Vi har testet Ambassadeur Mörrum ZX 3600, og konkluderer med at dette er en snelle som både leverer og skiller seg ut i mengden.
Av: Dag Røberg
Helt siden 1940-tallet har gode fiskesneller vært AB Urfabrikens viktigste produkt. Record, som ble lansert i 1941, satte standarden for det vi i dag omtaler som multiplikatorsneller. Ambassadeur ble lansert i 1952, og er kjent for å være både slitesterke og pålitelige. Mange av de gamle snellene lever fortsatt i beste velgående. Jeg har fisket en del med min fars 6000C fra 1971, og selv etter mange års røff bruk presterer den godt, også med vår tids store gummishad’er og over 100 grams kastevekter.
Siste tilskudd i den klassiske Ambassadeurfamilien er Beast og Mörrum. Beast er en rulle for det tunge gjeddefisket, og kan settes opp mot Revo NaCl og den nye Revo Toro Beast. Mörrum bærer navnet til elven som renner gjennom Svängsta, stedet der det hele begynte. Det er en rund snelle som representerer de klassiske, forholdsvis små Ambassadeurene, i en moderne innpakning.
I sommer skrev jeg en artikkel om Mgxtreme, Mörrums søster fra lavprofilserien til Abu. Den artikkelen kan du lese her. Jeg har fått låne en Mörrum av den norske Abu Garcia importøren i høst. Målet var å sette de to snellene opp mot hverandre i en liten duell.
Som tidligere nevnt er Mörrum en rund snelle. Allerede her har mange bestemt seg. Det er som kjent to leire, hvor noen kun skal ha lavprofilsneller, mens andre igjen aldri kunne se for seg fiske med en slik «såpekopp». Jeg har begge typene, og trives veldig godt med begge.
Mörrum er en lett snelle. Med stativ og gavler i aluminium og spole i ekstra lett flyaluminium er vekten på denne rullen også presset godt ned. Mörrumens 11 kulelagere, i kombinasjon med den lette spolen gjør det enklere å kaste med lave vekter. Jeg har testet den med wobblere på 5 gram, og det fungerer helt greit. Med så lave kastevekter blir det ekstra viktig å ha en riktig klasset stang, med riktig aksjon, og ikke minst en line som passer med lave vekter. Ultralett fiske er en egen vitenskap, og emnet er mye omtalt.
Snella jeg har brukt er rigget med 0,12mm Spiderwire multiline (braid). Dette er et nytt merke i Norge. Lina har en coating som gjør at den skal suge mindre vann, og skjære bedre gjennom vannet. Overflaten minner om Tracer Braid. Multiline er nok ikke det optimale valget for lange kast med ekstra lav vekt, men fra ca 7 gram og oppover fungerer det utmerket. Til forskjell fra andre typer line skjærer braid i 0,12mm godt i vannet, og lina blir derfor lettere med betet ned, slik at kontakten opprettholdes. Dette kommer særlig godt med til lett jiggfiske etter for eksempel abbor.
Det synes ganske tydelig at Abu Garcia også har hatt bass-fisket i tankene med denne snella. Mange kulelagere og lett spole skal muliggjøre lange, stabile kast med lave kastevekter, for eksempel wobblere/crankbaits. I tillegg gir den lange sveiva i karbon, med håndtak i EVA-skum, snella moderne preg og funksjon. At den også har tommeltangent for frikobling av spolen gjør at det er enkelt å gjøre klart for neste kast. Imidlertid føles tommeltangenten litt smal, med litt skarpe kanter. Tangenten kunne med fordel ha fylt ut hele spolebredden, eventuelt kunne finishen her vært hevet noen hakk. Det blir tross alt en del kast i løpet av en fisketur. Men, dette er en liten detalj. Resten av snella har super finish og gode løsninger.
Markedet for bass-fiske i USA er enormt, og utvalget tilsvarende. Det artig å se at Abu tør å satse på en optimalisert rund rulle, all den tid markedet flyter over av lavprofilsneller.
Snella har en god kastebrems. Det er lett å justere den med hjulet på utsiden av gavlen når man bytter kastevekt, og magnetbremsen gjør en god jobb med å unngå backlash med lave vekter, selv i litt motvind. Fordelen med en god kastebrems gjør jo at man slipper å bremse med tommelen, noe som påvirker kastelengden. Jeg har tidligere fisket en del med haspelsnelle, og jeg syntes det var utfordrende å kontrollere hvor fort lina glir av spolen i forhold til betets hastighet.
Resultatet ble ofte at lina hadde viklet seg inn i krokene, med feil gange som resultat. Med en multiplikatorsnelle med en god kastebrems sikrer man at betet går først gjennom lufta, og at det følges på med nødvendig line. Dette medfører at risikoen for at lina vikler seg inn i krokene minimeres, samtidig som man raskere får kontakt med betet fordi mengden overflødig line i vannet er mindre. Ulempen er at kastelengden med multiplikator derfor ofte blir litt kortere
Hvis man lader med litt skikkelig vekt blir man, som vanlig, nødt til å hjelpe til med tommelen. Dette kommer imidlertid naturlig, og med litt vekt går det jo heller ikke ut over lengden. Dette er en liten snelle, i 3000-serien. Det føles derfor veldig feil å skulle rigge den med 200 grams gummibeter. Det går nok fint å kaste med, men man vil føle at man tyner snella og at hverken stativet eller resten av konstruksjonen er stiv nok. Å kaste for tunge vekter over tid vil nok redusere snellas levetid vesentlig. Jeg har dristet meg til å prøve med noen av Abu’s tailer, blant annet McHybrid, samt noen mellomstore shad’er, og dette ser ut til å fungere greit.
Les også: Revo Mgxtreme – liten og lett, med gode materialvalg
Bremsen man kjører fisk med virker solid med tanke på at det er en såpass liten snelle. Tar man størrelsen i betraktning skulle man tro at en liten snelle er ment for små fisker. Dette er nok ikke tilfellet med Mörrum. Jeg har ikke lykkes med å få fisk over 5 kg på den, men det har Mr Pikewallis, Erik Walmann. Han har fisket en hel del med denne snella, og det var artig å høre hva han tenkte om den. Han hadde samme oppfatning av snella når det kom til kastevekter, og mente at den uten tvil tåler å kjøre stor fisk. Han la til at det riktignok er stor forskjell på utraset til ei stor gjedde og en stor laks, og at linekapasitet derfor nok kan bli en større utfordring enn hvor kraftig bremsen er.
Hvis man ser på Abu’s sortiment, og særlig den delen med høy prisklasse, er det Mgx og Mgxtreme det er mest naturlig å sammenligne med. Disse har imidlertid en ulempe; de er laget av magnesium. Som jeg nevnte i artikkelen om Mgxtreme er magnesium og saltvann en dårlig kombinasjon. Dette gjelder ikke Mörrum. Aluminium er langt mer saltvannsbestandig.
Det første jeg tenkte da jeg åpnet esken var at denne snella må være perfekt til sjøørretfiske. Med kastevekter på 10 til 40 gram og fisk som jager med forholdsvis høyt tempo bør denne snella fungere perfekt. Med 6,3:1 i utveksling kan man både fiske sakte og fort, uten å sveive livet av seg. Skyller man den i ferskvann og bruker skikkelig olje har man en snelle som lever lenge, selv om man bruker den i saltvann.
Når det kommer til direkte konkurrenter blir utvalget ganske smalt. De fleste produsentene har latt designet forandre seg med tiden, så selv om snellene er ganske runde har de mer til felles med lavprofilene enn opphavet sitt.
Calcutta-serien til Shimano er kanskje det nærmeste man kommer en moderne konkurrent. Jeg jobber med å få til en test av denne til våren.
Skal man finne direkte konkurrenter til Mörrum mener jeg det er mest relevant å se på optimaliserte klassiske Ambassadeurer i 1500- og 2500-serien. Abu Garcia har lange tradisjoner for å trimme de klassiske snellene ved fabrikken i Svängsta. I tillegg finnes det flere som kan sitt fag, for eksempel Reelman og Sportfiskeboden.
Hvordan klarer så den moderne klassikeren seg i konkurransen med sine mer tidsriktige lavprofilsøsken? De er markedsført ganske likt, og Abu har nok strekt seg langt for å optimalisere dem begge så mye det lar seg gjøre innenfor masseproduksjonens grenser.
Jeg har fisket både gummijigg, skjesluker og wobblere med den, og jeg må si meg imponert over hvor tøff denne lille snella er. Det virker på meg som at den ekstra vekten gjør rullen litt stivere enn de superlette lavprofilene. Det føles riktigere å kaste noe tyngre beter med Mörrum enn med for eksempel Mgxtreme. Til gjengjeld synes jeg det er lettere å kaste med de riktig små wobblerene med Mgxtreme. Jeg tror det skyldes at det nok er tynet ut noen ekstra gram av spolen på lavprofilen, hvilket gjør at den har lettere for å mate etter line når det er lav vekt i enden av snøret. Over 7 grams kastevekt, og opp til ca 30 gram oppfatter jeg dem som ganske like, mens Mörrum nok har en fordel ved litt høyere vekter.
Følelsen av kvalitet er også litt annerledes med en snelle i metall enn en i komposittmaterialer. Jeg har ingen mulighet til å bevise at Mgxtreme ikke tåler like mye som en snelle i metall over tid, men når jeg ser hvordan de skikkelig gamle snellene ser ut hersker det hvertfall ingen tvil om at de tåler en omgang eller to.
Skal man velge mellom disse to, og ikke skal fiske i saltvann, spiller det altså nesten ingen rolle. Begge leverer det man forventer av sneller i denne prisklassen.
Jeg synes Abu Garcia står for en veldig interessant del av det svenske industrieventyret. At de fortsatt er sentrale i sportfiskeindustrien, etter mer enn 70 år, er beundringsverdig. Produkter som Mörrum er supre eksempler på at det er mulig å henge med i utviklingen, samtidig som man tar vare på tradisjoner og suksessoppskrifter. Personlig liker jeg at Mörrum’en skiller seg ut fra mengden. Jeg har funnet meg godt til rette med denne snella. At den i tillegg ikke takker nei til en tur etter sjøørreten mener jeg gjør den svært attraktiv.
Denne havner nok langt opp på min ønskeliste…