I månedsskiftet april/mai kommer boken «Hekta på fiske» i hyllene til bokhandlere rundt om i Norge. I boken presenterer forfatter Ole-Håkon Heier tips, utstyr og metoder til over 100 norske fiskearter, ispedd gode historier fra mange år med fiske. Her følger en liten smakebit fra boken: 

Av: Ole-Håkon Heier

Abboren er en personlig favoritt. Den er vakker, kan fiskes med en rekke metoder, er en god matfisk og gir tøff motstand på riktig utstyr. Den er en flott begynnerfisk for barn, samtidig som det er svært utfordrende å få en storabbor på over 1,5 kilo. Og en abbor over 2 kilo? Det er drømmefisken for enhver abborfisker. 17. desember 2010 er derfor skrevet inn med gullskrift i min fiskelogg.

Isen la seg sjeldent tidlig vinteren 2010/2011. Faktisk endte det med at jeg fisket på god is i mine hjemlige Degernesfjella 28. november, og så tidlig har jeg aldri vært utpå i Østfold før. Jeg hadde hørt at det var tatt abbor på over 1,8 kilo fra et vann i Fjella. Dette var dermed vinterens hovedmål. Den første turen fylte jeg opp agnfiskkassa med fersk mort (frosne fisker er dårligere på abbor) fra et tilliggende lite tjern. Det gikk raskt med en mormyska egnet med maggot. Deretter boret jeg meg rundt på abborvannet for å bli kjent med bunnforholdene og lokalisere de heteste plassene. Snart fant jeg en spennende bratt kant utenfor en odde.

Det startet meget lovende med en fin fisk på 950 gram på første turen. På tur nummer to ble det ingen fisk, men på den tredje turen, den 12. desember, ble min snart fem år gamle personlige rekord på abbor historie. Etter en tung innsveiving kunne en rund abbormadam på 1650 gram og 47 cm heises opp av hullet, og jubelen slippes løs over ny abborpers.

Fem dager senere dro jeg ut til samme vann. Åtte kuldegrader medførte at jeg fylte en plastdunk med vann, slik at eventuelle fisk som ble fanget kunne oppbevares der under fotografering og veiing for å unngå frostskader på fisken. Det smalt voldsomt i is som la seg etter mildvær dagen før. Dagens første hyl på nappvarsleren kom klokka 10.45, og da jeg klinket til og begynte å sveive inn, tenkte jeg at dette nok var en fisk på 600-900 gram.

Vel oppe ved hullkanten var det imidlertid vanskelig å få fisken til å passe i hullet. Jeg så en kjeft der nede som tydet på en ny storfisk. Jeg måtte lirke fingrene inn under gjellelokket, og da jeg løftet opp fisken falt geipen rett i isen. Abboren gikk rett oppi plastdunken med vann. Så nullet jeg ut vekta med veienettet og la fisken oppi. Vekta viste vanvittige 2160 gram! Fisken ble sluppet opp i dunken igjen, lua kastet titalls meter bortover isen, og det ble hyling og roping av en grad som neppe er sett hverken før eller senere i de traktene. Det måtte være mitt livs fisk!

Fisken ble målt til 52 cm. Jeg må innrømme at det satt langt inne å løfte fisken over i hullet for gjenutsetting. Helst ville jeg bare hatt den i bøtta noen timer og løfte den opp og kikke på den med jevne mellomrom. Sannsynligvis vil jeg aldri holde en slik abbor igjen. Da jeg omsider satte den ut igjen, skjøt den friskt av sted med en gang. Det er det fine med å ha ei slik bøtte stående.

Når neste tur til samme plass bare to dager etter foregikk uten ett eneste napp, var det vel bare som det skulle være…

Utseende og utbredelse:

Vi har tre abborfisker i ferskvann i Norge: Abbor, hork og gjørs. Alle tre artene har piggfinne på ryggen.  Abboren er lett å gjenkjenne med sin grønne grunnfarge, røde finner og svarte striper på tvers av kroppen. Den finnes naturlig på Øst- og Sørlandet og i Finnmark. I tillegg er den innført til enkelte vann i Troms, Nordland og Trøndelag, samt på Vestlandet.

Størrelse:

Kilosabbor er storabbor, halvannenkilos er riktig stor abbor, mens fisk på over to kilo er drømmeabbor. Norgesrekorden er fra Mjøsa i Oppland/Hedmark fra 1965, og veide eksepsjonelle 3170 gram. Den nest største abboren som med sikkerhet er veid korrekt veide til sammenligning 2440 gram. NM i sportsfiske opererer med en specimengrense på 1600 gram.

Fiskemetoder:

Abboren kan fiskes med en rekke metoder og mesteparten av året. Den tar både naturlige agn som mark og agnfisk, og kunstagn som balansepilk, wobbler, sluk, jig og flue. Den går som oftest i stim, og er en frisk fighter bare den er stor nok. Finner du stimen er det om å gjøre å fiske det man kan mens du har den der. Det er karakteristisk for abboren å riste på hodet når den er kroket, og det kjenner man godt.

Mange steder kan man dra opp titalls, ja hundretalls småabbor i løpet av noen timer. Dette gir strålende muligheter for å kunne garantere barn og nybegynnere fisk. Jakten på de riktig store abborene er derimot ytterst utfordrende og krever både kjennskap til vannet og iherdig innsats.

Plasser og strategi:

Abboren liker strukturer. Den påtreffes gjerne i nærheten av odder, i sund og på- eller ved grunnetopper. I noen vann finnes også pelagisk (som lever i de frie vannmassene) abbor som jager rundt etter pelagisklevende byttefisk. Abborbestander kan være svært forskjellige fra vann til vann, så skal man lykkes gjelder det å bli kjent med noen få vann, fremfor å stadig prøve nye vann.

Sommerfiske:

Mark er førstevalget til småabbor, men storabbor kan også ta mark. Fisk på eller rett over bunnen. Sluker og wobblere kan levere bra med større abbor, men jigger i forskjellige utgaver er min favoritt til å fange mange abbor av bra størrelse.

Når jeg fisker abbor fra båt, har jeg gjerne med meg en kastestang til jiggfiske og en kortere stang som er rigget med balansepilk. Jeg veksler mellom disse to metodene gjennom dagen, dersom ikke en av de utmerker seg i positiv retning. Noen fisker jiggen veldig bevegelig og rister mye i stangtuppen, mens andre bare lar jiggen hoppe rolig innover. Finn din egen stil. Rett over bunnen er et område som alltid må fiskes av, men ikke glem høyere vannlag.

Når abboren er treg synes jeg at balansepilk funker best. I tillegg har det de senere årene kommet en rekke nye softbaits (dropshot-jigger, shader etc.) til abbor som definitivt bør testes.

Noen ganger har jeg også med meg en stang eller to med dupp og agnfisk, til dupptrolling (hvor man ror svært sakte mens duppen med agnfisk henger bak båten) eller stilleliggende duppfiske når abborstimen er lokalisert. Dette kan være skikkelig moro. På sommeren kan man ha det beste fisket morgen og kveld, men utover høsten gjelder etter hvert hele dagen.

Isfiske:

På isen er pimpel eller mormyska med maggot generelt det som gir flest abbor. Er man primært ute etter de store, er balansepilk eller agnfisk (ismeite) det beste valget. Men stor abbor kan også ta små agn innimellom. Dersom det også finnes gjedde i vannet bør du bruke tykkere senefortom.

Under ismeite er passende størrelse på agnfisken ca. 7-15 cm. I vann uten gjedde bruker du fluorkarbon-fortom med diameter 0,35 mm. Abboren kan være sky for synlige fortommer. Jeg bruker også små treblekroker, gjerne størrelse 10-12. Og det må være så liten motstand som mulig når fisken tar, ellers slipper den igjen. Derfor fester jeg kun sena marginalt under en strikk på spolen, og bruker så lite søkke som mulig for å senke agnfisken. Jeg minner om at det ikke er lov med levende agnfisk, og at agnfisken skal være fra samme vassdrag som der man fisker.

Hvis du fisker etter stor abbor, bør du bruke bor med diameter på 155 mm. eller større. Et 110 mm.-bor blir raskt trangt når fisken runder kiloen, og det er gjerne akkurat den fisken du ikke vil miste. Er du så heldig å få på en 2-kilosabbor trenger du faktisk et bor med diameter over 200 mm.

Matfisk:

Abboren er en meget god matfisk. Den har hvitt, fast kjøtt med en mild smak. Småabbor skjærer man hodet av, før man drar skinnet av fra hodeenden og bakover. Da følger også innmaten med. Deretter kan man steke resten i panna. Større fisk (over 300-400 gram) kan man filetere. Fjerner man buksidebeina får man enkelt en helt beinfri filet.

Gjenutsett abbor over kiloen! De er dessverre ikke egnet som menneskemat grunnet innholdet av kvikksølv. De gjør desto mer nytte for seg som predator (rovfisk) i vannet, og kanskje en annen sportsfisker får gleden av å fange din storfisk på ny. Sistnevnte skjedde faktisk med 2160-abboren min tre måneder etter at jeg hadde satt den ut igjen. Da veide den 2280 gram…