More

    Hvordan fiske Bergnebb? Art nummer 15 / 52

    Ole-Håkon viser deg hvordan man fisker bergnebb

    Den 9. september var solrik, og med ganske begrenset med vind. Vi satset på kystmeite på Hvaler. Vi startet i Skjærhalden, og art nr. 12, 13 og 14 kom på land i løpet av den første timen. Deretter ble det imidlertid bare masse småfisk, og temmelig kjedelig fiske.

    Vi dro derfor fra den ytterste øya på Hvaler, Kirkøy, og til den nest ytterste øya, Asmaløy, til det lille tettstedet Viker. Her lå det en molo utenfor en småbåthavn som så riktig spennende ut å fiske fra.

    Viker

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Leif kaster sitt første kast

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Det åpnet da også veldig bra. På første kastet fikk Leif et skikkelig napp, og opp kom en fjesing på ca 200 gram. Det var første gangen han hadde fått denne arten i Østfold, så dette var lovende.

    Foto: Ole-Håkon Heier

     

    Fisken tok 20-30 meter utenfor moloen, og vi hadde begge hver vår stang som var lagt ut på samme plass. Men det skjedde ikke noe mer der ute, så jeg rigget en stang til for å sjekke ut hva som svømte inne ved moloen.

     

    Det nappet umiddelbart, men fisken var seig å få til å sitte. Til slutt lyktes jeg, og selv om den store jubelen uteble, kom art nummer 15 klokka 14.40:

     

    Bergnebb – 23 gram

    Foto: Ole-Håkon Heier

    Bergnebb. Av enkelte kalt bæsjnebb. Og ja, de kan være en plage når man fisker etter litt mer fåtallige arter inne ved land på dagtid. Bergnebben biter hele tiden, er vanskelige å kroke, og finnes ofte i hopetall – i alle fall i Oslofjorden. Når de blir store – 80-90 gram eller mer – er de som alle andre fisk morsommere å få av den grunn at de er nettopp store, men de fleste plasser veier de fra 20 – 60 gram og er stort sett bare irriterende. Min fisk veide 23 gram og gled godt inn i sistnevnte avdeling, hadde det ikke vært for at jeg var på denne artsjakten da…

     

    Foto: Ole-Håkon Heier

    Det ble et par bergnebb til på turen, og vekten på den største endte til slutt på 29 gram. En del å gå på med andre ord…

    Senere fiske etter arten
    Det ble flere bergnebb på Sunnmøre-turen i slutten av september. Det var imidlertid siste dagen det virkelig tok av, da jeg fisket etter slektningen gressgylt. Da dro jeg vel opp vel 20 bergnebb på en time eller så, og dette ble den største:

    Foto: Ole-Håkon Heier

    Foto: Ole-Håkon Heier

    Om bergnebb
    Bergnebben finnes som sagt i store mengder i sørlige deler av Norge. Som andre gyltefisker forekommer den i størst antall på grunnere vann – fra 1 – 30 meter. Norgesrekorden er på 126 gram, og en stor fisk veier fra 80 – 90 gram og oppover.

    Ordentlig stor bergnebb på 110 gram og 17.5 cm

    Foto: Ole-Håkon Heier

    Bergnebben er dagaktiv, og temmelig passiv når det er mørkt. Den er også lite aktiv om vinteren, da den også gjerne står litt dypere. Den spiser det meste den blir servert, men er nok mest glad i krepsdyr og mark.

    Den har liten munn, så om du fisker med litt stor krok blir det mye napping og ren krok som eneste resultat. Jeg bruker gjerne fra str. 10-12 og nedover, selv om det må sies at jeg sjeldent fisker målrettet etter denne arten. For barn gir imidlertid bergnebben mye action og god trening på å sette tilslag på riktig tidspunkt. Når det gjelder takler er det enkle ofte det beste – krok og søkke fisket rett ned fra ei brygge fungerer utmerket. For det er nok gjerne fra land man som oftest får disse.

    Og noen ganger får men fisk på de utroligste måter – at det går an å feilkroke en så liten fisk på denne måten med en så stor krok er nesten utrolig, men det skjedde altså.

    Foto: Ole-Håkon Heier

    For mer om bergnebb les her: www.fiskipedia.no

     

     

    Ukens tankevekker
    Bruk av leppefisk i oppdrettsindustrien

    De siste årene har fisket etter leppefisk eksplodert. Leppefisk fjerner nemlig lus fra laksefisk på en fortreffelig måte, og er dermed ettertraktede for oppdrettsindustrien. Og yrkesfiskerne takker jo ikke nei til flere arter å fiske etter. Det har til og med tatt såpass av at man også bedriver oppdrett av leppefisk til denne bruken.

    Bruk av leppefisk for å fjerne lus er imidlertid ingen ny ”oppfinnelse”. Allerede på 1970-tallet ble dette brukt, om enn i liten skala. Etter at kjente avlusningskjemikalier begynte å miste effekten, økte bruken av leppefisk drastisk på begynnelsen av 1990-tallet. Så kom nye kjemikalier og nye regler, og bruken av leppefisk sank igjen mot slutten av 90-tallet. Men nå er vi igjen inne i en ny boom, da de eksisterende midlene igjen taper effekt.

    Intensjonen med og begrunnelsen for bruken av leppefisk er i bunn og grunn god. I stedet for å tilsette kjemikalier i merdene for å ta livet av lusa, bruker man altså i stedet en naturlig renovatør fra naturens side.

    Men man kan jo begynne å lure litt når man vet at det fiskes store mengder leppefisk på Sør- og Østlandet, og disse fraktes levende til Vestlandet og Trøndelag. Det er til og med lov å importere leppefisk fra Sverige og Island. Samtidig snakkes det hett fra myndighetenes side om spredning av arter og risikoen knyttet til dette.

    Følgende er eksempler på elementer som kan være problematiske i forbindelse med bruk av leppefisk:
    •    faren for spredning av andre organismer og sykdommer mellom fjorder og kystområder
    •    effekter på våre bestander av leppefisk – vi vet mindre om disse enn vi burde
    •    genetisk blanding av ulike stammer av leppefisk – det er påvist at det er markerte genetiske variasjoner mellom stammer av leppefisk langs vår lange kystlinje

    Altså, kort sagt: Hva skjer med de lokale stammene av leppefisk når man innfører fisk fra andre områder? I dag vet vi for lite om både eksisterende bestander, deres genetikk og skalaen på rømninger fra anlegg.

    Fiskeridepartementet har spørsmålene på agendaen, men for flere av disse temaene har vel allerede skaden skjedd dersom de var reelle problemer, all den tid dette allerede har foregått i mange år. Og allerede nå ser fiskere at områder fiskes tomme.

    Siden sist
    Den siste uka har handlet mest om en seiglivet forkjølelse som endte med at stemmen min nesten forsvant et par dager, 5-årsfeiring for minstemann og jobb. Leif og jeg hadde planer om lakemeite på onsdagen, men høststormen ”Berit” har også markert seg her på Østlandet og satte en effektiv stopper for det. Så jeg satser på å kommer sterkere tilbake i neste uke.

    Per 26. november har jeg dermed vært på 18 turer i saltvann, 7 turer i ferskvann og en kombinert ferskvanns/saltvannstur siden 12.8.

    De beste fiskene per 26.11. på hver så langt omtalte art er som følger:

    1. Torsk: 5500 gram
    2. Brosme: 3760 gram
    3. Hyse: 2420 gram
    4. Sei: 1200 gram
    5. Kveite: 20000 gram
    6. Lusuer: 370 gram
    7. Gråsteinbit: 880 gram
    8. Hvitting: 550 gram
    9. Lange: 300 gram
    10. Abbor: 200 gram
    11. Ål: 960 gram
    12. Sandkutling: 3.2 gram
    13. Svartkutling: 26.5 gram
    14. Sandflyndre: 600 gram
    15. Bergnebb: 50 gram
    Hookedhttps://www.hooked.no
    Vi liker å fiske og ønsker å gjøre det enklere, morsommere og mer lærerikt å bedrive denne fantastiske hobbyen.

    Latest articles

    Related articles