More

    Artsfiske i Vestfold

    Påsken ja. Det er en stund siden nå, men for en påske vi fikk. 

    Opptil flere fridager på en gang og med værmeldinger som meldte sommertemperaturer, null vind og sol. Det var nesten så jeg trodde noen hos yr dro en forsinket aprilspøk.

    Påsken ja. Som hadde utgangspunkt i en plan, så ble det to planer, så endte det tilslutt opp med en kombinasjon av begge to pluss en til.

    Påsken ja. Påsken i år var utrolig bra!

    IMG_8896

    Etter seks mnd med sammenhengende drittvær løsnet det endelig i starten av april. Sola dukket etter hvert opp og vinden stakk et annet sted.

    De par første dagene beveget jeg meg ikke ut døra, utrolig nok, men tiden ble brukt godt. Det var mye vedlikehold av utstyr som måtte gjøres, og tacklemappene var relativt tomme for det jeg hadde tenkt å bruke i enden av snøret denne turen.

    Når alle riggene var klare til dyst ble det mye planlegging. For planen var i utgangspunktet å reise sørover med fullt fokus på piggvar, inspirert av Team Isola sine piggvarer (Som kan leses HER), Lasse sin fantastiske slettvarfangst (Som kan leses HER) og Irvin og Adrian sin fangst av piggvar (Som kan leses HER) – bare noen dager i forveien.

    Team Isola startet tidlig i år og helt siden de første fangstrapportene av svære og fete piggvarer på grunt vann har jeg sittet med store fiskeabstinenser.

    Nå vet jeg riktignok at fisket de har i Sverige er noe helt annet enn vi har her på Østlandet (..enn så lenge.. 😉 og får man én var her så kan man kalle turen for suksess.

    Mine egne fangster av pigg- og slettvar er ikke spesielt store, men etter at flatfisksjuken satt seg for alvor i fjor er det alltid like spennende å prøve seg på de. Uansett resultat.

    Jonas var gira på å få noen nye arter og ble etter hvert veldig gira på både Plan A og Plan B så vi fant ut at det måtte bli en ekstra dag der nede enn det vi opprinnelig hadde i tankene.

    Så, hva var så planen?

    Etter å ha diskutert litt med Espen (Aspen på Fiskersiden) kom vi fram til at vi skulle teste et par nye plasser. Den første plassen så fantastisk ut på flyfoto, dog ikke spesielt fantastisk når i endelig ankom stedet.

    Jeg overdriver ikke når det var minst 200 personer samlet på det samme stedet og folk stod overalt på de få fiskeplassene som var – for å fiske i kø. Vi rakk vel 5 kast hver før jeg etter hvert mistet trua, så vi byttet plass. Den neste plassen var vi i det minste helt alene, men fisket tok seg ikke opp av den grunn.

    Det mest morsomme var at vannet på denne plassen var så klart at vi kunne se alt som foregikk på sanda rett nedenfor oss, på om lag 3 meters dyp. Skrubbene var sinnsykt hissige og kasta seg over de svære agnene vi brukte.

    Etter å ha snakket et par timer med Espen som var på familieutflukt, operert ut hele fortommen på ei skrubbe og slappet av i sola med en pils fant vi etterhvert ut at nok var nok.

    Dårlig timing å velge plassen hvor absolutt alle skulle samle seg. Burde vel skjønt tegningen at man ikke fisker på de fineste plassene i fylket på selveste påskeaften, spesielt når været var så fint som det var 🙂

    Vi kunne like gjerne forflytte oss til neste plass, hvor hodelyktene ble funnet frem i lag med stormkjøkken og grillpølser. Alltid greit å ha litt mat i skrotten før man skal kikkfiske ei lang økt.

    Jeg har vært på denne plassen mange ganger tidligere og i bilen på tur bort ramset jeg opp alle artene Jonas manglet, så han hadde fullt fokus på å få prikka de på sin allerede velfylte artsliste.

    Plutselig dukket Daniel André,Vetle og Dag Henrik opp også, og brått var vi en haug med artsfiskende idioter samlet på samme sted 🙂

    Først ut varmet jeg opp med et par helt greie fisker:

    Ulke på 270g. Foto: Jonas Botilsrud
    Ulke på 270g. Foto: Jonas Botilsrud

    700 grams skrubbe. Foto: Andreas Næristorp
    700 grams skrubbe. Foto: Andreas Næristorp

    Det ble plukket noen store tangstiklinger i ny og ne så jeg fant ut at jeg skulle gjøre et unntak – nemlig å fiske opp en av dem. Alle fiskene var enorme og folk meldte om specimenfisk høyt og lavt, så jeg ville ikke være noe dårligere.

    Ironi? Foto: Andreas Næristorp
    Ironi? Foto: Andreas Næristorp

    Ny pers! Foto: Jonas Botilsrud
    Ny pers! Foto: Jonas Botilsrud

    Ny pers på meg. Specimen var det også. Foto: Andreas Næristorp
    Ny pers på meg. Specimen var det også. Foto: Andreas Næristorp

    Det er alltid utrolig spennende å gå rundt og titte i mellom kampesteinene på denne plassen for man veit aldri hva man finner. Forholdene lå virkelig til rette for å kunne finne noen interessante og spesielle fisk og det var akkurat det som skjedde etter noen minutter. En hale avslørte at det var en tangbrosme i nærheten og like etter hadde Daniel Andre plassert et agn i nærheten. Vi stilte oss rett ved siden av stanga og småskravlet litt før den pinglete UL-stanga  bøyde seg helt rundt og avslørte at en fisk hadde tatt agnet – men var det rett art? Joda…

    Daniel Andre med femtrådet tangbrosme på 154g. Foto: Andreas Næristorp
    Daniel Andre med femtrådet tangbrosme på 154g. Foto: Andreas Næristorp

    Midt i mellom alle ulkene, dvergulkene og ålekvabbene, roper plutselig Dag Henrik at han har fått en sinnsykt feit tangstikling og jeg tror ikke han skjønte selv en gang hvor stor den var før den fikk en kjapp tur på vekta.

    Etter å ha avkroket den var det plutselig snakk om ny norgesrekord og stemningen steg enda noen hakk!

    Dag Henrik med norgesrekord på tangstikling - 18,6g. Foto: Andreas Næristorp
    Dag Henrik med norgesrekord på tangstikling – 18,6g. Foto: Andreas Næristorp

    Etter at vi fant flere dusin med kystringbuk, også kalt busemenn, ble det selvsagt en del forsøk på dem uten suksess. Tarebladene svaiet dessverre litt for mye i de bittesmå bølgene som var, så agnpresentasjonen ble rett og slett vanskelig. I tillegg, når ting først lå til rette for hugg, stakk de enten av eller så ble agnet angrepet av ulker. Veldig kjipt at forholdene skulle være halvkjipe for å få fisket på dem, da ingen av oss hadde arten fra før.

    Etter hvert gav jeg opp kystringbukene og startet å speide rundt og  i mellom steiner og på litt ymse vanskelige plasser. Brått står det en brukbar paddetorsk og titter på meg. Den merkelige fisken som ligner mer på et forvokst rumpetroll enn en fisk var plutselig «bare der» og siden Daniel Andre tidligere på kvelden hadde snakket om at han manglet arten lot jeg han fiske på den.

    Den forsvant sakte nedover i moloen etter jeg lyste på den, så vi kastet noen rekebiter ned i hullet for å holde den i nærheten. I mellomtiden rigger Daniel Andre om til litt større krok og agnet med en makrellbit.

    Etter noen minutter napper det forsiktig før stangtuppen indikerer at fisken har kroket seg selv og sitter på. Vel, den satt på, men den satt også fast.. Det ble litt tautrekking og lirking før den til slutt kom seg ut og vel på land kan Daniel Andre feire med å endelig ha brutt forbannelsen sin på paddetorsk. At fisken var unormalt stor til Østlandet å være var ikke helt feil det heller…

    Daniel Andre med ny art, en paddetorsk på 340g. Foto: Andreas Næristorp
    Daniel Andre med ny art, en paddetorsk på 340g. Foto: Andreas Næristorp

    Vetle derimot forsvant og ble borte en god halvtime før han krabber ut fra undersiden av ei brygge. Det er nemlig slik på denne plassen at det er mulig å gå noen titalls meter under ei brygge, og der ligger det fine flate steiner hvor fisken ofte er lett tilgjengelig for å bli fisket på, til tross for at fiskeren står med ryggen i 90-grader og ser rimelig teit ut. Opp fra diverse lommer fisker han plutselig ut et par ulker og en rimelig drøy dvergulke…

    Vetle med specimendvergulke på 111g. Foto: Andreas Næristorp
    Vetle med specimendvergulke på 111g. Foto: Andreas Næristorp

    Rett etter dette forsvinner han nok en gang, denne gangen på utsiden av brygga. Han står stadig og roper om ymse observasjoer av kystringbuker, ulker, tangbrosmer og det som var og når han endelig kommer tilbake igjen har han også fått seg en ny art!

    Vetle med ny art - femtrådet tangbrosme på 126g . Foto: Jonas Botilsrud
    Vetle med ny art – femtrådet tangbrosme på 126g . Foto: Jonas Botilsrud

    Jeg derimot har tatt meg en lenger pause for å se om jeg kunne finne noe interessant for de andre gutta å fiske på. Når hele havna koker av børstemark, mysis og annet smågodt for fisken er det ikke vanskelig å finne noe for enhver å fiske på, uansett hvor stor eller liten krok man har.

    Etter en liten stund roter jeg frem stanga og slipper ned på en tangsprell som tar tvert og jeg kan notere meg for den nest største av arten jeg har fått sålangt. Ikke akkurat en art jeg prioriterer på enhver tur 🙂

    Tangsprell med tilbehør. Foto: Andreas Næristorp
    Tangsprell med tilbehør. Foto: Andreas Næristorp

    Når vi gav oss i halv seks-tiden gjenstod det bare å finne en fornuftig plass jeg kunne slå opp bedchairen og få seg noen timer på øyet. Etter en liten kjøretur fant vi en avstikker på en skogsvei som så fin ut.

    Etter et par timer søvn og ørten hundre hakkespetter som hadde konkurranse i tretoppene rett over hodet var vi klare for en ny fiskedag. Planen bestod av lomre først og fremst, siden Jonas fremdeles manglet arten.

    Først gjorde vi et stopp på vei til Langesund på noen flytebrygger. Her har det tidligere vært fanget kule fisker, mest av andre, og noen få av meg så vi gav plassen en sjanse.

    Dessverre, får en nesten si, men jeg kommer nok aldri til å prøve der igjen. Den skuffet totalt og når vi etter fire timer kunne oppsummere med fire sjøstjerner og en torsk var det liten vits å fortsette. Topp stemning.

    Den dårlige plassen... Foto: Andreas Næristorp
    Den dårlige plassen… Foto: Andreas Næristorp

    Siden turen ble utvidet med en dag, fant vi ut at det var greit å kunne få seg litt fasiliteter og en skikkelig natt søvn før vi skulle på jobb. Og Espen, Espen stilte opp, som alltid!

    Når planen også ble utvidet med en dag tok vi oss tid slik at Jonas kunne prøve seg på en litt mer bankers plass for lomre, så overtalte vi Espen til å bli med noen timer i sola og for at vi ikke skulle rote oss bort på veien.

    Ytterst i Langesund er det noen fine fjell hvor det i følge gamle tunger er hundrevis av mikrolomrer som er enkle og få.

    Fantastisk vær i Langesund. Foto: Andreas Næristorp
    Fantastisk vær i Langesund. Foto: Andreas Næristorp

    Fanatastisk å nyte solen ved havet og som bildet illustrerer kunne det nesten ikke blitt bedre.

    Vel, det kunne blitt bedre om jeg ikke hadde vært så frekk at jeg faktisk klarte å snike opp to lomrer uten at Jonas fikk prikket arten. Det har nesten blitt tradisjon det der. Det er faktisk tredje gang det skjer, når vi tester etter lomre at jeg får den etter kort tid og at Jonas får alt annet som svømmer der nede. Det er bra Jonas ikke er langsint, og tar det meste med et smil 🙂

    Mikrolomre. Foto: Andreas Næristorp
    Mikrolomre. Foto: Andreas Næristorp

    Mikrolomre 2. Foto: Andreas Næristorp
    Mikrolomre 2. Foto: Andreas Næristorp

    Utover kvelden var planen opprinnelig at jeg, Jonas, Roger og Espen skulle skli ned i hver våre svette vadebukser og ta en runde med vinduet rundt noen plasser. Men etter litt diskutering ble vi enige om å vente til neste gang med det, og heller fokusere på at gutta skulle få plukket litt nye arter så vi kjørte etter hvert videre til plassen vi besøkte dagen i forveien.

    Martin og Espen nummer to ble også med denne kvelden, så det ble nok en gang en stor gjeng med artstullinger.Alltid moro med artstullinger!

    Mitt første mål for kvelden var å slå den gamle persen min på ålekvabbe, som stammer fra 2009 og lød på 195g. Den var forøvrig tatt på samme plass.

    Som sagt så gjort, etter 10 min fiske i mørket dukket det opp en fin kvabbe som velvillig spiste reke.

    Ny pers på ålekvabbe. Foto: Espen Abrahamsen
    Ny pers på ålekvabbe. Foto: Espen Abrahamsen

    Rett etterpå fant jeg ut at det var på tide og også å øke den litt igjen og fikk denne:

    Ålekvabbe pers igjen. Foto: Espen Abrahamsen
    Ålekvabbe pers igjen. Foto: Espen Abrahamsen

    Nå hadde det endelig blitt skikkelig mørkt også. Mysis, tanglopper og børstemark svermingen begynte å ta fullstendig av og det gjorde fiskene og. Overalt var det ulker, kantnåler, tangstiklinger, sild, torsk og sei som grådig forsynte seg av alle de forskjellige matfatene. Det ble testet noen kast på silda uten noe særlig til interesse også.

    Etter å ha satt meg ned på den antatt beste plassen for femtrådet tangbrosme ser jeg en art Jonas mangler, så jeg ber han ta turen bortom. En rognkjeks har vist seg og sitter og duver med tarebladene på jakt etter mat. Ikke at den var spesielt stor, men Jonas slipper ned en 18-krok agnet med en liten rekebit og fisken nøler ikke særlig lenge før den tar. Endelig fikk Jonas en art som har unngått han siden Åkrafjordenturen vi hadde i 2013.

    Jonas feirer ny art på normal måte. Rognkjeks! Foto: Andreas Næristorp
    Jonas feirer ny art på normal måte. Rognkjeks! Foto: Andreas Næristorp

    Litt mer normalt bilde av rognkjeksen til Jonas. Monsteret veide 55g. Foto: Andreas Næristorp
    Litt mer normalt bilde av rognkjeksen til Jonas. Monsteret veide 55g. Foto: Andreas Næristorp

    Derimot ble det enda flere kvabber og ulker som fikk seg en runde på vekta og blant de var disse:

    Ulkefant. Foto: Espen Abrahamsen
    Ulkefant. Foto: Espen Abrahamsen

    Enda en ny pers på ålekvabbe - 235g. Foto: Espen Abrahamsen
    Enda en ny pers på ålekvabbe – 235g. Foto: Espen Abrahamsen

    Dagen i forveien så jeg mange av en art som de fleste artsjegere drømmer om, nemlig femtrådet tangbrosme. Jeg var så heldig at jeg fikk arten for første gang i 2009 og har egentlig ikke prøvd noe særlig etter den i etterkant. Det ble også tatt et par tangbrosmer kvelden før, så jeg bestemte meg for å gi det et forsøk igjen.

    Har tenkt gjennom scenarioet mange mange ganger siden 2009, om hvordan de oppførte seg, hvordan man får øye på dem og hva man bør gjøre og ikke gjøre for at de skal la seg fiskes på. Femtrådet tangbrosme var i mange år en av mine kuleste fangster og en av de mest merkelige artene jeg har fått.

    Med alt dette godt plantet i bakhodet satt jeg meg ned på samme plassen som for 5 år siden og tok et raskt overblikk over området. Der! En hale! Men hvor i all verden ble den av?

    Øynene gikk raskt og systematisk over alle kriker og kroker nok en gang og etter et halvminutt med speiding så jeg enda en fisk som gikk og surret, godt kamuflert. Heldigvis var det lett å se at det ikke var den samme fisken jeg så to ganger, fordi hunn og hannfiskene har til dels forskjellige farger. Og denne fisken jeg nå satt og så på var en hunnfisk, og den var stor!

    Senker ned agnet og fisken tar, som den gangen for fem år siden, agnet tvert. Får landet fisken elegant i den ledige handa og ser med en gang at den er mye større enn alle de andre jeg har sett tidligere.

    Etter en runde på tre forskjellige vekter har jeg perset på nok en art denne kvelden.

    Femtrådet tangbrosme på 150g. Foto: Espen Abrahamsen
    Femtrådet tangbrosme på 150g. Foto: Espen Abrahamsen

    Femtrådet tangbrosme med rogn. Foto: Andreas Næristorp
    Femtrådet tangbrosme med rogn. Foto: Andreas Næristorp

    Femtrådet tangbrosme. Foto: Andreas Næristorp
    Femtrådet tangbrosme. Foto: Andreas Næristorp

    Etter å ha fått tangbrosma fant jeg ut at det er like greit å hjelpe de andre gutta med å plukke litt arter og etter et par minutter har Roger, som ofte har blitt lettere mobbet for å ha over 80 arter men som mangler både ulke og dvergulke gjort storeslem og plukket begge. Lett match!

    Endelig ble det ulker på Roger, etter så mange år.. Vanlig ulke & dvergulke. Foto: Andreas Næristorp
    Endelig ble det ulker på Roger, etter så mange år.. Vanlig ulke & dvergulke. Foto: Andreas Næristorp

    Roger er litt for godt vandt med å bli guidet til nye arter, så han forlanger nesten fem nye hver gang vi er på tur sammen. Denne kvelden be dessverre unntaket men jeg gjorde mitt beste.

    Etter å ha flyttet oss noen meter vekk fra de andre, får jeg straks øye på tre striper i mellom noe tang og ber han om å slippe ned rekebiten sin. Fisken snur tvert og jeg teller til tre og ber han sette et hardt tilslag. Så enkelt kan det gjøres!

    Roger med ny art - en ålekvabbe. Foto: Andreas Næristorp
    Roger med ny art – en ålekvabbe. Foto: Andreas Næristorp

    Kystringbukene er fremdeles på plass så jeg gir de enda et forsøk, dessverre uten suksess. Samtidig som jeg sitter helt rolig på en stein med hodelykta avslått hører jeg noe merkelig plasking i et bittelite hull ved siden av venstrefoten min, så jeg skrur på lykta for å ta en titt. Der lyser jeg rett i fjeset på en tangbrosme, som naboen på steinen ved siden av mangler. Jeg lar Espen ta over plassen for å få fiske på den. Etter et par minutter er det ikke mindre enn to(!) femtrådet tangbrosmer som sloss om agnet hans og etter litt lurking får han den ene til å ta. En art han bare hadde drømt om tidligere satt endelig!

    Espen med ny art - femtrådet tangbrosme på 90,3g. Foto: Andreas Næristorp
    Espen med ny art – femtrådet tangbrosme på 90,3g. Foto: Andreas Næristorp

    Ikke nok med det, etter å ha gått tilbake til den samme plassen fisker Espen på noen ulker som skyter opp fra tangen for å spise børstemark og den ene tar kroken hans. Det viser seg at det er helgas nest største dvergulke og nok en fisk som så vidt krøp over specimenkravet.

    Espen med specimen dvergulke på 100,5g. Foto: Andreas Næristorp
    Espen med specimen dvergulke på 100,5g. Foto: Andreas Næristorp

    Jonas som brukte hele kvelden den foregående dagen på å fiske både etter tangstikling og tangsprell og som fremdeles manglet arten fant ut at han måtte prøve igjen. Så han forsvant en liten stund, og kom tilbake både glad og irritert på en gang. Han hadde nemlig fått en tangsprell, men den hadde ramla ut av hånda hans og ut i vannet igjen så han nektet å telle den som ny art. På neste forsøk derimot gikk det hele litt bedre og vi fikk også tatt et bilde av den denne gangen, før den fant sin vei ut i tangen igjen.

    Jonas med turens andre nye art - tangsprell. Foto: Andreas Næristorp
    Jonas med turens andre nye art – tangsprell. Foto: Andreas Næristorp

    Etter å ha fisket på tangstiklingene i noe som virket som evighet (tror det i realiteten var nærmere 5 timer..) får Jonas endelig belønning for strevet. Turen tredje nye art som allerede har gått over all forventning for hans del.

    Den satt langt inne, men den satt til slutt. Ny art og specimen på Jonas! Foto: Andreas Næristorp
    Den satt langt inne, men den satt til slutt. Ny art og specimen på Jonas! Foto: Andreas Næristorp

    Og apropos tangstiklinger..

    Martin som har arten fra før, men som hadde en fillepers finner ut at han skal fiske på en av de litt større tangstiklingene. Utstyrt med 26 krok og en liten mysis tar det ikke lange tiden før han melder om en sinnsykt hissig tangstikling som tilslutt sitter klokkerent på den lille kroken. Og når Martin snakker om «20g+» flokker vi oss rundt han og ser på en helt latterlig svær tangstikling som står og hviler i bøtta. Ny norgesrekord for andre kvelden på rad – på samme art! Latterlig.

    Martin med ny norgesrekord på tangstikling - 20,3g. Foto: Jonas Botilsrud
    Martin med ny norgesrekord på tangstikling – 20,3g. Foto: Jonas Botilsrud

    Pøbelulke ala dvergulke på 77g. Foto: Andreas Næristorp
    Pøbelulke ala dvergulke på 77g. Foto: Andreas Næristorp

    Så over til kanskje det som skulle være høydepunktet for helgen, for min egen del.

    En hel dag med var-fiske på en bortgjemt plass.

    Det første som møter oss er store mengder med tobis, både storsil og småsil er godt representert og med det så går trua rett til værs. Noe bedre tegn finnes knapt?

    Tobis på grunna. Foto: Andreas Næristorp
    Tobis på grunna. Foto: Andreas Næristorp

    De første kastene utover sanda leverer ingenting så det er på tide å dra frem erfaringene svenskene har gjort seg med varene på våren og hva vi selv så i fjor høst, med vinduet.

    Noen nye kast går utover sanda og når agnet nærmer seg en fin vegetasjonskant merker jeg et lite pirk, venter et par sekunder før jeg får et dunk i stangtuppen og kroker fisken.

    En uhektisk fight senere skimter vi en liten piggvar, som får seg en tur innom håven. Man får nesten kalle det suksess selv om fisken ikke var av den største sorten, men som sagt – var er var her på Østlandet. Fornøyd er jeg uansett 🙂

    Piggvar fra Østlandet på 400g. Foto: Jonas Botilsrud
    Piggvar fra Østlandet på 400g. Foto: Jonas Botilsrud

    Piggvar i håven. Foto: Andreas Næristorp
    Piggvar i håven. Foto: Andreas Næristorp

    Release... Foto: Jonas Botilsrud
    Release… Foto: Jonas Botilsrud

    Fisken tok rett før full fjære, så forhåpningene var ikke spesielt store de neste par timene, og ganske så riktig tok det to timer før det skulle skje noe igjen.

    Samtidig som jeg tar meg en matpause i sola, så ser jeg at en var-lignende skikkelse følger agnet til Jonas helt inn, men bråsnur og graver seg delvis ned igjen. Han får fisket på den ganske lenge før fisken mister interessen og svømmer sakte utover igjen. Det var liten tvil om at det var en liten slettvar.

    Jeg tar noen kast mot området hvor piggvaren beit og på et av kastene ser vi at det følger en annen slettvar helt inn. Denne også bråsnur og stikker av før vi rekker å gjøre noe som helst mer.

    Vi registerer i hvilken retning de stikker av mot, så vi kaster begge parallell i håp om å få de til å ta.

    Etter nok en rekke kast har jeg en ny følgefisk. Sier til Jonas at det bare er ei skrubbe, men den så halvfin ut, så jeg gir den et forsøk. Kaster ti meter forbi den og sveiver agnet aktivt forbi den. Omtrent i det agnet passerer ser jeg den følger etter i en voldsom fart, så jeg stopper å sveive og da reagerer den med å inhalere hele den store sildebiten jeg fisker med. Det er ikke før fisken nesten er i overflaten at vi faktisk skjønner at det ikke dreier seg om noen skrubbe.

    Min andre slettvar som veide 595g.. Foto: Jonas Botilsrud
    Min andre slettvar som veide 595g.. Foto: Jonas Botilsrud

    Fantastiske fisker. Foto: Andreas Næristorp
    Fantastiske fisker. Foto: Andreas Næristorp

    Slettvaren er ikke diskret i matveien... Foto: Andreas Næristorp
    Slettvaren er ikke diskret i matveien… Foto: Andreas Næristorp

    En fantastisk avslutning på en fantastisk påske – både fiske- og værmessig.

    Og for å ramse opp enda litt mer, så ble det både torsk, sei, bergnebb, sandflyndre, sypike, berggylte og sortkutling ved siden av.

    Takk for en fiskerik påske Jonas, Daniel Andre, Vetle, Dag Henrik, Espen, Espen og Roger! Håper vi sees igjen snart!

    Latest articles

    Related articles