Fire uker ferie er over, og selv om fiske ikke har hatt førsteprioriteten i løpet av denne perioden, har det blitt noen turer. På disse har stort sett lysingen fått fokuset.
Årets sommer har ikke vært mye å skryte av, men fint nok vær til å fiske er det stort sett alltid. Jeg har vært ute på til sammen fire kveldsturer etter lysing nå i sommer. I tillegg har lettspinnstangen vært med på tre spaserturer. Til sammen har dette ført til nokså god uttelling, og mange gode middagsfileter i frysen.
11. juli gikk den første lysingturen av stabelen. Kursen ble lagt mot et område jeg har fisket mye lange i på vintertid tidligere, etter tips om at det hadde blitt tatt lysing her tidligere på sommeren. Det viste seg å stemme bra. Allerede etter 20 sekunders fiske hadde jeg fleks i staget, og opp kom en pen lysing på 6,3 kilo. Broderen og vår fetter Trond fra London var også med ut, og de fikk begge tre mindre lysinger hver i løpet av kvelden. Selv dro jeg opp noen brosmer og langer, men ikke flere fisker av targetarten. At det var lysing på vinterlangeplassen var det likevel ingen tvil om, så det var en virkelig positiv overraskelse.
Noen dager senere var samme trio ute igjen. Resultatet ble omtrent det samme, men denne gangen var det Trond som dro opp den største lysingen. Vekten stoppet på 4,3 kilo. Det ble ellers lange og pigghå i båten, og for Trond, som ikke har all verdens fiskeerfaring fra tidligere, var det stort å få både ny allroundpers og hai på samme turen.
En uke senere var vi to båter som reiste ut. Jeg hadde med meg Geir, mens Lars-Ivar og Otte tøffet utover i sistnevnte sin båt. Denne kvelden skulle bli nokså sprø. Vi traff nemlig på de stor hunnfiskene. Geir perset på lysing med en fisk på 5,3 kilo allerede på første nedslepp, og utover kvelden havnet det et pent antall lysinger i stampen. De fleste lå på tre-fire kilo, men litt utpå hugg det tyngre hos meg, og en pen fisk på 6,3 kunne landes etter litt fighting. Like etter så også min nye lysinpers innsiden av båten. 7,3 kilo, og bare syv hekto unna specimen, viste vekten.
I den andre båten gikk det også bra. Antallet var omtrent likt, men Lars-Ivar og Otte hadde litt flere fisker over seks kilo enn oss. I tillegg landet Lars-Ivar en skikkelig kjempe litt utpå kveldingen. Vekten stabiliserte seg på fantastiske 12,85 kilo, fordelt på 121,5 centimeter. Det er en stor lysing, det.
Helt på tampen av juli hadde broderen og jeg med oss han far på sjøen. Han hadde aldri fisket etter lysing før, men fikk kjapt arten, og etter hvert også en pen pers på rundt fire kilo. Torbjørn klarte også å flytte persen sin til 5,3 kilo, etter å ha fått en hel haug opp til 3,9 de siste årene. Når persen var i boks, gav vi oss for kvelden. Lysingmiddager hadde vi nemlig nok av, og det gjelder å vise måtehold, selv om det er et fantastisk morsomt fiske, og det opplagt går stor fisk der ute.
Det er tatt mye og stor lysing mange steder i fylket vårt i år, så det virker opplagt at det er noen gode generasjoner av den utrolig stilige og velsmakende arten på gang. Vi har for øvrig hatt lysing til middag minst en gang i uken i hele sommer, og det er virkelig kvalitetsmat. Jeg er ellers spent på hvordan området leverer neste sommer, når de store og gyteklare hunnlysingene på ny kommer inn i fjorden. Jeg er overbevist om at det svømmer norgesrekorder nedi der.
Det øvrige fisket mitt i sommer har som nevnt vært med lettspinnstang. To av turene har vært med arvingen sovende i vognen, og derfor av det korte slaget. Noen ørreter har det blitt, i både Kvassnesstemma og Festevatnet. I sistnevnte vann mistet jeg også en meget pen fisk på en ellevecentimeters wobbler. Ørreten var nærmere kiloen enn halvkiloen, og det er flott fisk i det vannet.
Lettspinnstangen var også med da fruen, arvingen og jeg var nede og grillet på svaberget nedenfor huset for en god uke siden. Det ble ikke fisket så mye, men min bedre halvdel mente nå hun kunne vise meg hvordan ting skulle gjøres. På første kastet hadde hun en bra følgefisk, og på andre kastet hugg det. Etter en fin fight kunne jeg ta en regnbueørret på 2,5 kilo i gjellene og løfte den opp på land. Slik kan det gå…
En siste fisketur ble det forresten også før ferien var over, men det var i et litt annet ærend. Bergens Tidende sitt helgemagasin har nemlig en stor reportasje om artsfiske neste fredag. I den forbindelse hadde jeg to sporty damer med meg på sjøen en hel dag. Her dukket det opp litt forskjellig, og både journalist og fotograf fikk et innblikk i tankegangen til en arts- og specimenjeger, som målrettet går etter bestemte arter. Det virket også som de lot seg fascinere av galskapen, så det skal bli spennende å se hva som kommer på trykk.
Nå er ellers hverdagen over oss igjen, og fisket har på ny fokus. Utover høsten står flere kule satsinger på agendaen. Jeg har blant annet planer om å prøve å stifte bekjentskap med noen store blålanger og havåler. I tillegg skal det meites etter både rødhai og storlange, for ikke å snakke om litt lett fluefiske etter ørret blant golffiffen. Med andre ord: Stay tuned for more happiness…