Her kjøres det storfisk i det planlagte deponiområdet

To minutter med agn på bunnen var det biolog og sportsfisker Irvin Kilde trengte for å kroke en av Førdefjordens kjempefisker. Og det skjedde midt i det planlanget deponiområdet til Nordic Mining.

Av: Endre Hopland

Regjeringen har som kjent gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane, samt deponere store deler av gruveavfallet i den nydelige og fiskerike Førdefjorden. De som sitter med makten her til lands snakker varmt om verdiskapig, arbeidsplasser og lys i husene, og mener inntil fire millioner årlige tonn gruveavfall på sjøbunnen ikke kommer til å gjøre særlig stor skade i fjorden.

Næringsminister Monica Mæland (H) omtaler regjeringen sin godkjenning av gruveprosjektet i Engebøfjellet som veldig gode nyheter for Norge og Sogn og Fjordane, men viser utelukkende til den økonomiske gevinsten i prosjektet.

– Det er antydet verdiskapning på 500 millioner kroner hvert år, i tillegg til 300 arbeidsplasser lokalt og 500 i Norge totalt. I en situasjon hvor vi skal omstille oss, og hvor vi trenger å styrke flere deler av norsk næringsliv, er dette et viktig steg på veien. Vår vurdering må være om de mulige negative effektene er større enn de positive, og det er vår klare vurdering er at de positive sidene langt overstiger de negative i denne saken, uttalte hun da tillatelsen ble gitt i april i år.

Annonse

Sagt med reine ord betyr dette at penger trumfer miljø. Uttalelsene til næringsministeren kom ellers til tross for Miljødirektoratet sin anbefaling i saken, som helt klart slo fast at et sjødeponi på denne størrelsen vil kunne føre til vesentlig skade på rødlistede arter som pigghå og blålange. Undersøkelser gjort i fjorden viser nemlig at begge artene har gyte- og oppvekstområde midt i det planlagte deponiet. Dersom deponeringsplanene gjennomføres, betyr dette i praksis at det eneste kjente, kystnære gyteområdet for blålange blir ødelagt, Med regjeringens velsignelse.

Det hører riktig nok med til historien at blålangen har sine største gyteområder langt til havs, og at det først og fremst er overfiske som er årsaken til at både denne og pigghåen er truet. Det er likevel ingen tvil om at naturen nok en gang er den store taperen dersom det faktisk blir deponering i Førdefjorden, slik det altså er planlagt.

Vi som bruker og er glad i den norske naturen har et opplagt ansvar når situasjoner som denne oppstår. Dette er grunnen til at initiativet Fisk For Førdefjorden nå er igangsatt. Fisk For Førdefjorden er et samarbeid mellom Nidaros kystmeitelag (NKML) og Hooked, og fokuset vårt er det fantastiske fiskelivet i Førdefjorden og hvorfor dette må bevares. Vi ønsker å vise at fjordens potensial for sports- og fritidsfiske er langt større enn som dumpingplass. Fisk For Førdefjorden er for alle som setter pris på fisk, fiske og naturen vår, uavhengig av hvor i landet eller verden en måtte holde til. Planer om fjorddumping av gruveavfall er nemlig ikke unikt for Førdefjorden. Dessverre.

Fisk For Førdefjorden-logo
Fisk For Førdefjorden har fisken og fisket i fjorden i fokus. (Logo: Melvær & Lien)

I helgen gikk den første feltaksjonen i Fisk For Førdefjorden av stabelen, og sammen med biologene Irvin Kilde og Bjørn Florø-Larsen i NKML, reiste undertegnede til den vesle bygden Vevring i Naustdal, der gruveavfallet etter planen skal deponeres. Her blir fjorden sett på som en nasjonalskatt, og deponimotstanden er massiv. De lokale forteller om fantastiske fangster av alle fiskeslag, og å kjøpe sjømat på butikken er utenkelig. Her har alle en fiskestang, et garn, en line eller noen teiner liggende, for fjorden er full av kortreist snadder.

Klokken har akkurat passert 16.00 da vi stopper motoren midt i det planlagte gruvedeponiet. Det er 300 meter fjordvann under kjølen , og vi sender ned agn beregnet på stor fisk. Og storfisken lar ikke vente på seg. Under to minutter etter at loddet til Irvin treffer bunnen, melder han om aktivitet. Sekunder stenere står stangen hans i en kraftig bue. Hugget og tyngden levner heller ingen tvil om arten. Her er det utvilsomt spisskate på gang.

Kampen blir seig, men Irvin har gjort dette før, og etter en lang ferd fra bunnen kan fisken landes nokså udramatisk. En nydelig stealthfighter på nesten åtte kilo blir foreviget på film og stillbilder, før fisken får friheten tilbake. Skatene har ikke svømmeblære, og har ingen problemer med trykkforskjellen mellom dypet og overflaten. En så majestetisk fisk fortjener da også å leve videre.

Førdefjorden leverer utvilsomt på direkten, og de neste timene før mørket senker seg fortsetter den med dette. Fjordens signaturart, den rødlistede blålangen, dukker opp etter under en times fiske, og like før solen går ned havner det også en brosme på nesten ti kilo i båten. I tillegg får vi plenty småhai, og alt blir altså tatt midt i det planlagte deponiområdet i løpet av en kjapp ettermiddagsøkt.

Dumpes det gruveavfall her forsvinner alt liv fra området. Hvor store konsekvenser en omfattende dumping vil få for livet i resten av fjorden, strides derimot de lærde litt mer om. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI), som er de to faginstansene på området, har nemlig ulik oppfatning av spredningen av gruveavfallet.

I sin konsekvensutredning slår NIVA fast at ødeleggelsene bare vil skje inne i selve deponiområdet. Havforskningsinstututtet peker derimot på dårlig modellering av strømningsforholdene i fjorden i NIVA sin utredning, og frykter at deponiet vil utslette alt liv også i områdene rundt deponiet. Havforskningsinstituttet mener deponiet vil legge fjorden død i mange tiår framover, og at avfallspartiklene vil spres i hele fjordsystemet.

I november 2014 valgte Miljødirektoratet å etterfølge en innsigelse på prosjektet sendt inn av Fiskeridirektoratet region vest. Her frarådet de dumping av gruveavfall i Førdefjorden, blandt annet på grunn av frykten for negative konsekvenser for arter som torsk og ål. Kysttorsken gyter i fjorden, mens den totalfredede ålen har den som oppvekstområdet. I mars i år snudde derimot direktoratet, og Klima- og miljødepartementet ble anbefalt å godkjenne gruveplanene. Direktoratet sin oppfatning utad er nemlig at det er liten sjanse for at et deponi vil få langvarig, negativ påvirkning på fjorden.

Dette står i sterk kontrast til folk flest sin oppfatning, og de som bor langs fjorden har på ingen måte tenkt å gi opp kampen mot deponiet. Etter bare tre timers fiske skjønner vi godt hvorfor. Maken til fiskerik, vakker og spennende fjord skal en nemlig lete lenge etter. Følg med videre for mye mer fra Førdefjorden…

Din kommentar

kommentarer