende størrelse, et ypperlig våpen for storseiens herjinger.

Det er en selvfølge at man bruker multifilament til dette fisket. Jeg foretrekker en diameter på rundt 0.18 til de mindre snellene og 0.25 til klassen over.

Når det kommer til fargevalg på kunstagnet så må man først og fremst finne ut hva fisken jager etter. Jeg foretrekker å starte med naturlige farger som blank/flake eller hvit kropp gjerne med blå eller svart rygg. Mange foretrekker SavaGear Sandeels, men personlig liker jeg Lunker City Shakers eller Kopyto Relax best. Jeg har også et godt sortiment med jigghoder i boksen min, fra 45 gram opp til 120 gram. Når fisken er småtreg kan det være smart å prøve vertikaljigger. Jeg har tidvis hatt god uttelling med vertikaljigger som Ismo Sandy og Lunker City Fin-S (se utstyrsbilder).

Tre-fire slepp

Seien beiter sjelden på bunn. Ofte står den høyt oppe i frivannet. Dette gjør den nokså grei å finne, spesielt når det er mye småsild inne i fjordene. Man får ofte en indikasjon fra stupende måker. Om det er store dyp der du er, kan det være vanskelig å få utslag på ekkoloddet. Da må man bare prøve seg frem.  Jeg bruker da å slippe jiggen ned 80-100 meter, og sveive oppover i vannlagene.

Jeg gjør gjerne tre-fire slepp med ulik innsveivingshastighet og stopp underveis for å finne ut hva som trigger fisken under de rådende forhold. Er det ikke noen reaksjon under båten, flytter jeg meg og prøver nye plasser.  Måkestup tyder uansett på riktig byttefisk for storseien. Finner man stupende måker er som regel ikke seien så langt unna.

Tar på nedslepp

Når man fisker plasser hvor seien jager på annet enn sild, har jeg gode erfaringer med fiske på og i utkanten av frittliggende grunner. Her hjemme får jeg mye av seien oppe på slike grunner. Da er min erfaring at rolig avfisking av vannlagene gir best uttelling. Slipp jiggen ned til bunn, og hold et jevnt tempo på oppsveivingen, avbrutt av korte spinnstopp helt til man er oppe. Men vær klar over at fisken kan ta på nedslepp, også.

Og det er disse huggene som er de mest brutale. I de mest ekstreme situasjonene kan man få utras før man har fått koblet inn multiplikatoren eller slått over bøylen på haspelsnella. Det kan bli en smule panisk til du har kontroll på situasjonen igjen. Da er det bare å vente til fisken har gjort unna sitt første utras, glise og vente på neste utras.

Jeg har også fått seien på større grunneflak utaskjærs. Det er ikke en typisk plass hvor fisken står, men den vil naturligvis jakte etter mat på slike plasser. Treffer du disse etegildene, kan du ha et utrolig morsomt fiske.

Mindre feilkroking

Når seien blir virkelig stor, har den en tendens til å bli en kannibal. Jeg hadde et utrolig seirace på Namdalskysten for noen år siden. Jeg fikk ikke mange seiene, men tre fisk på henholdsvis 14,4, 16,6 og 18,1 ga en fantastisk gjennomsnittsvekt. Den største og den minste av disse slukte raskt i seg en småsei oppe på en grunnetopp. Fisken på 16,6 tok en mindre shad.

Grunnen til at jeg foretrekker shad foran pilk til slikt fiske, er rett og slett fordi jeg reduserer antallet feilkrokinger. I tillegg venter jeg i det lengste før tilslaget settes, slik at kroken sitter godt plantet oppe i ganen på fisken.

Når strøm og vind gjør det vanskelig å fiske med shad, kan jeg til nød fiske med pilk. Jeg bytter da ut den vanlige treblekroken med en enkeltkrok. Speedjigger kan også fungere veldig bra, og resulterer ofte i mye mer brutale hugg enn hva man oppnår ved shadfiske. Dette skyldes rett og slett at man fisker i et helt annet tempo, noe som gir seien mye kortere betenkningstid på å få i seg det du serverer den.

Naturlig agn

Som tidligere nevnt kan også naturlig agn være utrolig effektivt når storseien er i det kjipe hjørnet. Det er ikke uvanlig med storsei som bifangst under langefiske på store dyp. I mine øyne mister man da gleden ved seifiske, i og med at man fisker med kraftig utstyr og tyngre bly, men sei på 12, 13 eller 14kg er selvsagt likevel alltid velkommen om bord.

Det er også vanlig med bifangster under det målrettede seifisket. De vanligste artene er torsk og lyr, men jeg har også fått kveite og flotte hyser på mindre shads. Selv om man forbinder hyse med naturlig agn, er det faktisk ikke uvanlig at man får disse på kunstagn også, spesielt når man fisker i frivannet med mye sild og reker under båten.

Jeg kan varmt anbefale deg å dra ut å prøve noen av disse tipsene til storseien. Prøv det, og du vil bli hektet. Skitt fiske!