Castingforbundet og Hooked gjentar fjorårets happening med å sende fra NM i Fluekasting 2015.

Vi sender direkte fra nyoppussede Holmendammen i Oslo, og ønsker med dette å nå ut til ENDA flere fiskere og kasteinteresserte enn noen gang tidligere.

Resultatvarsel, highlights og direktesending

Værvarslet spår regn på lørdagen, og da tar vi ikke sjansen på direktesending. Planen er derfor å følge kasterne fra søndag ca kl 11:00. Nytt av året er at vi også sender damefinalene! Derfor blir altså søndagen sendt direkte,  mens det fra lørdagen kommer en liten oppsummeringsvideo og resultatlister. Om det derimot plutselig lysner på lørdag, er det mulig vi kan gjennomføre en sending i mindre skala. Det må vi nesten ta på sparket.

Fra fjoråret lærte vi at tidsbruken og påmeldinger kan være litt usikker, så et eksakt sendeskjema er vanskelig å lage. Men vi skal prøve å sende fra ca 11:00 og utover til 15-16 tiden. Men enkelte pauser. Vi skal igjennom 4 finaler. Sjøørret lengde og laks lengde for hhv damer og herrer. Hjertelig velkommen!

Opptak fra NM Fluekasting 2014

Søndag

Den norske sportsfiskelegenden Asgeir Alvestad fra Lillesand har sammen med Frank Abildsnes i Sør-Tre startet produksjon av det som fort kan bli den store fiskerevolusjonen denne sesongen, både for båtfolk og landfiskere, nemlig vannkikkebrettet. 

Av: Endre Hopland

For det norske artsfiskemiljøet og øvrige faste Hooked-lesere har begrepet «tungevindu» for lengst fått fotfeste. Vinduet, som i praksis er en vannkikkert med stor overflate ment for vadefiske på grunt vann, er som vi tidligere har skrevet Karl Johan Sæth sin oppfinnelse. Sæth utviklet vinduet for å få bedre sikt under kikkfiske på nattestid, og konstruksjonen var like enkel som den var genial. En pleksiglassrute kledd i plank med silikon i rutekantene utgjorde prototypen, og denne fungerer fremdeles ypperlig.

Siden den gang har mange andre snekret seg vinduer og begitt seg ut på nattlige økter med fiskestang, og det er tydeligvis bare fantasien som setter grenser for utformingen. Byggverk med integrerte stangholdere, agnbokser og takkelmapper har for lengst sett dagens lys, og det finnes til og med eksempler på flammelakkerte vinduer. Nå blir det hele tatt til neste nivå.

Vannkikkebrett

Asgeir Alvestad, som i flere tiår har vært en av de mest fremtredende sportsfiskerne i landet, er en av de mange som har latt seg fascinere av tungevinduet. Nå vil han inkludere enda flere fiskere i det utrolig spennende fisket slike vannkikkerter kan by på.

– Jeg har det siste året prøvd å tenke ut hvordan en kan gjøre dette nye og spennende fiskeverktøyet enda bedre, og ikke minst enda mer tilgjengelig for allmennheten.  Jeg har fått god hjelp av handyman Frank Abidsnes som også har en egen bedrift som kan produsere et slikt verktøy i Norge. Sammen har vi laget en ny type vindu som forhåpentligvis gjør at enda flere oppdager denne spennende og effektive fiskemetoden, sier Alvestad til Hooked.

Han kan videre fortelle at intensjonen har vært å videreutvikle Karl Johans Sæths gode idé, og på denne måten forhåpentligvis bidra det til at dette fisket blir enda mer populært.

– For første gang kan vi nå serieprodusere et vindu som de fleste kan ha råd til å kjøpe. Ikke bare vil en slik gjennomført produksjon gi en overkommelig pris, men selve vinduet er også vesentlig forbedret i forhold til de aller fleste hjemmesnekrede modellene som i dag brukes over det ganske land. For at flere skal forstå bruken, og for at bruksområdet skal kunne utvides i fremtiden, har vi også laget et nytt navn. Vi har kalt produktet vannkikkebrett, sier Alvestad til Hooked.

Voksende trend

Fordelene med et vindu når du er på fisketur er mange, men primært handler det om å fysisk se fisken en skal fiske etter.

– Resultatet blir omtrent som om en fluefisker bruker polaroidsolbriller for å fjerne refleksen fra vannoverflaten. Du ser lettere gjennom vannet, og derfor ser du også fisken og standplassene under vann. Fordelen med vinduet som du legger på overflaten, er at det alltid blir en flat overflate og dermed alltid forhold til å se ned der du legger det, sier Alvestad, og understreker samtidig at vinduet like godt kan brukes på dag som på natt.

– Om natten må en selvfølgelig ha en lyskilde, gjerne en hodelykt, i tillegg, slik at en i det hele tatt ser noe. Som mange allerede har oppdaget er veldig mange av de mest spennende fiskene våre nattaktive, og havet, spesielt de grunne områdene, våkner virkelig til liv når solen går ned. En helt ny og fiskbar verden åpner seg da for dem som har med seg et vindu, forklarer han.

Det nye vannkikkebrettet er ment for allmennheten, men det vil nok i første omgang appellere mest til de fiskerne som ønsker å flytte grenser og finne nye og mer utfordrende og visuelle metoder som kan gjøre sportsfiske enda mer spennende enn det allerede er.

– Jeg tenker da på de fiskerne som gjerne tar i bruk natten, de som vil se hva som gjør at fisken sluker agnet, de som på nært hold vil observere de intense sekundene når fisken finner agnet og hugger. Her er det snakk om et forbedret verktøy som er enda mer tilpasset den nye og voksende fisketrenden med vindusfiske, poengterer Alvestad.

Aluminium

Det nye vannkikkebrettet er laget av aluminium som er lakkert i matt svart. Det gjør det langt lettere enn de fleste av de hjemmelagde versjonene i massivt tre, og fargen gir minimalt gjenskinn fra hodelykter eller solen.

– Aluminiumen er også brettet øverst, slik at det er lett å bære brettet i den kanten. I tillegg er det påmonterte stangholdere, laget i det samme lette materiale. Selve vinduet er av herdet glass som tåler det meste, du kan nærmest slå på det med stor kraft med hammer uten at det tar skade. Glasset er lett og langt klarere og mer gjennomsiktig en et pleksiglass, som vanligvis er brukt i tungevindu. Det herdede glasset tåler også langt mer når det kommer til riper og slitasje og holder sikten godt etter lang tids bruk, sier Alvestad til Hooked.

Hele konstruksjonen er rustfri, og veier bare seks kilo. Vannkikkebrettet er altså produsert i Norge, koster 1499 kroner og er på lager hos Sør-Tre i Søgne.

Vindu brukes vanligvis under vading om natten med hodelykt som lyskilde, men Alvestad har selv hatt enda bedre uttelling med kikkfiske fra båt.

– Med et flytende fartøy er du mye mer mobil og kan fiske av plass etter plass, også steder du ikke kommer til fra land. Problemet har i den forbindelse alltid vært været, da det er ikke altfor mange dager i året hvor det er helt havblikk og sikten er god nok til å se gjennom overflaten med eller uten lys. Nå har Frank og jeg løst det problemet også med et vannkikkebrett du kan montere på båten eller fartøyet ditt. Med et slikt vannkikkebrett for båt vil du ikke lengre være avhengig av havblikk for å kikkfiske når du er på sjøen, forklarer han.

Det store vannkikkebrettet for båt er laget av samme materialer som det standard vannkikkebrettet, men har større dimensjon. Det har også høyere kanter på det, slik at det tåler mer sjø og sjøsprut.

– Det har ikke stangholdere på dette, men det er forsynt med to fester og to stag som du kobler til farkosten du fisker fra, sier Alvestad.

Det store vannkikkebrettet som egner seg spesielt godt for båt veier åtte kilo og koster 1999.

Under kan du se et par filmer av vannkikkebrettene i praktisk bruk:


Mer informasjon om vannkikkebrettet finner du på Asgeir Alvestad sin egen blogg og hos Sør-Tre.

Stine Åsebø (27) fra Eid i Sogn og Fjordane fikk mandag ettermiddag en bursdagsgave hun neppe kommer til å glemme med det første. Eller hva sier du til en spisskate på 8,81 kilo på flyndreutstyr?

Av: Endre Hopland

– Jeg er helt fersk som sportsfisker, så jeg var virkelig sjokkert da jeg fikk se den store fisken, sier Stine Åsebø til Hooked.

Mandag var hun på sjøen sammen med kjæresten André Røyset Rake og venneparet Kato André Bøe og May Liza Johansen. De er alle medlemmer av Nordfjord Hvafiskeklubb, og bruker det meste av fritiden sin med fiskestang i hendene. Denne mandagen var altså ikke noe unntak, og det var flyndrefiske i Strynebukta som stod på programmet.

– Vi fikk en del fisk, først en liten sandflyndre, og siden hvitting, hyse og knurr før det hugg skikkelig hos meg. Det var utrolig tungt, forteller Åsebø.

Sandflyndre Stien og MayL
May Liza Johansen og Stine Åsebø med en liten sandflyndre. (Foto: Privat)

– Litt av en kamp

Selv er Eid-jenta oppvokst med ferskvannsfiske, men etter at hun for et halvt års tid siden ble medlem av havfiskeklubben og oppdaget agnfiske i sjøen, er det dette som har fått prioriteten. Fisken hun dro opp på 27-årsdagen sin mandag har hun likevel aldri sett maken til.

– Jeg fisket med stangen til May Liza, en 12-20-punder rigget med flyndretakkel og egnet med makrell. Dette er utstyr beregnet på mindre fisk, så det ble litt av en kamp. Flere ganger fikk jeg fisken opp i sjøen før den snudde og dro med seg snøre til den var på bunnen igjen, forteller hun.

De andre tre i båten er alle mer erfarne fiskere enn Åsebø, og de konkluderte kjapt med at det måtte være en svær piggvar som hadde tatt agnet hennes.

– Jeg hørte at de snakket om piggvar, men jeg hadde mer enn nok med å holde fast i stangen og konsentrere meg om å ikke miste fisken, sier hun til Hooked.

– Perfekt bursdag

En stor piggvar var for så vidt bra og fornuftig tippet, da dette også er en brei og flat fisk som gir mye motstand i sjøen. Det ville også vært en mer sannsynlig fangst på 41 meters dyp og fine bunnsedimenter. Spisskaten er nemlig en dypvannsfisk som nesten utelukkende tas på flere hundre meters dyp. Dette gjør den til en art ikke veldig mange nordmenn har fått på stang. Det hender riktig nok at den dukker opp grunnere på utvalgte steder i landet vårt, men jevnt over er det meget spesielt å få spisskate på 41 meters dyp.

Men det var altså en spisskate som falt for makrellagnet til Åsebø denne mandagen, Med sine pene 8,81 kilo er det i tillegg det største eksemplaret av arten noen medlem av Nordfjord Havfiskeklubb noen gang har fått, og dermed også ny klubbrekord. At fisken tok agnet til en nyfrelst havfisker, på hennes egen fødselsdag, gjør bare historien enda artigere.

Spisskate Stine Åsebø
Stine Åsebø med spisskaten på 8,81 kilo. (Foto: Privat)

– Det ble en perfekt bursdag. Jeg hadde bare fått en fisk før skaten beit på, men det viser jo hvorfor det er så gøy å fiske. En kan ikke gi seg, for plutselig smeller det, sier Stine Åsebø til Hooked.

PS: Spisskaten ble sluppet tilbake der den kom fra etter fotografering og veiing, noe skatene tåler fint.

Svinger, giver, ekkoloddgiver, reciver, «dingsen i vannet». Kjært barn har mange navn.

Av: Erik Grimsøen

Når folk snakker om ekkolodd, snakker de som regel mest om den delen av utstyret som står inne i båten. Nå skal vi se på den andre delen av utstyret, nemlig ekkoloddgiveren og da spesielt Airmar TM150M.

Airmar TM150M

Ekkolodd og stereoanlegg har flere ting til felles. De handler begge om lyd, og består av forskjellige komponenter som må fungere sammen for at resultatet skal bli bra. I ekkoloddverdenen utgjør ekkoloddgiveren både høyttaler (når signalet sendes) og mikrofon (når signalet mottas tilbake). Det hjelper lite å ha en fantastisk forsterker i stua, hvis mikrofonen musikeren brukte var dårlig, eller hvis høyttalerne dine ikke henger med i svingene. På samme måte hjelper det bare litt å ha et fantastisk ekkolodd i båten, dersom ekkoloddgiveren ikke er av tilsvarende kvalitet. Ofte vil et godt ekkolodd fungere bedre med en billig ekkoloddgiver, enn et dårlig ekkolodd med den samme giveren, men det er først når alle deler er på linje med hverandre at man får full effekt av ekkoloddet. I testen av Elite 5 CHIRP skrev jeg at det ekkoloddet nok hadde fortjent en bedre ekkoloddgiver enn den som fulgte med, og det er (dessverre) ikke helt uvanlig. Dette blir vanligvis tydeligere desto dypere vann du skal ut på, men effekten er der også på grunt vann bare i mindre grad.

Merker og slikt

Airmar er markedsledende på ekkoloddgivere. Ekkoloddentusiasten kjenner sikkert til klassiske ekkoloddgivere fra Airmar som TM260, B60 og P66. Disse har gitt mang en sportsfisker et merkbart løft i ekkoloddprestanda i årevis, og har i mange tilfeller vært en nødvendighet for alle som vil se fisk med nogenlunde sikkerhet på dypere vann enn 20-30 meter. Felles for alle disse er at de er beregnet på å brukes med låst frekvens, 50 og 200 kHz. Med introduksjonen av CHIRP, ekklodd som sender og mottar på mange frekvenser samtidig, kom Airmar med givere spesielt beregnet for dette.

Alle de store ekkoloddmerkene har modeller som er kompatible med Airmars CHIRP-ekkoloddgivere. Her er noen eksempler, billigst øverst og dyrest nederst:

  • Garmin GPSMAPxs
  • Simrad NSS Evo2
  • Lowrance HDS Gen 3
  • Raymarine aSeries med CP470-modul
  • Humminbird ONIX med DS3000-modul
  • Furuno NavNet med DFF1-UHD-modul

Det er liten tvil om Garmin, Lowrance og Simrad har kommet lengst på CHIRP i prisklassen undertegnede typisk befinner seg i. Raymarine, Humminbird og Furuno har kun kompabilitet med Airmars CHIRP-givere på aller øverste prishylle, noe de må gjøre noe med hvis de skal henge med i markedet.

TM150M versus P66 med padlewheel

Har man et CHIRP-ekkolodd som er kompatibelt med Airmars tilsvarende ekkoloddgivere, får man flere fordeler over alternativene:

– Airmars CHIRP-givere har svært lav Q-faktor, som i praksis betyr at de er ekstremt følsomme.

– Du får overlegen målseperasjon, for eksempel evne til å vise enkeltfisk kontra en «sky» med fisk.

– CHIRP sender per definisjon mer energi ned i vannet enn en giver i låst puls med samme effekt (watt). Du når med andre ord dypere.

– Mer energi i vannet betyr også at man er mindre påvirket av enkelte typer støy.

– Du kan bruke en hvilken som helst enkeltfrekvens innenfor giverens frekvensspekter, og dermed spesialtilpasse til dagens fiske og forhold.

De rimeligere ekkoloddgiverne fra Lowrance, Raymarine og Garmin som kan CHIRPe vil ha noen av disse fordelene, men ikke alle og ikke i samme grad. Dog er prislappen en helt annen, så det skulle forsåvidt bare mangle.

Litt om frekvenser

Ekkoloddgivere beregnet på låst frekvens kan i de fleste tilfeller sende på minst to frekvenser. Disse frekvensene er typisk 50/200, 77/200 og 83/200 kHz og blir presentert på ekkoloddet ditt i hvert sitt bilde. CHIRP-givere sender altså på mange frekvenser samtidig, og slår dette sammen i ett bilde på ekkoloddskjermen din. Frekvensspekteret man kan benytte med CHIRP er stort, men i praksis kan man ikke bruke alle frekvenser samtidig, så spekteret deles opp i tre bolker.

  • High/ Høy CHIRP, typisk for å se fisk og struktur på grunnere vann enn 150 meter.
  • Medium CHIRP, typisk den gyldne middelvei.
  • Low/ Lav CHIRP, typisk der man skal nå ekstremt dypt på tusen meter eller mer og se fisk på mange hundre meters dyp.

Noen ekkoloddgivere kan bruke to av disse frekvensbåndene samtidig, og de tre siste alternativene på utstyrslisten lengre opp er nettopp beregnet på slike givere. Du kan for eksempel se både Høy og Lav CHIRP i hvert sitt skjermbilde, noe som kan være nyttig der man både vil se både detaljer (Høy) og ha vid konevinkel (Lav). Disse giverne og ekkoloddløsningene er dog såpass dyre at vi konsentrerer oss om de litt enklere alternativene i denne omgangen, med andre ord enkeltbånds-CHIRP hvor man har enten Høy, Medium eller Lav.

Airmars rimeligste alternativer for CHIRP er TM150M og B150M. Begge har det samme kjeramiske elementet og er 300W-givere, altså den samme innmaten, men de er beregnet på forskjellig montering. 300W høres kanskje lite ut, klassikeren P66 til halve prisen er tross alt 600W. Men det er andre faktorer som er vel så viktig ved valg av ekkolodd og ekkoloddgiver. Eksempler på dette er kvaliteten på det kjeramiske elementet inne i ekkoloddgiveren, og kvaliteten på huset som omgir elementet. En giver med lav effekt (W) men høy følsomhet kan utkonkurrere langt kraftigere givere. Samtidig vil CHIRP per definisjon sende mer energi ned i vannet enn en tilsvarende giver med låst puls, på grunn av at den opererer på langt flere frekvenser gjennom sitt frekvenssveip. Det er liten tvil om at TM150M viser fisk i vannsøylen langt bedre enn P66, noe skjermbildene lengre ned viser.

TM150M er beregnet på aktermontering (TM= Transom Mount). Jeg har en av disse selv, og skjermbildene lengre ned er alle tatt med denne ekkoloddgiveren som jeg har hatt et års tid. B150M er beregnet for gjennomgående montering (B= Bronze). Her sitter det kjeramiske elementet inne i et bronsehus, og du må altså skjære et hull i skroget på båten din for å montere en slik. Prismessig ligger begge to rundt 3.000-3.500,- Dette høres kanskje høyt ut, men er egentlig ganske rimelig når vi først begynner å snakke om ekkoloddgivere av en viss kvalitet.

Airmar B150M (foto; airmartechnology.com)

En liten advarsel rundt TM150M/ B150M er på sin plass: Skal du bruke en av disse mot Lowrance eller Simrad MÅ du kjøpe en giver som har riktig kontakt originalt. Du må IKKE kjøpe en av disse uten kontakt eller med kontakt beregnet på et annet merke og skjøte på kontakt som passer i din Lowrance/ Simrad. Årsaken er at TM150M/B150M til Lowrance/Simrad må ha et filter i mellom giveren og og kontakten som tilpasser impedansen. For øvrige CHIRP-givere fra Airmar gjelder ikke denne advarselen, der kan du skjøte på den kontakten som passer uten problemer. (Team Sciurus har et eksempel på hvordan man kan gjøre dette på sine nettsider.)

Nok teknikkprat, hva med praksis?.

La oss se hva man kan oppnå med et CHIRP-ekkolodd og en TM150M. I eksemplene under bruker jeg vekselvis Simrad NSS Evo2 og Lowrance HDS med Sonarhub-modul. Mine aldrende Lowrance HDS (Gen 1 og Gen 2) er ikke direkte kompatible med CHIRP, men med en SonarHub-modul i mellom de og ekkoloddgiveren kan også de benytte CHIRP.

Lowrance/ Simrad Sonarhub

Vi begynner i saltvann. Her kjører jeg ut over en kant i Oslofjorden og som du ser blir det dramatisk dypere her. Rett utenfor kanten står det mye fisk, fordelt på tre lag. Det første laget med fisk er på 5-10 meters dyp, det neste på 50-70 meter og så er det et tredje lag med større enkeltfisk på 90+ meters dyp. På bildet har jeg zoomet inn på 44-80 meter, noe som øker den relative oppløsningen betydelig. Vi ser agnfisk og noen større utslag som sannsynligvis er torsk eller sei.

Sild og rovfisk
Sild og rovfisk

På grunn av følsomheten klarer TM150M å fange opp temperaturskiller (sprangsjikt) og andre lagvise delinger i vannsøylen. Markert med en rød firkant på bildet under ser du et tydelig skille mellom overflatevannet ned til cirka 5 meter, og vannet under som holder en annen temperatur og saltholdighet. Ikke overraskende er agnfisken rett under dette skillet.

Sprangsjikt
Sprangsjikt

Følsomheten fanger også opp fisk i store deler av vannsøylen. Min erfaring med TM150M tilsier at den viser fisk godt ned til litt over 100 meters dyp i saltvann. På bildet under ser du en enorm stim med agnfisk på 25-50 meters dyp, og et større utslag ned mot bunnen på drøye 100 meter.

 

Uten zoom
Uten zoom

Ved å zoome inn bedrer vi oppløsningen, og ser returekkoet over bunnen godt. Om skjermbildet under viser en stor fisk, og skyggeekoet av denne, eller en stor fisk med flere mindre under, er ikke godt å si. Men fisk er det definitivt.

Med zoom
Med zoom

Men det er på litt grunnere vann TM150M virkelig skinner, selv over store dybder. Zoomfunksjonen er nyttig også på litt mer begrensede dybder, og kombinert med CHIRP gir det en imponerende oppløsning.

Mer småfisk
Småfisk

Ved å sette dybdeskalaen på ekkoloddet manuelt, øker du den relative oppløsningen dramatisk på alle ekkolodd. Med andre ord blir mengden vann som skal vises mindre i forhold til skjermens størrelse enn når man ser på hele vannsøylen. Ser du på agnfisken på bildet tre hakk opp (det som viser dybde på 108 meter) ser du bare en grøt med agnfisk. På bildet under er dybdeskalaen endret så vi bare ser denne grøten, og med CHIRP kommer da den enkelte fisk i stimen tydelig frem.

Tyri HDS 5 TM150M 20.04 (8)
Mer småfisk

Nå var det ingen retureekko på skjermbildet over som var større fisk, men blant småfisken dukker det opp overraskelser. Ved trolling handler bruken av ekkolodd mye om å finne områdene med mye agnfisk, for der finnes som regel predatorene også. Ørreten på bildet under var intet unntak.

4780 gram Tyrifjordørret

Skjermbildene over viser med all tydelighet store mengder med agnfisk. Sammenlikner vi disse bildene med hva en god giver for låst frekvens kan gjøre, bør forskjellen være klar og tydelig for de fleste. Skjermbildet under er med Airmar P66 og tatt samme dag og omtrent samme sted som bildene over. (Streken på tvers av skjermen på 10 meters dyp er dypriggloddet mitt.)

Airmar P66
Airmar P66

Det er ingen tvil om at også P66 viser store mengder agnfisk, men man må ha høyere gain enn TM150M og vi får mer støy i skjermbildet. Oppløsningen er også dårligere, P66 skiller ikke så godt på enkeltfiskene i stimen som TM150M. Det er et poeng at forskjellene i bildekvaliteten ikke bare handler om CHIRP. P66 har en Q-faktor på 24 ved 50 kHz og 30 ved 200 kHz, mens TM150M har en Q-faktor på bare 2 i snitt gjennom sitt frekvenssveip fra 85 til 145 kHz med utstyret jeg brukte. Sagt på en annen måte betyr dette at TM150M også vil være mer følsom i låst frekvens, feks 105 kHz, enn P66.

P66 har konevinkler på 45 grader ved 50 kHz og 11 grader ved 200 kHz, TM150M sveiper fra 17 til 26 grader. Ser du på skjermbildet over, vil du set at 50 kHz-delen til høyre viser mye bedre «buer» enn 200 kHz til venstre, dette er nettopp på grunn av forskjellen i konevinkler. En bredere konevinkel vil med andre ord lettere vise fisk som buer, mens en smalere konevinkel veldig fort tegner fisk som klumper.

Vi fortsetter med litt grunnere vann, men hopper fra Tyrifjordens ferskvann tilbake til Oslofjordens saltvann og torsk. Oslofjorden er et langt tøffere sted for en ekkoloddgiver enn Tyrifjorden, både på grunn av saltvannet og på grunn av at Oslofjorden typisk har mye ferskvann i de øverste meterne av vannsøylen.

Torsk
Torsk

Bildet over viser torsk som står rett nedenfor en kant og lurer. Bildet under viser en massiv sildestim fra bunnen på 27 meter og opp mot 15 meter. Over sildestimen ser man jagende torsk, i form av streker som tegnes på kryss og tvers av skjermen mens jeg driver sakte avgårde. Du kan så vidt se jiggen min på vei ned omtrent ved 5-tallet ved dybdeskalaen.

Sild mot bunnen og torsk på jakt
Sild mot bunnen og torsk på jakt

Torsken var bitevillig nok den, fisk på 2-6 kilo. Dessverre stiller ikke en god ekkoloddgiver med garanti om bitevillig fisk, men å finne fisken gjør den garantert.

Enda et praktisk eksempel, tilbake i Tyrifjorden. Målet er røye og metoden er vertikalfiske med jigg. På skjermbildet under bruker jeg zoomfunksjonen, for å fokusere på det som skjer nærmere bunnen enn overflaten. Øverst i bildet ser du «grønn guffe» som er en stim med små krøkle på 4-5-6 centimeter. Her har jeg skrudd ned følsomheten på ekkoloddet endel, fordi mengden krøkle kan gjøre det vanskelig å følge jiggens bevegelser på ekkoloddet. Markert med sirkler ser du korte perioder der jeg holder jiggen nesten i ro, ellers beveger jeg den mye opp og ned i vannsøylen for å trigge røyene som du ser mot bunnen. De orange pilene viser røyer, den ene tok jiggen med en smell.

Røy jakter krøkle, jeg jakter røya
Røye jakter krøkle, jeg jakter røya

Røya som tok var ikke enorm, men ekkoloddet har ingen problemer med å vise disse selv med lav gain.

Gevinsten, vertikalrøye

Jiggen var nødvendigvis enda mindre enn røya, bare 5-6 centimeter og med 15 grams skalle. Å spore en såpass liten og lett jigg på 20-40 meters dyp er i seg selv imponerende. Å klare det på lav følsomhet sier noe om at potensialet er der for å spore små mål også på større dyp.

Røyejiggen

Vi beveger oss inn på skikkelig grunt vann. Mange har en ide om at dyre ekkoloddgivere ikke har noe for seg på grunt vann, noe de har delvis rett i. Du ser nødvendigvis ikke mer fisk med en TM150M på 10 meters dyp, enn med en ekkoloddgiver med låst frekvens og et brukbart ekkolodd. Men du ser utvilsomt fisken bedre, siden du kan ha samme (eller høyere) følsomhet/ gain med mindre støy fra luftbobler etc på skjermen din.

På grunna, saltvann
På grunna, saltvann

Begge bildene over og under er med TM150M, men bildet over er fra Oslofjorden og CHIRP, bildet under er fra Tyrifjorden og TM150M i låst frekvens 105 kHz. Jeg har her brukt en av frekvensene i giverens frekvenssveip, noe som altså er en av fordelene med CHIRP. Du har ikke bare en eller to frekvenser til rådighet, du har en hel haug og kan eksperimentere deg frem til hva som passer deg og ditt fiske.

På grunna i freskvann
På grunna i freskvann

Ulemper? 

Pris er helt klart en ulempe, men kommer naturligvis an på hva du sammenlikner med. Dette er utstyr som koster endel penger, særlig for de som er vant til å bruke standardgiverne i pakkeløsninger, mens det er mer «normalt» prisnivå for brukere som har brukt Airmar sine givere tidligere. Når giveren alene koster fra 3.000,- har vi opplagt mistet endel potensielle brukere på veien allerede der. I praksis ser vi på en totalkostnad fra 10.000,- og oppover for både ekkolodd og ekkoloddgiver. Utstyret jeg har brukt på skjermbildene lengre opp i artikkelen, vil med giver koste fra ca 15.000,- Da har du riktignok ikke bare et særdeles bra ekkolodd, du har også en meget bra kartplotter og fulle nettverksmuligheter mot ting som VHF, WIFI, AIS, radar, ekstra skjerm, stereoanlegg, motordata og så videre.

Både TM150M og B150M kan ha en tendens til å miste bunnkontakten i plan, eller i hvertfall få så store svekkelser av signalstyrken at bunnlinjen tegnes utydelig på ekkoloddskjermen. Dette blir særlig tydelig når man kjører over større dyp, siden dybde i seg selv svekker signalet. Min erfaring er at TM150M får problemer i plan over større dybder enn 100 meter, men dette vil variere fra båtskrog til båtskrog avhengig av skrogets form og montering av ekkoloddgiveren. Dette kan altså ikke sees på som en fasit, men jeg har justert nok på min TM150M til å påstå at problemet er reelt. Er man avhengig av gode skjermbilder når båten er i plan, kan man vurdere å kombinere disse giverne med en giver man vet fungerer godt i plan, eller bevege seg enda en prisklasse opp til Airmars CHIRP-givere som ikke har denne utfordringen. Eksempler på dette kan være B75 eller B175 som er kraftigere CHIRP-givere enn TM150M/B150M. Vil du ha en aktermontert giver kan de helt nye TM160C-M eller TM185C være gode alternativer. (Vær obs på at disse er så nye at det finnes svært lite informasjon om de, de har ikke kommet på markedet i Norge enda.) Jeg kombinerer min TM150M med en Airmar P66 og har topp prestanda i hele båtens fartsregister med de giverne til sammen.

TM150M/ B150M har relativt vid konevinkel. Som for andre CHIRP-givere varierer konevinkelen gjennom frekvenssveipet, og for disse to varierer det fra 17 til 26 grader. Dette er ideelt når man ser etter fisk i vannsøylen, men ikke fult så ideelt dersom målet er å se bunnstruktur. Så leter du etter vrak, bør du se på givere med smalere konevinkel, selv om du kan tilpasse konevinkelen ved å velge en bestemt enkeltfrekvens.

En annen ulempe med ekkoloddgivere med vid konevinkel, er at desto lengre fra senter av signalet (loddrett under giveren) signalet beveger seg, desto svakere blir retursignalet (ekkoet) som kommer tilbake. Denne effekten forsterkes desto dypere det er, så en giver med vid konevinkel får med andre ord en drastisk svekkelse av både oppløsing og effekt etterhvert som dybden øker.

CHIRP er følsomme greier når det kommer til å bruke flere ekkolodgivere samtidig. Dersom jeg skal bruke både TM150M og skannende ekkolodd som downscan og sidescan samtidig får jeg endel støy på begge, en slags crosstalk, til tross for svært forskjellige frekvenser. Dette løses ved å øke støyfilteret til «medium» på mine Lowrance HDS, men helt ideelt er det ikke. På skjermbildet under ser du forskjellen på støyfilteret av, kontra støyfilteret på medium med TM150M og structurescan i drift samtidig.

Forstyrrelser fra Structurescann

 Konklusjon

Etter ca 300 timers bruk av TM150M er to ting sikkert, jeg går aldri tilbake til ekkolodd med låst frekvens og jeg går aldri ned på ekkoloddgiverens kvalitet i min båt. Sånn sett er TM150M en vinner og ett flott innsteg til kvalitetsbilder på ekkoloddet, men det er en klar svakhet at den sliter såpass mye i plan.

Kombinasjonen lav effekt og vid konevinkel gir TM150M/ B150M et mer begrenset bruksområde enn sine dyrere søsken B75 og B175. Siden det meste av mitt fiske handler om hva som skjer i de øverste 100 meterne eller så av vannsøylen, passer den fint til mitt fiske, men fisker du primært dypere enn dette bør du sannsyligvis gå opp litt på giveren.

Fluefiskeren og musikeren Andres Rafael Diaz har vært på Island med fluestengene. Slikt blir det storfisk av. Ta en kikk på denne filmsnutten fra Sagaøya og la deg inspirere. Diaz sitt fiske følger du ellers på mittstillevann.no. (Video: Mittstillevann.no /// Diaz)

Etter halvannen måned med ufrivillig nedetid, har NM i i sportsfiske nå byttet sideleverandør. Konkurransesidene fungerer nå bedre enn tidligere, og det er i aller høyeste grad game on.

Av: Endre Hopland

Som de aller fleste av deltakerne i NM i sportsfiske nok har fått med seg, har NM- og konkurransesidene vært nede en stund. Problemet ligger hos sideleverandøren vi har brukt de siste årene, og helt siden systemet gikk i svart tidlig i april, har vi kontinuerlig purret på disse om fortgang i prosessen. Dette har vært helt håpløst.

Den første tiden fikk vi noen sporadiske svar på våre henvendelser, men da det ble svart på helt andre ting enn det vi faktisk spurte om, ble vi ikke særlig mye klokere. Til slutt fant vi ut at nok var nok, og endret toneleiet fra mild til streng, med klar beskjed om at dette var noe som hastet. Da sluttet de helt å svare, og det har de fremdeles ikke gjort. Dermed er det blitt gjort drastiske tiltak.

NM-konkurransene har fra denne uken av byttet sideleverandør, og samtidig gjort om på noen av funksjonene som konkurransesidene har brukt. Blant annet er bildeopplastingsfunksjonen ny og vi har en server som er mye raskere enn den gamle. Denne har også lavere responstid og takler mye mer trafikk enn den gamle. Den enormt komplekse koden som sidene består av kjører også langt bedre og raskere nå enn før, så vi har stor tro på at dette er noe alle vil være tjent med. Inntil videre finner du NM-sidene under en ny url, nemlig http://w259567-www.fnweb.no/nmsportsfiske/2015, men den gamle url-en skal også sende deg direkte til fungerende adresse.

Reint praktisk er det nå bare å melde inn fisk igjen, inkludert fisk du har fått i løpet av nedetiden. Siden koden er hardkodet med en innmeldingsfrist på tre uker, må dessverre alle som melder inn fisk tatt i løpet av nedetiden (minus de tre siste ukene) oppgi dagens dato som fangstdato. I kommentarfeltet skriver du den reelle fangstdatoen, og så fikser vi dette manuelt. Blir ikke dette gjort kan vi dessverre ikke godkjenne fisken. Husk også å forminske bildene til maksimalt 1024×768 piksler.

Alt om NM-konkurransene finner du ellers her (trykk på linkene, ikke bildene).

Vi beklager på det sterkeste alt tullet nedetiden har ført med seg, og håper folk ikke har tatt skrekken av den grunn. Nå satser vi på stille vann, smertefri seiling og mye stangbøy i tiden fremover. Skitt fiske!

Alle som har sett en tarpon på nært hold vet at dette er en meget spesiell fisk. Tar du en kikk på denne fantastiske filmen fra GetAway Tours, skjønner du også hvor fantastisk det er å kroke et eksemplar av disse kjempefiskene.

Asgeir Alvestad og Martin K. Ellingsen fra Pure Fishing var i mars på sin faste tur til Cuba sammen med likesinnede fiskegalninger. Det ble en fantastisk reise med et makelaust fiske. Her kan du lese om de mest spektakulære fangstene på turen, mens de filmatiske høydepunktene ser du i spilleren i toppen av denne saken. Filmen er i sin helhet skutt med et Water Wolf-kamera, og redigeringen er gjort av Bernt Nor. Enjoy!

Første gang det var en bil som hovedpremie i Jølster Aurefest i Sogn og Fjordane var helt tilbake i 1958. Lørdag 13. juni ligger det en Volvo V40 CrossCountry i konkurransepotten.

Av: Endre Hopland

Jølster Aurefest har rike tradisjoner, og den folkelige ørretfiskekonkurransen i det fantastiske Jølstravatnet har altså en førstepremie få fiskekonkurranser i verden kan matche. Tidligere år har hovedpremien gått til den fiskeren som samlet sett har fått mest fisk i løpet av konkurransedagen, men i år har arrangørene forandret reglene, slik at de aller fleste som får fisk skal ha mulighet til å stikke av med Volvoen.

– Vi har en ny konkurranseform i år, der det gjelder å komme nærmest mulig en forhåndstrekt idealvekt på mellom 100 og 699 gram. Det betyr i praksis at dersom du får fisk, så er du med i kampen om bilen, melder arrangørene på sine egne nettsider.

Første gang Jølster Aurefest ble arrangert var altså i 1958. Den gangen var det bilrasjonering i Norge, og IFA P-70-en som var hovedpremien, var virkelig en gevinst som hang høyt. Hele 1000 fiskere var i aksjon langs Jølstravatnet i løpet av konkurransen, og ytterligere 4000-5000 publikummere fulgte det hele fra tilskuerplass.

Jølstravatnet er Nord-Europas rikeste ørretvann. I 2013 ble det fisket opp 18 tonn med Jølstraørret. Mange turister, både norske og utanlandske, kommer til Jølster for å prøve fiskelykken, men det er også et stort næringsfiske i vannet. Noe av fisken blir foredlet til rakørret og solgt i gourmetbutikker i Norge.

– Her finnes også storørret. Den største vi vet om som er fisket på stang ble tatt av Sverre Amundsen i påsken 1996. 12,1 kilo veide den. I tillegg fikk en trolig ganske storøyd Anders Ripe een sværing på 15,5 kilo på garn 10. oktober 1973, kunne prosjektleder Tom Farsund opplyse overfor Hooked i forkant av fjorårets konkurranse.

I fjor var det Torgeir Pettersen som vant Volvoen under Jølster Aurefest. Premien, som har en verdi på over 600 000 kroner, måtte ifølge vinneren selv trolig selges. Han hadde nemlig nettopp kjøpt seg ny bil. Kanskje blir det du som vinner i år? Påmeldingsskjema til konkurransen finner du i alle fall her, og vi kan vel alle være enige om at det finnes verre måter å starte ferien på enn med å vinne seg en bil? I verste fall får du deg bare en dag med fiske i naturskjønne omgivelser, og det er jo ikke den verste straffen, det heller…

 

13. mai 2015:

Det ble en ganske lang kjøretur for relativt lite fiske onsdag i forrige uke, men nattens siste fisk trumfet både kilometerstand og nattesøvn.

Vi har et par veldig spennende fiskeplasser inne i fjordene våre her i vest, og noen av disse er til og med tilgjengelig selv uten båt. Dette er slike plasser der en aldri med sikkerhet vet hva som kan komme til å ta agnet en serverer. Den store artsrikdommen på disse utvalgte plassene gir fisket her en helt ny dimensjon, og en kan i praksis få kule ting her til alle døgnets tider, uansett vær, vind og årstid.

La gå, de nevnte plassene kan være utrolig kjipe. Det har seg nemlig slik at når det ikke er noen aktivitet her, så er det virkelig ingenting som skjer. Da får en ikke engang hvitting, sypiker, krabber eller for den saks skyld sjøstjerner. Det har blitt en del økter med urørt agn på disse plassene opp gjennom årene, men alle disse er raskt glemt de gangene plassene faktisk leverer.

Onsdag i forrige uke var det egentlig rødspetter som var målet. Disse er det en del av her inne, og de blir store også. Likevel er det langt mellom hver gang de er bitevillige. Av en eller annen grunn er det rett før det blir mørkt som er den beste tiden for spettefisket her, så jeg var seint av sted denne gangen. Klokken var faktisk nesten 22.00 før alle de fire agnene var i sjøen, men det var innafor, det. En time med fiske før mørket senker seg er ofte nok.

Hysefiske 2
Mørket senker seg over fisker og stenger.

Siden jeg kom så seint i gang, egnet jeg to stenger med sirkelkroker og makrellstrimler, mens to stenger ble rigget med langskaftede J-kroker og egnet med reke og blåskjell. Spettene spiser både fisk, reker og skjell, men erfaringsmessig er det blåskjell og reke som funker best her inne, sammen med røyestrimler. Røye hadde jeg dessverre ikke tilgjengelig, så da ble det de to førstnevnte i kombinasjon.

Fiskeagnene ble primært kastet ut med tanke på piggskate, kveite, lysing eller i et skikkelig tilfelle av griseflaks, kanskje en småflekket rødhai som ikke har fått med seg at det har blitt vår. Alle disse artene er tatt her ved flere anledninger, men denne kvelden og natten var det ingen av de som ville være med på leken. Det ville derimot hysene, men først etter at et par andre agntyver hadde meldt sin tilstedeværelse. Det runnet nemlig på begge stengene med fiskeagn nokså med det samme, og begge fiskene havnet også på land.

Nå er selvsagt ikke en liten lange og en halvkilos sandflyndre noe å ta på vei over, men det er alltid viktig å komme i gang. Siden fiskene bare kom fra 15 meters dyp, tålte de også turen opp på tørt land godt, og svømte fint tilbake etter avkroking. Nye agn ble tredd og surret på krokene, og snart fisket jeg med fire agn igjen.

Rødspettene uteble dessverre denne kvelden, og da det etter hvert ble helt mørkt, mistet jeg også troen på alt som heter flatt. Plassen er likevel interessant med tanke på det nevnte artsmangfoldet her, så det var ikke noen vits å gi seg ennå. Snart hylte det da også i en nappvarsler igjen, og ikke lenge etter kunne en kiloshyse landes uten nevneverdig dramatikk.

Den neste timen var det hyser det skulle handle om. Mye smånapping utgjorde hoveddelen av programmet, men ytterligere to småhyser ble også hengende. Jevnt over er hysene her inne mest irriterende, nettopp fordi de vanligvis er små. Noen drusere finnes likevel inne blant småfisken, og det var i aller høyeste grad en slik en som fant makrellstrimmelen min like før midnatt.

På dette tidspunktet hadde mye småfisk vært borte og dradd i agnene en stund, og nappvarslerne hadde pepet i rykk og napp ganske lenge. Rett før vi gikk inn i et nytt døgn hylte det derimot skikkelig til på høyreflanken, og det ble aldri nødvendig å sveive kroken fast i fiskekjeften. Jeg trengte bare å stoppe spolen på snellen, så kroket fisken seg selv. Og her var det snakk om skikkelig fisk.

Jeg tenkte umiddelbart på småkveit,e da det blir tatt en del av disse her i løpet av et år. Fisken oppførte seg derimot ikke spesielt flatt, og jeg skjønte derfor snart at det måtte være en hyse eller en lysing. Begge disse gir god motstand på grunt vann, og her var det definitivt motstand å spore. Kampen ble hard, men nokså kort, og snart kunne jeg føre en svær hyse inn i håven.

Jeg har fått noen store hyser opp gjennom årene, men persen på 5,5 kilo regnet jeg egentlig med skulle bli stående lenge. Denne fisken så likevel større ut, både hva lengde og BMI gjelder. Den hadde riktignok litt å gå på når det kom til hengebuk, men det var likevel skikkelig god tyngde i håven på vei opp fra fjæresteinene. På vekten ble også mine mistanker bekreftet.

Jeg må innrømme at jeg ble litt paff da sifrene 5700 lyste mot meg fra displayet, og fisken ble veid ytterligere tre ganger, bare for å være sikker. Electro Samsonen var likevel enig med seg selv hver gang, og 5700 gram ble stående. Dette er specimen med 1,7 kilos margin, og det er nokså solid på en såpass vanlig og relativt liten fisk som hyse.

Hysefiske 1
Hyse på 5700 gram er solid fra land.

Resten av natten skjedde det ikke stort. Et solid run som ikke resulterte i noe i 01.00-tiden var faktisk det eneste som er verd å nevne. Jeg pakket sammen en halvtime senere, for jeg var egentlig mer enn fornøyd. Hyser kan nemlig være morsomme de, bare de er store nok. Gode er de forresten også, spesielt når de er tilsatt hvitløk og chorizo, og kvernet sammen til fiskekarbonader…

Hysefiske 4
Hysekarbonader med hvitløk og chorizo.

Hooked i sosiale medier

16,499VennerLik
272FølgereFølg
518FølgereFølg
902AbonnenterAbonner

Populært