Forrige helg reiste jeg og fiskekamerat Roy Idar Brandlistuen til Åmål for årets første trollingfisketur på Vänern. Fiskefeberen var høy og med oss på turen hadde vi en drone, DJI Phantom Vision Plus. Jeg gikk til innkjøp av en slik i november i fjor, og har kun testet den på land. Har dog hatt et krasj inne i en idrettshall og en nødlanding på ett garasjetak, uten at den har tatt stor skade av det. Det var av den grunn det var med stor spenning når vi lettet med dronen fra båten midt ute på Vänern. En nødlanding på sjøen ville dessverre bety slutten på den moroa.

Etter å ha filmet en god stund begynte batteriet og bli lavt og vi begynte å tenke på å få landet dronen. Plutselig mister jeg kontakten med dronen og den slutter å lystre håndkontrollen. Uansett hva jeg gjør så lystrer den ikke, den bare står der å hovrer mens den blir lengre og lengre borte fra båten (som forsatt er i fart). Jeg utfører flere nødprosedyrer på håndkontrollen og oppretter til slutt kontakt med dronen igjen. Batteriet er nå kritisk lavt men landingen skjer mer eller mindre udramatisk.

Filmen ovenfor viser litt film fra dronen og på slutten blir det også litt fisk på filmen. Fikk blant annet landet en flott 3-4-kilos laks samt et par undermålere. Mistet også en grann laks rett bak båten som tok en tomic på dypriggen.

Skitt fiske!

Den kjente svenske fiskeprofilen, foredragsholderen og fiskefilmeventyreren Martin Falklind besøker Skitt Fiske den 26.mars

Se også: Prisdryss til Martin Falklind – Den gamle og havet

Martin skal holde et foredrag om filmen og hvordan den ble til. Et personlig råd: Har du ikke opplevd Martin Falklind live, er det bare å sette seg i bilen eller på flyet til Sandefjord. Martin er en utrolig dyktig foredragsholder med masse humor, selvironi og glimt i øyet.

At foredraget i tillegg handler om fisking, gjør det hele til en kveld du ikke vil gå glipp av! Se traileren til filmen nederst i artikkelen!

Skitt Fiske skriver i en pressemelding:


Nå kommer Martin Falklind til Skitt Fiske i Sandefjord for å fortelle om den utrolige historien om det ville prosjektet bak kulissene.

Det blir et spennende foredrag om hvordan han forsøker å oppfylle barndomsdrømmen – å dra langt til havs for fange en sverdfisk større en båten han sitter i (en liten kayakk). En histore full av motgang, tilbakesteg, morsom innslag og pur fiskeglede!

Martin-Falklind-Profilbilde_scaled_320Martin Falklind er kjent innen sportsfiskekretser for sine engasjerende TV-filmer, sine flotte naturfotografier og sine underholdende foredrag om sportsfiske.

Martin er også sjefsredaktør i det svenske sportsfiskermagasinet Fiskejournalen. Som sjefsredaktør har han publisert engasjerende reportasjer og artikler der han tar opp kampen på fisken og fiskerens vegne mot miljøforurensnng, overfiske og han er en kjent motstander av utbygning av kraftverk i Sveriges mest sårbare fiskevann.

Vi tror ikke det er en fisketype denne fiskelegenden ikke har fisket. Om det er Marlin i Mexico, Tigerfisk i Zambezielven eller store sjøørretter i farvennet rundt den danske øyen Bornholm så har Martin fanget fiskene og har fått det på video.

Martin Falklind ble i 2014 tildelt Sveriges Sportsfiske- och Fiskevårdförbund sin høyeste utmerklese i gull.


 

20. februar 2015:

Av og til må en bare ut og dyppe snøret litt, selv om all fornuft tilsier at en skal holde seg innendørs. Flytebrygger er fine når slike abstinenser melder seg.

Om du skal være lidenskapelig og hyppig praktiserende sportsfisker på Vestlandet, må du være innstilt på at været ikke skal bli en avgjørende faktor for om du kommer deg ut eller ikke. Jeg lar meg vanligvis ikke stoppe av elementene, men det skjer ofte at jeg tar meg selv i å tenke at det faktisk var en nokså dårlig idé å fiske akkurat nå. Spesielt gjelder dette når hagl og 15 sekundmeter med vind slår rett inn i flytedressen.

Fredag var en slik dag. En god times tid før arvingen skulle hentes i barnehagen, fant jeg ut at nå skulle det fiskes. Ute var alle kraner åpne, og tankegangen hadde fiasko skrevet over hele seg, men det var dette med abstinensene, da. Ti minutter senere satt jeg i alle fall i bilen. I Gilde-kassen i bagasjerommet hadde jeg et takkel, et lodd, en rull med surretråd, et fotoapparat og fem reker. I tillegg hadde jeg med meg en stang og varmedressen. Det var med andre ord ikke noen langtur som var under oppseiling.

Jeg hadde liten tid til fiske, og turen gikk derfor ikke langt av sted. Faktisk stoppet jeg ved første, brukende flytebrygge langs E39. Her har jeg så vidt prøvd å fiske en gang tidligere, med litt diverse småtterier som resultat. Oddsene var så som så, med trist vær og lite fakta om plassen, men jeg hadde et håp om at kanskje noen flyndrer ville være med å leke.

Starttaktikken gikk ut på å fiske rett ned. Det tok kanskje 30 sekunder før det første nappet kom, og det var nokså mye liv i den andre enden da jeg satte tilslaget. Opp kom etter hvert en pen berggylte. Det var ikke denne jeg gikk etter, men gyltene er sterke og fine å se på, så det gjorde ikke så mye.

Berggylte

Bunnen rett under bryggen var av berg, så jeg tok i stedet et kast for å prøve å nå finere sedimenter. 30 meter fra bryggen fant jeg nettopp dette, og det tok ikke mange sekundene før det var ny aktivitet på gang. Snart kunne da også en grei sandflyndre landes, og jeg hadde fiskeområdet mitt den neste halvtimen peilet ut.

Det viste seg snart at dette ikke var noen dum spot. I løpet av nokså kort tid fikk jeg nemlig ytterligere to sandflyndrer. Fiskene tok ganske store agn, og var tydelig sultne, til tross for at bælfeite mager og oransje skjær i buken tydet på at her var det videreføring av slektene som hadde hovedfokus.

Sandflyndrer

Neste fisk på land ble en blåstål, som ikke lenge etter fikk følge av den obligatoriske hvittingen. På turens siste kast, fant også sandflyndre nummer fire for dagen reken jeg presenterte. Da hadde det vært opplett i ti minutter, men det var selvsagt forbigående.

Blåstål

Litt stangbøy fikk jeg likevel lurt inn før helgen, og på slike turer er det ikke så viktig om fisken er stor eller ikke…

Til tyngre kystmeite med surfstenger etter grovere og tøffere arter som lange og brosme, kommer man ikke utenom et godt pulley-tackel. Her er aerodynamikk et stikkord, samtidig som tackelets konstruksjon gjør det godt egnet til styggere bunnforhold. Tackelet er forøvrig et skikkelig storfisk-tackel, og er godt egnet til torsk og kveite i tidevannsstrømmer, også. 

Av: Lasse Bøe

Pulley:

pulleyhooked
Pulleytackelets enkle og rene trinsekonstruksjon gjør det godt egnet til dypt vann på jakt etter større fisk. Legg forøvrig merke til at man kan bytte ut krokfortommene etter forholdene, her illustrert ved en wirefortom med en 7/0 Catfish-krok til f.eks. lange og brosme, og en Sakuma Manta 7/0 på en 0.80mm fortom til kveite og piggskate. Illustrasjon: Lasse Bøe

Litt om tackelets oppbygning

Den frittløpende svivelen fungerer som ei trinse på tackelkroppen. I en fiskesituasjon vil tackelet fiske som et semi-glidende paternoster-tackel, mens under kjøring av fisk vil vekten av en kroket fisk (eller feste i bunnen) heve søkket opp til trinsesvivelen, og søkket er på trygg avstand. I et tenkt tilfelle vil for eksempel en torsk prøve å stange hodet i tareklaser og overheng for å bli kvitt kroken, og om søkket henger under fisken (som ved bruk av et paternostertackel), er sjansene store for at torsken klarer å kjøre søkket fast også.

Om søkket er et stykke foran og over fisken, er sjansene betraktelig mindre for at søkket vil få feste når en kroket fisk får stanget hodet inn i en obstruksjon.

I tillegg er pulleytackelet svært aerodynamisk om man klipser kroken ned i et såkalt «bait clip». Disse er konstruert slik at klipset løser ut kroken ved nedslag, og om varianten under (en Breakaway Impact Shield) brukes, beskytter denne også agnet i stor grad fra å bli knust ved nedslag. Derav navnet Impact Shield, som kan oversettes til norsk til «nedslagsbeskytter».

impactshieldadapterhooked
For å gjøre pulleytackelet aerodynamisk, klipsets et Impact Shield-adapter til søkkeklipset, og søkket igjen festes til søkkeklipset under Impact Shield-adapteret. Illustrasjon: Lasse Bøe

I artikkelserien «Kystmeitets småtriks» har jeg tidligere skrevet om Impact Shield-adapteret. Artikkelen kan du lese her: Kystmeitets småtriks del 1 – Impact Shield-adapter.

Slik knyter du et pulley-tackel

Du trenger:

2x søkkeklips (f.eks. fra Gemini)

2x 5mm plastperler

2x kraftige svivler (som tåler å kaste 150gr bly + agn)

1x krok

havål15000
Undertegnede med en av de kystmeitefangstene jeg er skikkelig stolt av. Lang tids satsing med tungt utstyr, store agn og godt forbruk av pulleytackler er suksessfaktorer som ble den 15 kilo tunge havålens bane. Virkelig et spektakulært syn å se den forsvinne ned i steinura etter gjenutsetting! Foto: Øystein Gram

I tillegg trenger du et godt materiale til tackel-kroppen som tåler juling, og der finner jeg Sakuma Rig Body uovertruffen. Et veldig godt utgangspunkt er 80lb (37kg) bruddstyrke, som dekker de aller fleste situasjoner som kan oppstå ved bruk av surfstenger.

Krokfortommen bør også være gjennomtenkt, og tiltenkt den arten man har en realistisk sjanse for å treffe på. Selv om krokfortommen i utgangspunktet bærer nøyaktig samme vekt som tackelkroppen under kast, kan denne faktisk være av en lavere bruddstyrke enn tackelkroppen. Om krokfortommen skulle finne på å ryke under et kast, er fremdeles søkket tilkoblet tackelkroppen, og man risikerer heller ikke at søkket sliter av og man kan skade personer og omgivelser. Men – alt er relativt – jeg ville aldri brukt under 30lb (13,6kg) bruddstyrke, fordi det er utrolig kjedelig å måtte bytte ut avslitte krokfortommer så ofte som man egentlig trenger.

IMGP4729
På grunn av de aerodynamiske egenskapene har jeg også brukt pulleytackler til aktivt fiske etter piggvar og slettvar med stort hell. På denne måten har jeg kunnet dekke et mye større område fra ett punkt på svaberget, der andre tackler har kommer til kort. Her er det en slettvar på 800gr som har latt seg lure av en liten agnfisk. Hele tackelet er knytt på 15lb Amnesia, som er mer enn nok til å kaste 20gr bly + agn med ei feederstang. Foto: Lasse Bøe

Start med å knyte det ene søkkeklipset til tackelkropp-materialet, og så resten av komponentene i følgende rekkefølge: perle, trinsesvivel, perle og fortomssvivel. Avslutt med å knyte det andre søkkeklipset til den tomme enden av tackelkroppen. Om du er usikker, kan du også se komponentenes plassering på illustrasjonen over. Tackelkroppen er ferdig, og du kan i neste knyteledd utfolde deg med krokfortommer, kroker, attraktorer og bling-bling.

Krokfortommen kan være av wire eller monofilament, og en krokfortom lages fort ved å knyte (eller crimpe) en krok til enden av det fortomsmaterialet du har valgt, og træ en gummislange innpå. Avslutt med å knyte (eller crimpe) en svivel til krokfortommen. Igjen, et godt utgangspunkt er vist i illustrasjonen øverst i artikkelen.

kveiteegil (2)
Egil Bøe (min far) med ei kystmeitet kveite fra Saltstraumen 2013. Det drøye 8kg tunge ruteresset ble rundtlurt av en hel sild fisket på et pulleytackel fisket i en strømkant på 15m dyp. Foto: Lasse Bøe

Oppdrettsnæringen har fått kjøre på rødt lys alt for lenge og bør ha nok med å sørge for at de er bærekraftige før de får lov til å ekspandere til nye områder.

De enorme rømmingene som nylig har skjedd i Hordaland har vist til fulle at samfunnet ikke klarer å beskytte villfisken når omfattende rømminger skjer.  Forskjellen fra tidligere er at dette skjedde innenfor et begrenset tidsrom og i et tett befolket område med små vassdrag. Rømmingene ble derfor visuelle. Mye av fisken var dessuten syk, noe som også syntes tydelig på bilder som vakte avsky på nettet. Videre ble myndighetenes og næringens handlingslammelse og manglende beredskap for å håndtere større katastrofer avslørt. Vanligvis skjer slike «hendelser», som politikere og næringen ynder å kalle det, over lengre tid og over større geografisk område. Fiskeriministeren hastet for syns skyld over til Bergen for et møte med Fiskeridirektøren (som selv er oppdretter og hadde hatt rømming i Fusa) og hastet hjem igjen til viktigere oppgaver. De frivillige, som har stått for en viktig del av utfiskingen, ble ikke belønnet med noe ministerbesøk. Videre har de samme entusiastene stort sett møtt motstand når de har dukket opp for å levere syk regnbueørret som Sjøtroll har nedgradert til 50 kroner per stk, selv om FHL’s anbefaling er 200 koner. Adm. Dir. i Sjøtroll gikk i hi og tok ikke engang telefonen. Han trodde visst dette skulle gå over av seg selv.

Elisabeth Aspaker er øverste sjef for oppdrettsnæringen. Hun har så langt i ministerkarrieren opptrådd som næringens mikrofonstativ. På et seminar på Grand i Oslo hvor Salmars havmærd ble presentert for første gang, presterte ministeren å legge ut et bilde av denne på egen facebook side med (sitat): Klart for å bygge piloten, men må ha konsesjoner for å få fisk til anlegget. Dette vil jeg arbeide for å finne en løsning på. Fiskeriministeren gikk dermed ut på direkten og saksbehandlet konsesjonsspørsmål. Fagrådet hadde for øvrig kort tid i forveien gitt rødt lys for denne løsningen til Salmar, dvs. avslag. På spørsmål fra undertegnede på hennes facebook side om hun var blitt saksbehandler i stedet for minister, kom det intet svar. Salmar har heller ikke gitt opp å legge denne mastodonten midt i utvandringsleia for lakseyngel fra Trondheimsfjorden. De får nok truet gjennom viljen sin selv om et havari av en slik medfører et utslipp tilsvarende mange ganger den totale mengde norsk villaks. Vi mener ministeren vil stå seg på å frigjøre seg fra talerør-rollen for oppdrettsnæringen og være minister for alle.

Ingen på villakssiden fikk tak i Aspaker, men alle kunne se på Facebook at hun reiste rundt til sine meningsfeller med laks i mærene. Villakssiden begynte derfor å kommentere på hennes facebookside, som var eneste inngangsdøren til hennes verden. Kanskje ble det kommentert og lenket saker som ikke hadde direkte relevans til det hun selv la ut. Det var sikkert irriterende, men den eneste måten vanlig dødelige kunne nå henne på. Meldingen fra ministeren var at de som gjorde slikt, ble sperret på hennes profil, noe hun gjennomførte med glans. Hun fikk tydeligvis også fatt i rådgivere for å håndtere egen profil. Det var lurt. Rømmingene på Vestlandet er ikke omtalt med en setning. Nå går det kun i glansbilder fra Nord Norge, skrei og matoppskrifter. Kanskje hun etter 1,5 år i stolen burde søke råd hos villaksinteressene også, en sak har bestandig 2 sider. Det ryktes at hun nå har bevilget NJFF audiens, hun så vel ingen utvei etter all støyen i Hordaland. Vi får håpe hun lytter bedre denne gangen enn hun gjorde under møtet med 5 utvalgte ordførere fra elvedalene, da var hun potte sur.

Vi har visstnok en Miljøvernminister – Tine Sundtoft – som har ansvaret for villaksen. Hun har vært fullstendig usynlig i vesentlige forvaltningsspørsmål når det gjelder anadrom fisk etter at hun tiltrådte. Tine Suntoft ble konfrontert med rømmingene, og henviste det hele over til Elisabeth Aspaker. Og vi som i vår uforstand trodde at anadrom fisk sorterer under KMD? Kanskje den passive rollen er avtalt spill, slik at damene i NFD kan herje uforstyrret som de vil. Slik har det for øvrig vært etter at Janne Sollie ble manøvrert ut av direktørstillingen i DN i Trondheim. Janne ble for brysom fordi hun sa ting som de er. Da slo man like godt sammen direktoratene for å bli kvitt henne. Ellen Hambro som overtok ansvaret i det sammenslåtte Miljødirektoratet sier ingen ting om anadrom fisk og oppdrettsnæringens skade på denne.

Gjenfangster har begrenset virkning og vi tror ikke på tallene. Ved en rømming er uansett gjenfangstene begrenset og kan aldri rette opp skaden som har skjedd. Ved vanlig utfisking fanges kanskje 7 – 10 % av rømlingene. Den fantastiske dugnadsinnsatsen og engasjementet lokalt i Hordaland har nok ført til høyere gjenfangstall enn vanlig. Men det rapporteres fra Sjøtoll at over 40.000 av 60.000 rømte regnbueørreter er fanget. Det tror vi ikke på for det er næringen selv som teller. Vi ser frem til at noen dokumenterer og imøtegår vår påstand, ballen er kastet, men vi lurer på hvilken kontroll Fiskeridirektoratet har med slike tall. De er nok ikke revisorbekreftet, og man vil heller ikke levere ut liste over de registrerte fiskerne.

Oppdrettsnæringen har kasko, men kjører uten ansvarsforsikring. Det er et paradoks at oppdrettsnæringen kan tegne forsikring for skader på egne anlegg og fisk, men forsikringsselskapene vil ikke forsikre for skade på 3.part. Hovedårsaken til at forsikringsbransjen ikke tilbyr en slik forsikring, er at kostnadene og konsekvensene ved rømming er for uoversiktlige. Bare endrede krav fra myndighetene vil føre til at bransjen vil kunne tilby forsikring som dekker alle utgifter som følge av rømming. Vi spurte Fiskeridirektoratet nylig om hvorfor det er slik, og fikk et forvirrende svar uten mening og innhold. Det hadde de neimen ikke tenkt på før. Merkelig sett i relasjon til myndighetskrav som settes til oljeselskapene, og merkelig fordi oppdrett er blitt en multi milliard børsnotert industri.

Er det da så forferdelig at det rømmer noen lakser eller ørreter?  Noen oppdrettere mener at det ikke er det, og ser på rømt fisk som en gave til lokalbefolkningen som kan fiske og spise disse, selv om de nylig er medisinert. Mattilsynet deltar i heiagjengen og sier det er trygt, selv det ikke er lov å omsette laks og ørret som nylig er medisinert med slice slik disse rømlingene var.

Vi deltar ikke i heiagjengen fordi:

  • Ikke steril o-laks blander gener med vill laks.
  • Steril (Triploid) laks vil gå på elvene og gyte sammen med vill laks og således ødelegge gytingen for den ville fisken.
  • Regnbueørret, som for øvrig er en svartelistet vår-gyter, vil gå opp i bekker og elver og gyte. Den vil da grave opp elvegrusen og rogna som ligger der vill fisk har gytt noen måneder tidligere.
  • Rømt o-fisk representerer en potensiell trussel for sykdomssmitte, og den rømte fisken fra Sjøtroll anlegget er analysert til å være smittebomber.
  • Mye rømt o-fisk i fjorden vil eskaler luseproblemet som er stort nok fra før.
  • Hordene av rømt fisk konkurrerer i det samme matfatet som villfisk.

Hovedutfordringen er at man med dagens oppdrettsvolum og produksjonsregime søker lokasjoner der anleggene ligger utsatt til i forhold til vær og vind. Bransjen er avhengig av gode strømforhold og dybde for å kvitte seg med avfallet som genereres og slippes gjennom nota. Det er derfor underlig at hverken ansvarlig minister eller andre tar ordet «lukkede anlegg i sjø» inn i sitt begrepsapparat. Slike anlegg kan flyttes lengre inn i fjordene, legges tettere og mer skjermet. Avfallet kan tas vare på og representerer en stor ressurs for produksjon av bioenergi.  Lukka anlegg flytende i sjø i smulere farvann må, i tillegg til landbaserte, være masterplanen for videre vekst.

Villfisken er salderingspost. Som ved andre miljøkatastrofer er det nødvendig å starte oppryddingen hurtig. Tiltak settes først inn etter lokalt medietrykk og koker alltid ned til et spørsmål om hva som gir den laveste kostnaden for oppdrettsselskap. Fiskeridirektoratet var og er handlingslammet og paralysert, slik kan det ikke være. Oppdrettsfisk rømmer og vil fortsette rømme. Fremtidige Nina’er kommer til å herje kysten med store rømminger som resultat. Hull vil fortsatt oppstå i nøter pga. slitasje eller mekaniske uhell. Departementet har etter NINA-fadesen kommet opp med en obligatorisk ordning og kollektivt ansvar for oppdrettere, men det er fremdeles bransjen selv som skal styre og prioritere hva som gjøres hvor og når. Det skal også være frivillig å merke fisken.

Når FHL og NSL går inn for noe aner vi ugler i mosen. Oppdrettsnæringens eneste anliggende i elva burde være å betale for skadene de påfører annen manns eiendom og verdier. Det er fremdeles opp til den enkelte oppdretter frivillig å påta seg å snutemerke fisken slik at ansvar kan spores. FHL har kommet opp med et tvilsomt sporingssystem basert på mineraler i fiskeskinnet. Man vil ikke klare å henføre et juridisk ansvar gjennom dette, ingen vil bli dømt. Det vil først skje dersom man individ merker fisken. Videre vil man ikke innføre fettfinneklipping slik at en vill fisk kan skilles visuelt fra en o-fisk. Det skyldes nok at det rømmer langt flere laks og ørret enn det som fremkommer i de offisielle tallene.  Kostnadene er 6 øre per kilo for snutemerking og 4 øre per kilo for merking med fettfinneklipp, til sammen 120-140 millioner for en hel bransje. Til sammenligning representerer tallet rundt 10 prosent av Marine Harvest’s resultat for 4 kvartal 2014, eller 1 promille av utbyttet i bransjen i 2013. Næringen vil ikke utsette seg for å bli tatt med buksa nede. Troen på null rømming i dagens notbaserte oppdrett er i beste fall naivt. Ordningen er byråkratisk, håndteres av næringen selv og har alt for mange huller der oppdrettsselskapene kan vri seg unna ansvar.

Hvor lenge skal man få lov til å vri seg av kroken fordi man hevder å være en ung næring? Oppdrettsnæringen startet for snart 50 år siden og burde snart ha lært. Vi er selv på omtrent samme alder og må oppføre oss som voksne. De får være grenser for hvilken rikdom konsesjonslotteriet, som pågår langs kysten, skal skaffe et fåtall vinnere lokalt og i finansmiljøet på bekostning av naturen og det som lever der.

For en blå regjering som ønsker å forenkle, tør vi derfor foreslå følgende;

  1. Alle oppdrettere pålegges å merke husdyrene sine, med snutetag og fettfinneklipp.
  2. Alle oppdrettere pålegges å betale inn til et fond som begunstiger utfisking og villfisktiltak som styres av Miljødirektoratet/DN i Trondheim.
  3. Fiskeridirektoratet og dets lokalavdelinger gjøres ansvarlige for å informere om rømminger, mottakssteder osv uansett hvor rømming skjer. Beredskapsplan heter det. Slik info bør ligge på fast plass på direktoratets hjemmeside for hurtig aksjon lokalt, og den må være å stole på.
  4. Alle som får oppdrettsfisk (sportsfiskere og yrkesfiskere) må kunne levere inn fisk løpende, uavhengig om det nylig har skjedd en meldt rømming eller ikke. Rømt fisk er rømt fisk.
  5. Byråkratiske rutiner, der man må forhånds anmelde seg til fylkesmann, er unødvendig og bør sløyfes for stangfiskere. Samfunnsnytten av å få avlivet rømt fisk er så stor at skattefritak bør være regelen. Gjør det enkelt. Slike det er nå er det en uklar grense på 1000 kroner før man må levere skattekort, og så må man etterpå dokumentere kostnader man har for å få levert fisken.
  6. Premien for sportsfiskere settes til 500 kroner per fanget laks/ørret og fordeles med:
    1. 200 kroner til sportsfisker og 300 kroner direkte til NJFF. Pengene øremerkes til bedring av gyteforhold og oppvekstvillkår for lokal vill anadrom fisk. Kall det gjerne en grasrotandel. NJFF har mange prosjekter i samarbeid med fylkesmennene gjennom sine lokale foreninger, gode søknadsrutiner og dokumentert etter-rapportering. Tiltakene fungerer og gir resultater i form av mer yngel året etterpå. Da holder man i det minste liv i utallige små bekker og vassdrag som til sammen har et stort produksjons potensiale.
    2. Utenom planlagte aksjoner for utfisking etter kjent rømming som vanligvis godtgjøres per time, bør yrkesfiskere som lever av dette få 400 kroner per fisk og 100 kroner innbetales til NJFF.

Avslutningsvis vil vi bemerke at det haster med slike tiltak. SSB rapporterte nylig tall for 2014 som dokumenterer den dårlige utviklingen i villaksbestandene. Det går dessverre fra elendig til verre.

Av: Jens Olav Flekke (styreleder), på vegner av Redd Villaksen

Direktesending fra Litteraturhuset i Bergen 3. mars kl 19.00 på HookedTV.

Av: Bernt Nor

Lars Lenth, fluefiskeren og forfatteren kjent fra blant annet VGTV og Lars og Lars bloggtv, er ute med en ny roman. Denne omhandler oppdrettsindustrien, og kunne ikke kommet på et mer aktuelt tidspunkt enn nå.

Denne kvelden får vi presentert boken Brødrene Vega, i en samtale mellom forfatteren selv og ikke ukjente Gunnar Staalesen, forfatter og dramatiker – mest kjent for bøkene om Varg Veum.

Etter samtalen omkring boken vil det komme innlegg fra Alv Arne Lyse i NJFF og Rune Jensen fra Salmon Camera. Det åpnes også for spørsmål fra salen og fra titterne der hjemme. Ordstyrer er Reidar Staalesen.

Les også: Bokanmeldese: Treffer spikeren på hodet med Brødrene Vega

Om Lars Lenth:

Har skrevet flere bøker i ulike sjangre og arbeider som programleder, fluefisker, oversetter og manuskonsulent. Hans siste bok er den kritikerroste og bestselgende romanen Den norske pasienten.

Om boken (fra bokomtalen):

MILJØVERNERE OG LAKSEOPPDRETTERE BARKER SAMMEN I EN KAMP PÅ LIV OG DØD

En ung miljøkriger fra Bærum sprenger et oppdrettsanlegg i Nordland og gjemmer seg innerst i en fraflyttet fjord. Brødrene Torvald, Einar og Gunnar Vega har tjent seg søkkrike på å harve over natur og mennesker i Brønnøy kommune og har ingen planer om å la terroristen slippe unna. Den konfliktsky advokatfullmektigen Leo Vangen hyres for å finne miljøkrigeren og lose ham ut av området før brødrene Vega slår kloa i ham.
Snart befinner Vangen seg midt i skuddlinjen mellom rasende, selvrettferdige miljøvernere og skruppelløse lakseoppdrettere. I kulissene lurer en marinbiolog med råtten samvittighet, en velstående Bee Gees-fan med skjulte motiver og en eremitt med tvilsom fortid og gul sydvest på hodet. Brødrene Vega er en frodig og harmdirrende historie om mennesket, naturen og menneskenaturen, en fortelling om hvor latterlig langt vi er villige til å gå for å nå våre mål.

***

 

Hooked sender altså det hele live, så om du ikke har mulighet til å være på Litteraturhuset denne kvelden, sørg for å befinne deg foran en PC, et nettbrett eller en mobiltelefon!

Under ser du opptak av laksebedatten til Miljøpartiet De Grønne i Bergen April 2014:

Under ser du opptak fra Villakauksjonen 2014:

Selskapet Polarfisk har fått tillatelse til å drive oppdrett av stør i lukkede anlegg i Norge. Hvitstøren på bildet er bare en illustrasjon. (Foto: Marius Iversen)

Selskapet Polarfisk har fått klarsignal til å drive oppdrett av russisk og sibirsk stør i Norge. Det er første gang myndighetene gir en slik tillatelse, og oppdrettet skal skje i landbaserte anlegg.

Av: Endre Hopland

Det er NRK som melder om nyheten denne uken. Daglig leder i Polarfisk, Anker Bergli, omtaler tillatelsen som fantastisk. Han startet arbeidet allerede i 2009, og planen var å bygge et lukket, landbasert anlegg i Bjærangsfjord i Meløy kommune i Nordland. Men før han kom så langt, måtte han overbevise myndighetene om at fisken ikke ville skade norsk natur.

– Jeg fikk etter hvert tillatelse fra Fiskeridirektoratet, men Miljødirektoratet sa nei. Nå har Klima- og miljødepartementet sett på saken på nytt, og gitt medhold, sier han til NRK.

I utgangspunktet er det som kjent forbudt å importere fremmede fiskearter til Norge uten spesiell tillatelse. Dette understreker også jurist Sonja Elin Kleven Jakobsen i tilsynsseksjonen hos Fiskeridirektoratet, overfor NRK.

– I denne saken har vi vurdert skadepotensialet, og produksjonen skal foregå i et lukket, landbasert anlegg, noe som gjør at det er liten fare for rømming. Vi tror heller ikke at fisken vil klare seg ute i naturen hvis rømming skulle skje, sier Jakobsen.

Planen er å utnytte støren godt, og både kjøttet og både rognen skal bli mat. Polarfisk ser for seg en kilopris på kaviaren på mellom 8000 og 12 000 dollar, eller mellom 60 000 og 90 000 kroner.

Det nye anlegget vil ifølge Bergli kunne gi ti-tolv nye arbeidsplasser. Nå er han i gang med å skaffe investorer til prosjektet.

– Først må investorer på plass, så blir det å bygge anlegg og importere befruktet rogn fra Nederland. Jeg er allerede ett år forsinket på grunn av lang saksbehandlingstid, så jeg håper derfor at ting skjer fort nå, sier Bergli, som satser på at byggingen av anlegget er i gang før årsskiftet.

En skade på et oppdrettsanlegg i Fosnes i Nord-Trøndelag kan ha ført til nok en lakserømming, men det endelige skadeomfanget er ennå ikke kjent.

Av: Endre Hopland

– Det oppstod skade på Marine Harvest sitt anlegg på lokaliteten Vedøya i Fosnes kommune natt til onsdag. Omfanget av hendelsen er fremdeles uavklart, opplyser selskapet i en pressemelding gjengitt av Namdalsavisa.

Ifølge Marine Harvest er anlegget sikret og undersøkt av dykkere, og hendelsen rapportert til Fiskeridirektoratet. Det er også satt ut gjenfangstgarn i området.

– Det er 187 000 laks i de potensielt berørte merdene, med en snittvekt på 2,7 kilo. Fisken er frisk, opplyser Marine Harvest videre.

Selskapet ser svært alvorlig på hendelsen og vil i samarbeid med Fiskeridirektoratet og leverandører undersøke hvordan skaden har oppstått.

– Det vi vet per nå, er at det er snakk om et stålanlegg som tilhører Marine Harvest. Der har en brønnbåt gått inn i anlegget på grunn av vær og strøm, og dette har da ført til at det har blitt foskyvninger i konstruksjonen, sier kontrollsjef for Fiskeridirektoratet i Trøndelag, Thomas Sandvik, til Namdalsavisa.

Anlegget sjekkes fremdeles, men det er så langt ikke funnet tegn til hull i noen av nøtene.

Hooked i sosiale medier

16,301VennerLik
212FølgereFølg
461FølgereFølg
351AbonnenterAbonner