Til tyngre kystmeite med surfstenger etter grovere og tøffere arter som lange og brosme, kommer man ikke utenom et godt pulley-tackel. Her er aerodynamikk et stikkord, samtidig som tackelets konstruksjon gjør det godt egnet til styggere bunnforhold. Tackelet er forøvrig et skikkelig storfisk-tackel, og er godt egnet til torsk og kveite i tidevannsstrømmer, også.
Av: Lasse Bøe
Pulley:
Litt om tackelets oppbygning
Den frittløpende svivelen fungerer som ei trinse på tackelkroppen. I en fiskesituasjon vil tackelet fiske som et semi-glidende paternoster-tackel, mens under kjøring av fisk vil vekten av en kroket fisk (eller feste i bunnen) heve søkket opp til trinsesvivelen, og søkket er på trygg avstand. I et tenkt tilfelle vil for eksempel en torsk prøve å stange hodet i tareklaser og overheng for å bli kvitt kroken, og om søkket henger under fisken (som ved bruk av et paternostertackel), er sjansene store for at torsken klarer å kjøre søkket fast også.
Om søkket er et stykke foran og over fisken, er sjansene betraktelig mindre for at søkket vil få feste når en kroket fisk får stanget hodet inn i en obstruksjon.
I tillegg er pulleytackelet svært aerodynamisk om man klipser kroken ned i et såkalt «bait clip». Disse er konstruert slik at klipset løser ut kroken ved nedslag, og om varianten under (en Breakaway Impact Shield) brukes, beskytter denne også agnet i stor grad fra å bli knust ved nedslag. Derav navnet Impact Shield, som kan oversettes til norsk til «nedslagsbeskytter».
I artikkelserien «Kystmeitets småtriks» har jeg tidligere skrevet om Impact Shield-adapteret. Artikkelen kan du lese her: Kystmeitets småtriks del 1 – Impact Shield-adapter.
Slik knyter du et pulley-tackel
Du trenger:
2x søkkeklips (f.eks. fra Gemini)
2x 5mm plastperler
2x kraftige svivler (som tåler å kaste 150gr bly + agn)
1x krok
I tillegg trenger du et godt materiale til tackel-kroppen som tåler juling, og der finner jeg Sakuma Rig Body uovertruffen. Et veldig godt utgangspunkt er 80lb (37kg) bruddstyrke, som dekker de aller fleste situasjoner som kan oppstå ved bruk av surfstenger.
Krokfortommen bør også være gjennomtenkt, og tiltenkt den arten man har en realistisk sjanse for å treffe på. Selv om krokfortommen i utgangspunktet bærer nøyaktig samme vekt som tackelkroppen under kast, kan denne faktisk være av en lavere bruddstyrke enn tackelkroppen. Om krokfortommen skulle finne på å ryke under et kast, er fremdeles søkket tilkoblet tackelkroppen, og man risikerer heller ikke at søkket sliter av og man kan skade personer og omgivelser. Men – alt er relativt – jeg ville aldri brukt under 30lb (13,6kg) bruddstyrke, fordi det er utrolig kjedelig å måtte bytte ut avslitte krokfortommer så ofte som man egentlig trenger.
Start med å knyte det ene søkkeklipset til tackelkropp-materialet, og så resten av komponentene i følgende rekkefølge: perle, trinsesvivel, perle og fortomssvivel. Avslutt med å knyte det andre søkkeklipset til den tomme enden av tackelkroppen. Om du er usikker, kan du også se komponentenes plassering på illustrasjonen over. Tackelkroppen er ferdig, og du kan i neste knyteledd utfolde deg med krokfortommer, kroker, attraktorer og bling-bling.
Krokfortommen kan være av wire eller monofilament, og en krokfortom lages fort ved å knyte (eller crimpe) en krok til enden av det fortomsmaterialet du har valgt, og træ en gummislange innpå. Avslutt med å knyte (eller crimpe) en svivel til krokfortommen. Igjen, et godt utgangspunkt er vist i illustrasjonen øverst i artikkelen.
